Trond Nilsen, leder i Skolelederforbundet i Oslo, var skarpest i kritikken av omorganiseringsprosessen i Utdanningsetaten. Manglende styringssignaler, altfor lite medvirkning og mangelfull informasjon fra etatsledelsen i omorganiseringsprosessen var noe av det han tok opp.
Skolelederforbundet er også misfornøyde med at de ble nektet innsyn i og innflytelse på ansettelsesprosessene i administrasjonen. De har bedt om innsyn, men fått avslag. Likevel bekreftet Nilsen at Skolelederforbundet etter hvert har fått til en bedre dialog både med etatsdirektøren og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).
Også blant skolelederne i Utdanningsforbundet er det misnøye, sa Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo under høringen.
– Flere av våre skoleledere har uttrykt manglende tillit til omorganiseringsprosessen og til etaten generelt. De opplever at det har oppstått et tomrom sammenlignet med hvordan det var før. Det betyr at skolelederne må være tettere på strategiutviklingen i Utdanningsetaten framover for at omorganiseringen skal lykkes, sa hun.
Andersen la til at prosessen har vært for introvert og at den nå i større grad må involvere ledere og lærere. Samtidig opplever hun at kritikken som er blitt fremmet er tatt tak i og at arbeidet er på rett vei, blant annet gjennom ulike arbeidsgrupper.
Både byråd Thorkildsen og direktør i Utdanningsetaten Marte Gerhardsen tok selvkritikk på at de har involvert skolelederne for lite underveis i omorganiseringen. Men det krasse leserinnlegget fra Trond Nilsen og innlegget fra seks medlemmer i Skolelederforbundet, førte dialogen over i et annet spor.
Riktig og nødvendig å endre
Derimot er lærermedlemmene i Utdanningsforbundet positive til omorganiseringen.
– Vi mener det har vært både riktig og nødvendig med en organisasjonsgjennomgang på bakgrunn av arbeidsmiljøundersøkelsen og konsulentrapporten fra PWC som kom i 2018 og 2019. Rapporten fra PWC slo fast at Utdanningsetaten er byråkratisk med ansatte som føler seg kontrollert. Det ble rapportert om for mye detaljstyring og for lite handlingsrom. Og i tillegg manglende samarbeid på tvers av avdelingene, samt elementer av fryktkultur. Det i seg selv gir grunn til en organisasjonsgjennomgang i en etat som ikke har endret seg vesentlig på 18 år, sa Andersen.
– Målsettingen og intensjonen om en mindre toppstyrt organisasjon med mer handlingsrom for den enkelte medarbeider og styrket beslutningsmyndighet til profesjonsfellesskapene på skolene er bra. Og med gode støttefunksjoner i utdanningsadministrasjonen vil det gi det beste utgangspunktet for god skoleutvikling.
Hun la til at den nye læreplanens overordnede del vektlegger å gi lærerne mulighet til å utøve sitt profesjonelle skjønn, samt at lærerkollegiet må ha en sentral rolle i profesjonaliseringsprosesser.
– Det betyr en etat som i mindre grad styrer skolen ovenfra, men der skolene profesjonaliseres innenfra. Byrådets og utdanningsdirektørens viktigste oppgave er å legge til rette for det. Etter vår oppfatning er vi ikke i mål, men på rett vei. Vi har vært utålmodige, kritiske og urolige. Særlig mener vi at kommunikasjonen ut i organisasjonen har vært for dårlig, at skolelederne har vært for løst tilkoblet og at gjennomgangen av støttesystemenes plassering har kommet for sent i gang, sa hun.
En mer lyttende etat
Andersen mener Utdanningsetaten er blitt en mer lyttende etat og at organisasjonene blir behandlet som verdifulle medspillere.
– Våre medlemmer ønsker arbeidet med tillitsbasert styring og ledelse av Utdanningsetaten velkommen. For vi har i mange år etterlyst faglig tillit til lærere og ledere og større involvering når beslutninger tas, ikke minst beslutninger som direkte påvirker undervisningen.
Hun sa også at ingen av Utdanningsforbundets medlemmer verken blant skoleledere, lærere eller i utdanningsadministrasjonen har gitt uttrykk for at de ønsker en reversering av omorganiseringsprosessen. Ingen vil tilbake til slik det var. Andersen mener det viktigste med omorganiseringen er at Utdanningsetaten får til å samvirke til det beste for elever og ansatte.
