Innføringsfag i videregående. Er ikke det ungdomsskolen?

Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande varsler en reform i videregående opplæring. En av Grandes prioriteringer er å gjøre noe med det faktum at for mange elever begynner i videregående skole med for svake faglige forutsetninger. I 2013-kullet var det 11.383 elever som gikk ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. Av disse fullførte bare 30S prosent videregående i løpet av fem år.

Lied-utvalget ble satt ned av regjeringen for å se på strukturen i hele videregående opplæring. Utvalget foreslår en løsning på denne utfordringen, nemlig innføringsfag for elever som trenger det. Jeg tror det kan være en dårlig løsning av flere grunner.

Mer av det samme eller noe nytt?

Liedutvalget foreslår at det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for de som av ulike grunner ikke har gjennomført fag i ungdomsskolen. Disse elevene skal samtidig følge den ordinære undervisningen i fagene. Elever som ikke har bestått i disse fagene fra ungdomskolen skal altså få mer av det samme på videregående. Utvalget skriver selv at det er viktig at de som starter videregående opplæring skal starte noe nytt og få større valgmuligheter enn det de hadde i den obligatoriske grunnskolen. Det er vanskelig å se at elever skal kunne møte fagene «på en ny måte» på videregående om det er grunnleggende ferdigheter de mangler.

Det er dessuten få lærere i videregående skole som har kompetanse i å undervise grunnleggende i fag som for eksempel norsk eller matematikk. De fleste har en grad fra universitetet og en pedagogisk tilleggsutdanning som retter seg inn mot læreplanene fra videregående. Læreplanene for videregående er (langt fra) ikke tilpasset elever som ikke har grunnleggende ferdigheter på plass og som ikke har gjennomført grunnskolen med rimelige karakterer. For å drive innføringsfag må derfor fylkeskommunene måtte tilsette nye lærere med kompetanse i å undervise på lavere nivå. Dette vil ta ressurser fra den ordinære undervisningen. I tillegg vil kommunene måtte konkurrere med fylkeskommunene om denne arbeidskraften. Som vi kjenner til er det allerede lærermangel i kommunene. Lærere som underviser i de ordinære klassene, vil ha like store utfordringer med å tilpasse undervisningen til elevene som har innføringsfag.

Fagopplæringen dekker ikke behovene

Den videregående opplæringen har som hovedoppgave å kvalifisere elevene til et yrke eller til videre studier. Derfor er det viktig både for lærere og elever at det er det man faktisk bruker tiden på i videregående skole, ikke gjentakelse av det man burde lære i grunnskolen. Jeg mener det er kommunene som må ha hovedansvaret for å kvalifisere ungdommene til videregående opplæring.

Det samme utvalget skriver at det er viktig at det er et markant skille mellom ungdomsskolen og videregående. Det mener jeg er en god idé. I flere år nå har det vært en trend som likestiller hele det 13-årige løpet. Det har ført til at videregående skole har mistet noe av sitt særpreg og at den har blitt likere ungdomskolen. Dette melder både elever og lærere. Om elever skal oppleve en ny giv når de begynner på videregående må det de møter der være annerledes enn ungdomskolen.

Elevene blir ikke godt nok forberedt til videre studier

I de nye læreplanene som innføres fra høsten 2020, er dybdelæring et viktig begrep. Dybdelæring skal være det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at eleven reflekterer over egen læring og bruker det eleven har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Dette er ganske avansert læring og et godt eksempel på hva elevene som skal videre i studier, må kunne beherske. At elever skal nå et nivå tilsvarende det som forventes i videregående opplæring ved å få ett innføringsfag ekstra, er for meg ganske uforståelig. Det minner om et ønske om å få flere til å bestå uten å tenke på at elevene faktisk skal være kvalifiserte til å gå ut i lære i faget sitt eller begynne på jus eller statsvitenskap etter videregående. Det blir som å ta piller mot et benbrudd. DSet kan kanskje lindre, men det vil ikke kurere problemet. Det er nok ingen snarvei til å bli studieforberedt eller yrkesforberedt. Det tar tid, og for noen lengre tid enn for andre.

Vi må anerkjenne at det er en utfordring

Det er likevel viktig å anerkjenne utfordringen med at ikke alle elevene er kvalifiserte til videregående opplæring etter ungdomskolen. Ville et 11. år der elever kan få den støtten de trenger i de fagene de har strøket i, attraktive valgfag som kan gi mestring, arbeidstrening i kommunen og mer tid til å forberede seg ville være en bedre løsning? Det ansvaret må i så fall ligge hos kommunene. Da vil elevene oppleve det bruddet med ungdomsskolen som mange etterspør. Videregående vil kunne få en høyere status hos elevene. Det vil kanskje være mer motiverende å jobbe for en plass i videregående skole om du ikke er sikret en plass samme hvilken innsats du legger til grunn fra grunnskolen?

Et argument som blir brukt mot at elevene som ikke er kvalifiserte forblir kommunenes ansvar, er at de ikke får følge vennene sine og at de «stopper opp» i utdanningen. Der er jeg enig i Lied-utvalget, som skriver at det er naturlig at elever går i ulik takt. Elever i den alderen får gjerne nye venner når de begynner på videregående, og de skifter noen ganger miljø. Om man ikke begynner på videregående rett etter ungdomskolen, er det ikke sikkert at det får store sosiale konsekvenser. Det vil kanskje snarere oppleves som positivt. Jeg mener også det vil være bedre for elevene og ikke minst mer samfunnsøkonomisk, at elever møter til videregående opplæring fullt kvalifiserte.

Skal vi få til en reform, slik som kunnskaps- og integreringsministeren etterspør i videregående opplæring, må vi ha et tydelig skille mellom grunnskolen og den videregående opplæringen. Da må kommunene ta et større ansvar for å kvalifisere elevene til videregående opplæring. Og politikerne må rendyrke den videregående skoles opprinnelige funksjon, nemlig faglig forberedelse til yrkeslivet eller til videre studier.