Elever på mellomtrinnet skal få bedre hjelp med lesing

Mer enn en av fem elever på 5.–7. trinn er på det laveste av de tre nivåene i leseferdigheter på de nasjonale prøvene. Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet «Engasjer» skal Lesesenteret i Stavanger og Bærum kommune i Viken finne ut hvordan elever på mellomtrinnet som strever med lesing, kan få best mulig hjelp.

– Vi ser at mye forskning er knytta til elever som sporer av tidlig i leseutviklingen sin, men vi mangler informasjon om hva vi kan gjøre på mellomtrinnet for å motvirke dette, sier Kari Kolbjørnsen Bjerke, enhetsleder for grunnskoleavdelingen i Bærum kommune.

Prosjektet starter i august og skal vare ut 2024.

– I den første fasen skal vi kartlegge hva skolene kan om dette temaet fra før. Vi skal samle inn informasjon fra lærere om hvilke kunnskaper de har om elever som sporer av i lesing. Vi kommer også til å bruke resultater fra nasjonale prøver for å vurdere hva elevene på dette trinnet forventes å mestre. Et annet viktig område å kartlegge er hvor stor rolle motivasjon spiller for elevene som strever med å lese, sier Bjerke.

Undervisningsopplegg for alle lærere

I den neste fasen skal fem lærere få satt av tid tilsvarende 20 prosent stilling for å være med på å utarbeide undervisningsopplegg for elever på mellomtrinnet, i samarbeid med forskerne fra Lesesenteret.

– Disse undervisningsoppleggene skal prøves ut av skolene og deretter lagres i en ressursbank på nettet, slik at lærere over hele Norge kan benytte seg av dem, sier Kari Kolbjørnsen Bjerke, som understreker at de fleste lærere ikke stiller med blanke ark når det gjelder å hjelpe elever på mellomtrinnet med lesinga.

Færre elever leser dårlig

– Mange lærere klarer å hjelpe disse elevene til å komme videre. Men til tross for at det finnes mange undervisningsopplegg, er det er gjort lite forskning på hva som er en god praksis for denne gruppa, sier Kari Kolbjørnsen Bjerke.

Lærernes kunnskap og elevenes framgang

Professor Oddny Judith Solheim ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger er prosjektleder for Engasjer. Hun sier at det finnes internasjonal forskning på hva elever på mellomtrinnet kan profittere på, men at denne kunnskapen har ikke helt funnet veien ut til klasserommene.

– Vi skal utarbeide tiltak som bygger på internasjonal forskning, men som er tilpasset norsk språk og den norske skolehverdagen, sier Solheim.

Hun opplyser at forskerne skal samarbeide tett med lærerne, og de skal også få elevenes perspektiver på hjelpen de får. Forskerne skal blant annet undersøke hvor mye kunnskap lærerne har om lesevansker og tiltak.

– Vi vil også se om det er sammenhenger mellom lærernes kunnskap og elevenes utvikling, for eksempel om framgangen er bedre for elever med lærere som har en spesiell type kunnskap, sier Oddny Judith Solheim.

Usikkerhet om hva som nytter

Forskerne skal også undersøke hva som kjennetegner elevgruppa som skårer på det laveste av tre nivåer på nasjonale prøver i lesing, og hvordan de responderer på hjelpetiltakene som de mottar.

– Vi vil finne ut hvor det butter imot for disse elevene. I tillegg vil vi se på hva lærere opplever som utfordrende ved å sette inn hjelpetiltak, sier Solheim.

– Det gjøres mye for å hjelpe de yngste elevene som strever med å knekke lesekoden. Men er det slik at det er få tiltak for elevene på mellomtrinnet?

– Det er mye usikkerhet blant lærerne om hvordan de skal hjelpe elevene på dette tidspunktet. Lærere uttrykker helt klart at de har for lite kunnskaper om hva de skal gjøre. Men det er også usikkerhet knyttet til hvordan man kan sette inn tiltak innenfor den ressursrammen man har.

– Hva kan dette skyldes?

– Det varierer mye hvor mye vekt de ulike lærerutdanningene legger på å undervise om lese- og skrivevansker. Men alle lærere har elever som sliter med lesing; det gjelder ikke bare spesialpedagoger. Derfor er dette noe som må løses innenfor klassens rammer, og som også handler om hvordan man kan jobbe best mulig for å fremme elevenes lesing i fag hvor leseopplæringen ikke står i forgrunnen, som samfunnsfag og matematikk.

Savner helheten i opplæringa

Oddny Judith Solheim har dessuten inntrykk av at tiltakene som settes inn, er for ensidige og ofte i stor grad knytta til avkoding av tekst.

– Men disse elevene har strevd med lesing hele veien, med mange nederlagsopplevelser. For å endre denne situasjonen, må man derfor favne mye bredere: Mestringstroen deres må styrkes, de må lære gode lesestrategier for ulike typer tekster, og de må få hjelp til å utvide ordforrådet. Arbeidet med leseopplæringen må med andre ord bli mer helhetlig, sier hun.