Samtidig har pandemien vanskeliggjort omorganiseringsprosessen.
– Arbeidet vil ta tid, og det smerter. I en slik situasjon er det viktig med miljøskapende tiltak for de ansatte. For vi har måttet bruke mye tid og krefter på å omstille oss i en vanskelig og ekstraordinær situasjon. Og de ansatte i administrasjonen i Utdanningsetaten har stort sett sittet på hjemmekontor og det at ting kanskje ikke har vært helt strømlinjeformet, kan tilskrives det, sa hun.
Kritisk til lønnsøkningene
Om de administrative lønnstilleggene som ble gitt høsten 2020, sa Andersen at det er bred enighet om at omfanget av og størrelsen på disse ikke var bra.
– Mine medlemmer reagerte sterkt og relaterte til et moderat lønnsoppgjør for offentlig ansatte. Jeg er derfor fornøyd med at jeg raskt tok kontakt med Utdanningsetaten for å få til en annen praksis knyttet til lønnsfastsettelsen. Nå er en ny praksis vedtatt som vil gi et mer åpenhet og forhåpentlig hindre at vi kommer i en lignende situasjon igjen.
– Når det gjelder ansettelsen av divisjonsdirektører, ble bestemmelsene i hovedavtalen fulgt. Det var de to største arbeidstakerorganisasjonene som deltok på vegne av de ansatte. Og det er viktig å være klar over at arbeidstakerrepresentantene som deltar i intervjuene, ikke gjør det på vegne av egen organisasjon eller egne medlemmer, men representerer arbeidstakersiden. Rollen er å ivareta likebehandling av søkere, sa hun.
– Jeg opplevde prosessen som både ryddig og profesjonelt gjennomført. Det var også omforente innstillinger, sa Andersen.
Har kjeklet om representasjon
En viktig grunn til misnøyen blant de mindre fagforeningene er at kun de største er representert i medbestemmelsesutvalget. Det er Oslo kommunes overenskomst som styrer hvem som sitter i medbestemmelsesutvalget. Der sitter det fem representanter, som representerer alle arbeidstakere.
Organisasjoner som ikke er med i utvalget, kan komme med sine innspill som formidles i møtene. Andersen forklarte at innflytelse for de små gjøres ved at man deltar i de åpne formøtene og i de åpne medbestemmelsesmøtene. Der har organisasjonene deltatt i ulik grad. Men det er ikke slik at noen er utestengt eller at man må krangle seg til en plass, understreket hun.
I en kommentar til at medlemmer i Læringsmiljøteamet har sluttet eller søkt permisjon, sa hun at det først og fremst er et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Samtidig sa hun at det er uheldig at et team som så mange har fått god hjelp av, og som har hatt stor legitimitet i skolen, slutter. Nå er hun glad for at en ny leder er på plass fra 1. desember 2020 og at nye veiledere er på vei til å bli ansatt, slik at skolene igjen kan bruke dem i arbeidet med læringsmiljøet på sin skole.
SL heier på ny ledelse
– Vi er glade for at det ble satt i gang en omorganiseringsprosess i Utdanningsetaten. Tidligere har det vært uklarheter rundt kommunikasjonen, for mye detaljstyring og manglende åpenhet, sa Roger Vinje, fylkesleder i Skolenes landsforbund (SL).
Han la til at SL er blitt løpende orientert om omorganiseringsprosessen gjennom medbestemmelsesutvalget, at de følger med på Utdanningsetatens intranett og på epost.
– Men det å bli orientert, er ikke det samme som å være delaktig. For da det ble snakk om å flytte rundt på personer i administrasjonen, var vi opptatt av at det var avklart hvilken rolle organisasjonene skulle spille. Vi ville at det skulle bli minst mulig stress for de som skulle innplasseres. Og det mener jeg vi fikk til på en god måte, sa han.
Derfor sluttet Læringsmiljøteamet
Vinje var samtidig opptatt av at det har vært mye uro knyttet til organiseringen av støttesystemene. Det mener han er en viktig årsak til at Læringsmiljøteamet forsvant ut.
– Vi ble informert om at problemer skulle håndteres av direktørene for grunnskoler og videregående skoler, det som tidligere var områdedirektører. Men omorganiseringen av pedagogisk–psykologisk tjeneste (PPT) dro ut i tid og manglende informasjon skapte mye usikkerhet, sa han.
