– Skriveoppgaver bør ikke gis som hjemmelekse

Myran er rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Hun mener skriveoppgaver bidrar lite til læring dersom de ikke er godt forberedt og blir fulgt opp på en god måte.

Og her tenker hun ikke bare på skriving i norskfaget her, men også skriveoppgaver innenfor for eksempel samfunnsfag og naturfag.

– Det er særlig er de yngste elevene som trenger tett oppfølging, men jeg mener likevel at det å skrive på skolen og ikke hjemme, er et prinsipp som gjelder for hele skoleløpet. Også mange elever på høyere trinn synes det er vanskelig å strukturere gode tekster uten støtte og veiledning. Det fører til at de mister motet, men for noen elever vil nok god oppstarthjelp på skolen kunne føre til at de ønsker å ferdigstille teksten sin i fred og ro hjemme.

– Mener du rett og slett at man aldri skal skrive hjemme?

– Deler av skrivearbeidet kan gis som hjemmelekser dersom dette inngår i en større sammenheng, og altså ikke bare blir lekser for leksenes skyld. Man kan for eksempel tenke seg at eleven gjør deler av forberedelsesarbeidet hjemme: samler informasjon, lager en skisse eller notater, skriver en begynnelse, starte tenkearbeidet i forbindelse med skrivingen, refleksjonsskriving og læringslogg osv. Men hjemmet kan også fungere som et sted der eleven kan ta med den ferdige teksten for å dele opplevelsen: Se hva jeg har skrevet på skolen! Foreldrene kan lese og snakke om teksten.

– Er du mot lekser generelt?

– Jeg er ikke generelt mot lekser. Jeg mener for eksempel at leselekser innenfor elevens mestringsnivå er en nødvendighet hvis elevene skal klare å bli gode lesere. Lekser skal ikke være for krevende, de skal ikke ta for lang tid, og det kan gjerne være repetisjon av kjent stoff. Skriving er derimot hardt arbeid som har ulike faser, der man er avhengig av vurdering og oppfølging underveis, og ikke minst: skriving tar tid.

For at eleven skal utvikle seg som skrivere er det helt nødvendig at skolen legger til rette for at eleven får bruke skriving som redskap for læring, men de skal også bruke skriving for å synliggjøre kunnskap I faget. Hvordan man skriver en god fagtekst må læres. Vi kan ikke og skal ikke overlate skriveopplæringen til hjemmet. Det bidrar til å reprodusere sosiale forskjeller fordi muligheten for god støtte hjemme er så ulik. Skriving er kognitivt krevende, og det et viktig at lærerne som profesjonelle på området er sitt 　ansvar bevisst. Og skal vi nå intensjonen om tilpasset opplæring og prinsippene for vurdering for læring, må læreren være tett på elevene gjennom hele skriveforløpet.