Språket i matematikkoppgaver kan villede guttene
Språket i en matematikkoppgave kan føre til at det er leseferdigheten som måles, og ikke matematikkferdig-hetene, mener forsker Frithjof Theens ved Umeå universitet.
Frithjof Theens har analysert språket i PISA-oppgaver i matematikk i forbindelse med sin doktorgradsavhandling ved Umeå universitet. Hans konklusjon er at mange oppgaver har et unødvendig vanskelig eller komplisert språk, noe som kan føre til at det blir elevens lesekompetanse som avgjør hvor godt oppgaven blir løst. Og når det gjelder leseferdigheter, gjør jentene det bedre enn guttene.
Et av kjennetegnene ved tekstene i PISA-matematikkoppgavene er at de ofte er lengre tekster som kan være beskrivende, fortellende, forklarende og så videre. Forskning viser at jentene er flinkere til å lese slike tekster enn guttene. Til gjengjeld er guttene flinkere til å lese ikke-kontinuerlige tekster, som grafer, skjemaer, annonser og lignende – men slike tekster har ingen framtredende plass i PISAs matematikkoppgavetekster.
Theens peker også på at når oppgavene oversettes til flere språk kan gjøre at de kan bli mer komplisert på noen språk enn andre.
- Det var forskjeller i alvorlighetsgraden av PISA-data på svensk, engelsk og tysk. Noen av forskjellene kan for eksempel tilskrives ulik komplisert formulering i setninger i forskjellige språkversjoner. Andre språklige forskjeller som skjedde, som forskjeller i bruken av eiendeler og passiver, kunne imidlertid ikke knyttes til vanskelighetsforskjeller mellom språkversjonene, sier han til Umeå universitets hjemmesider.
De ferske PISA-resultatene som ble lagt frem i starten av desember i fjor viste at norske elever fremdeles ligger over OECD-snittet, men sammenlignet med 2015 presterer elevene svakere i lesing og naturfag.
Særlig sliter guttene med lesing. Hver fjerde gutt ligger under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning.
