Elevene i fjerde klasse får hjelp til leksene. Fra v.: Inger Bente Løvfall, William Bjørnstad (10) og rektor Kjartan Navarsete. Foto: Wenche Schjønberg
Ved denne skolen er leksehjelp byttet ut med skolelekser
Elevene på fjerde til og med sjuende trinn ved Møhlenpris skole i Bergen kan gjøre leksene på skolen, i sitt eget klasserom og med kontaktlæreren til stede for å bistå dem.
Møhlenpris skole i Bergen går nye veier for å gjennomføre ambisjonen om at elevene skal få et mest mulig likt leksetilbud. Elevene gjør leksene på skolen, dermed er det så å si slutt på at leksene må gjøres hjemme.
– Målet er at disse elevene skal få et mest mulig likeverdig tilbud og muligheten til å oppleve motivasjon og mestring ved at de får det til. Det gjør de fordi de får hjelp der og da, når de står fast, sier rektor Kjartan Navarsete til Utdanning.
Ukeplan
Leksetilbudet er lagt til to skoletimer rett etter skoleslutt mandager og onsdager. Tilbudet skiller seg fra ordinær leksehjelp fordi det gis i elevens eget klasserom og styres av kontaktlærer som kjenner hver enkelt elev, elevens styrker og svakheter.
Foreldrene kan velge at eleven gjør lekser hjemme, sier avdelingsleder for 4.-7. trinn, Inger Bente Løvfall.
Lekser
- Opplæringsloven eller privatskoleloven har ingen direkte hjemmel for å gi lekser. Skolene er derfor ikke pålagt å gi elevene hjemmelekser.
- De fleste skoler velger likevel å gi elevene lekser. Skolen kan imidlertid organisere opplæringen uten hjemmearbeid hvis opplæringen er lagt opp slik at eleven når opplæringsmålene.
- Lekser kan ha en viktig funksjon i skole-hjem-samarbeidet. Lekser gir foreldrene en mulighet til å delta i elevenes opplæring. Foreldre har ansvaret for at barna gjør leksene hjemme, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme.
- Etter opplærings-lovens paragraf 13-7a har kommunen plikt til å ha tilbud om gratis leksehjelp.
- Bergen kommune har valgt å tilby leksehjelp på 5. – 7. trinn.
- Møhlenpris har utvidet til også 4. trinn, og til at kontaktlærer styrer leksehjelpen.
Kilder: Utdanningsdirektoratet og Møhlenpris skoles eget regelverk
– Vi har fortsatt ukeplan, og det er fortsatt viktig at foreldrene følger med på hva eleven gjør på skolen gjennom ukeplanen. Noen foreldre velger hjemmelekser fordi de vil beholde kontrollen over leksene. Det er helt i orden. For svært mange er det fint at leksene gjøres på skolen, fordi vi da kan følge med på at elevene mestrer. Vårt læringsmål bygger på å gi mestringsfølelse, da er lærings-utbyttet størst, sier Løvfall.
Hun viser til skoleforsker Thomas Nordahls lekseforskning.
Kjent stoff
I en kronikk i Hamar Arbeiderblad 13. august 2012 viser Nordahl for eksempel til at lekser skal bidra til at eleven føler mestring. Han skriver at lekser derfor bør gis fra «lærestoff eller ting som er gjennomgått av læreren på skolen. Hvis ikke vil mange elever få bekreftet at jeg er en elev som ikke kan og ikke mestrer.
Her er det en utfordring ved ukeplaner som brukes av mange skoler. Mange elever ønsker å bli raskt ferdig med disse planene, og dermed vil de gjøre lekser eller hjemmearbeid på lærestoff som ikke er gjennomgått på skolen. Dette vil lett føre til at elever gjør feil og ikke får et tilfredsstillende læringsutbytte.».
– Dette forsøker vi å unngå ved at leksene kan gjøres på skolen. Da kan læreren følge med på at leksene bygger på det som allerede er gjennomgått, sier Navarsete.
Ikke for læreren
Lekser er ikke for læreren, mener både rektoren og avdelingslederen for 4. til 7. trinn.
– Det kan likevel virke som om både elever og foreldre tror det. Vi ønsker ikke å gi elevene så mye lekser at de ikke kan leke og delta i fritidsaktiviteter. Lekser skal heller ikke være et stadig konflikttema i hjemmene, men dersom eleven ikke gjør dem i timene som er satt av til lekser, må leksene tas med hjem. Alle lekser på ukeplanen skal gjøres, sier Navarsete.
– Er det en risiko for at elevene gjør mye mindre når de blir ferdige med leksene på skolen, og dermed lærer mindre når de ikke bruker ettermiddager og kvelder på skolearbeid?
– Jo, det vil det selvsagt alltid være. Vi oppfordrer elevene til også å gjøre skolearbeid hjemme i perioder. Pugging og forberedelser til prøver må fortsatt tas hjemme. En del større oppgaver, som skriftlige oppgaver, egner seg også best som hjemmearbeid. Det går ikke an å rekke alt i de fire timene som ukentlig er satt av til lekser etter skoletid, sier Navarsete.
Lang prosess
Ved Møhlenpris skole har man vært igjennom en lang prosess for å bedre leksearbeidet. Forrige skoleår fikk skolen bevilget penger til pedagoger til leksehjelpen, men fant ut at det ikke var nok for å nå målet om at alle skulle få et best mulig utbytte av leksene.
– Elevene satt da i ett eller to rom. Det var over 30 elever i hvert rom, på tvers av trinnene. Gode pedagoger drev arbeidet, men de kjente ikke hver enkelt elev. Da vi i stedet bestemte oss for å prøve leksehjelp i klasserommene med kontaktlærer, ble resultatet mye bedre, sier Løvfall.
Tom Georg Bu er kontaktlærer for 6. trinn. Til Utdanning sier han at han både ser fordeler og ulemper med ordningen med skolelekser.
– Jeg har likevel landet på at det er en god og rettferdig ordning fordi elevene får tilpasset leksene etter sitt nivå, og rett hjelp til rett tid når de står fast. Det at det settes av to skoletimer til å komme igjennom ukeplanen, gjør det også mer rettferdig. Vi vet jo at noen gjør leksene raskt hjemme, mens andre sliter i timevis. Det er i hvert fall ikke motiverende, sier han.
Lesing
For 1.-3. trinn har skolen landet på at lekser i hovedsak skal være lesing.
– Dette gjør vi fordi vi mener at lesing er en grunnleggende ferdighet som er en forutsetning for å mestre livet og for å tilegne seg kunnskap, sier Navarsete.
– Gjøres disse leksene også på skolen?
– Nei, lesingen skal skje hjemme, og vi veileder foreldrene i hvordan de best kan legge til rette for lesingen, sier Navarsete.
Elevene på 2. til 3. trinn får noen matematikk- eller skriveoppgaver ved behov som lekse med hjem. Møhlenpris prioriterer imidlertid arbeidet med å fremme leseferdighetene hos de minste elevene.