Nasjonale prøver viser forskjell i leseferdigheter

Det viser resultatene av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på femte trinn, som ble publisert tirsdag.

Resultatene viser at det skiller fem såkalte skalapoeng mellom fylket med høyeste og fylket med laveste poeng i lesing og regning, og seks poeng i engelsk.

Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved både å ha færrest elever som presterer på det laveste mestringsnivået og ved å ha flest elever som presterer på det høyeste mestringsnivået i alle tre fagene.

Det samme mønsteret viste seg også da nasjonale prøver for 8.-klassingene ble lagt fram tidligere i november.

Akershus presterer også jevnt over høyt. Fylkene med de laveste prestasjonsnivåene er Nordland, og Nord-Trøndelag.

Sogn og Fjordane scorer høyt i regning, men har blant de laveste prestasjonene i lesing.

De store forskjellene fylkene imellom bekymrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Jeg håper at resultatene blir diskutert inngående både på administrativt og politisk nivå i kommunene. Nasjonale prøver setter skolekvalitet på dagsorden og kan være gode verktøy for kommuner for å vite hvor skoen trykker, sier Isaksen til NTB.

Når det gjelder resultater for de ti største kommunene, topper Oslo og Bærum, som begge ligger tre skalapoeng over det nasjonale snittet i alle tre fag, etterfulgt av Stavanger. Alle de største kommunene ligger tett på det nasjonale snittet.

Isaksen er særlig bekymret over at så mange som 7.000 gutter og 5.900 jenter presterer på det laveste nivået i lesing.

Finnmark, Sogn og Fjordane, Østfold og Nordland er fylkene med den største andelen elever på det laveste mestringsnivået i lesing.

Landet sett under ett viser at det er flere gutter enn jenter på det laveste mestringsnivået med 27 prosent av guttene mot 21 prosent av jentene.

– Å kunne lese og skrive er helt grunnleggende ferdigheter som alle trenger, og tidlig innsats er viktig, sier Isaksen.

Han poengterer at regjeringen i høst har lansert en ny språkstrategi, som mer systematisk skal sette språkarbeidet i barnehagene i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen. Strategien retter seg særlig mot minoritetsspråklige, elever med lese- og skrivevansker og gutter

(©NTB)