Men i februar 2020 sluttet både medbestemmelsesutvalget og PPT seg til det forslaget som ble presentert. Vi mener vi hadde en god dialog og fikk til medvirkning. Så ble det utsettelse i påvente av at prosjektet «Et trygt og godt læringsmiljø» skulle fullføres. Deretter skulle det komme et nytt forslag til organiseringen av støttesystemene. Samtidig ble det sagt at det hastet.
– Dette er forhistorien til at hele Læringsmiljøteamet valgte å slutte eller søke permisjon. Etter det sendte vi flere henvendelser, men svarene lot vente på seg. Vi er kjent med at koronapandemien er en viktig grunn til det. Samtidig mener vi at omorganiseringen så langt ikke har gitt oss en mindre administrasjon, påpekte han.
Suger ut oksygenet
Øystein Hageberg fra Lektorlaget var opptatt av at innholdet i de regelmessige møtene mellom skolens ledelse og skoledirektørene skal som før dreie seg om oppfølging av skolenes resultater, læringsmiljø og ellers sikre at det er opprettet forsvarlige systemer på skolene.
– Vi ser også at Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i sin kommunikasjon med Utdanningsetaten er opptatt av at kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Det er bra, men vi er redde for at lovens krav blir overoppfylt. Vi har ikke mottatt noen signaler om at trykket på lærerne i klasserommet, overvåking av arbeidet og rapportering om avvik er blitt mindre, sa han.
– Dette må bli tema i fellesskapet skoledirektørene skal jobbe i, for det kan være dette som suger oksygenet ut av klasserommet, noe som kan gå på bekostning av å forbedre elevenes læring og trivsel. Her er det et potensial for å realisere vyene om tillitsbasert ledelse. Dette berører også styringsdialogen mellom etat og byråd, sa Hageberg.
Tillit er et nøkkelbegrep
Våre medlemmer er de som sitter tettest på prosessen både ute på skolene, men også i Utdanningsetaten, sa skolelederforbundets fylkesleder Trond Nilsen.
– Osloskolens ledere vil være et profesjonsfelleskap som leverer til det beste for byens barn, unge og familier. Vi vet inderlig godt at tilliten til oss henger sammen med det vil leverer. Derfor er vi opptatt av å bidra inn i diskusjonene om som som gir det beste og mest likeverdige tilbudet til elevene uavhengig av hvor de bor i byen. Et nøkkelbegrep som er nødvendig i enhver omorganisering er tillit, sa han.
– Jeg vil nevne tre faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre. De tre faktorene er faglig legitimitet, pålitelighet og det å se og anerkjenne menneskene du leder, sa han.
Høsten 2019 ble rektorene innkalt til et faglig møte på Felix konferansesenter i Oslo. Her ga de innspill til styrker og utviklingspunkter for utdanningsadministrasjonen. Men Nilsen mener han mangler en forklaring på hvorfor Utdanningsetaten omorganiseres.
– Når vi har spurt, får vi servert Jan Merok Paulsens forskning. Omorganiseringen har satt skoleeier mer eller mindre ut av funksjon i ett år og vår bekymring er at skoleeier ikke oppfyller sine lovmessige plikter. Det bekymrer oss at skoleeier har valgt å ansette en skoleeiergruppe som mangler skolefaglig kompetanse. Når etatsdirektørens forsøk på å komme bekymringen i møte er at det er «fake news», så er det ikke tillitsskapende.
– Det bekymrer også Skolelederforbundet at skoleeier er fraværende ved innføring av nytt læreplanverk i skolen, både med tanke på ledernes profesjonsfellesskap og kravet om å tilby et likeverdig opplæringstilbud, sa han.
Om mulighetene til en mer selvstendig skolelederrolle etter omorganiseringen sa han:
- Vi er ikke imot autonomi. Men i motsetning til Utdanningsforbundet vil vi at det skal være Osloskolen, ikke Oslos skoler. Vi vil at elevene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av om du bor på Stovner eller på Ullern. Det betyr at skolelederne og Utdanningsetaten må være omforent om en del standarder som skal være like overalt. Og det må sikres en kvalitativ oppfølging av hver enkelt skole. Det er ingen motsetning mellom tillit og autonomi. Vi kan ha begge deler, sa han.
