Forsker: Vi trenger et brudd med de tradisjonelle leksene – og et nytt navn
Der blir for mye repetisjon og for lite praktisk anvendelse når skolene gir elevene den leksehjelpen og faglige fordypningen de skal ha i henhold til læreplanen. Det sier en dansk forsker som undersøker skolenes leksehjelp.
Annette Søndergaard Gregersen er ph.d. og lektor ved den danske profesjonshøgskolen UCCs lærerutdanning. Sammen med tre andre forskere har hun observert leksehjelp og faglig fordypning ved fire forskjellige skoler. Og her opplever hun at skolenes avsatte tid ikke blir brukt optimalt, skriver folkeskolen.dk.
– Jeg savner å se fordypningsdelen. Men det er ikke skolenes skyld. Det handler om hvordan vi alle ser på lekser. Det gjelder både regjeringen, lærere, elevene og kanskje spesielt foreldrene. Vi anser lekser som treningsøvelser, og jo flere, desto bedre, forteller Annette Søndergaard Gregersen.
– Ofte hører jeg lærere som klager over at elevene ikke får gjort oppgavene de har bedt dem gjøre hjemme. Andre forteller at når de ikke gir lekser, så klager foreldrene på det. Alle er enige om at lekser er nødvendige, men nesten ingen diskuterer hva vi får ut av å gi dem lekser, sier hun.
– Skrot ordet lekser
I det innledende litteratursøket oppdaget forskerne at lekser som begrep er et oversett forskningsområde. Generelt betraktes lekser som noe positivt, og derfor problematiseres ikke begrepet i litteraturen.
– I et canadisk forskningsprosjekt fant man ut at dersom lekser skal øke elevenes faglige prestasjoner, så må man engasjere elevene i aktiv læring og få dem til å reflektere over egen læring. Annette Søndergaard Gregersen skulle gjerne ønske at skolene gikk helt bort fra å snakke om lekser.
– I forskergruppen har vi snakket mye om vi kunne finne et annet ord enn lekser, fordi det er beheftet med noe negativt. Vi skal ha funnet nye løsninger. Det er riktig fint å trene og øve, men vi skal også sørge for at elevene får brukt det, sier hun.
