Flere kvinner er lønnsvinneren i norske hjem

En stadig høyere andel kvinner tjener best i husholdninger som består av par, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2000 var andelen 18 prosent kvinner som hadde høyest samlet inntekt i en parhusholdning, det vil si at hun tjente mer enn ham. I 2015 har denne andelen økt til om lag 24 prosent, som betyr at nesten 1 av 4 kvinner tjener mer enn mannen i slike husholdninger.

Høyere utdanning forklarer mye

Jon Epland er seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå, der han arbeider med inntektsstatistikk.  

Han sier at en viktig forklaring på at kvinnene oftere enn før er den som har høyest samlet inntekt, er at stadig flere kvinner tar høyere utdanning.

– Trenden fortsetter jo videre med at det er stadig høyere andel kvinner som tar høyere utdanning. Hvordan vil utviklingen være videre når det gjelder hvem som tjener best i forholdet?

– Det er grunn til å tro at trenden vil fortsette, men samtidig har vi de siste tiårene hatt økt innvandring i landet. I flere innvandrergrupper er det mer tradisjonelle kjønnsroller hvor mannen er den som tjener best, så dette vil spille inn på utviklingen videre også, sier Epland til Utdanningsnytt.no.

Samtidig er andre nøkkeltall på lønnsutvikling ikke fullt så positive for likestillingen. I 2016 var heltidsansatte kvinners gjennomsnittlige månedslønn 87,5 prosent av menns gjennomsnittlige månedslønn. Og gjennomsnittsinntekten for menn var i 2015 530.100 kroner, mens den var 354.000 kroner for kvinner, viser tall fra SSB.

Likt i Danmark

Også i Danmark ser man en lignende trend med at kvinner er lønnsvinneren i forholdet. I 1990 hadde 22 prosent av kvinnene høyest disponibel inntekt i forholdet, mens andelen i 2015 var 31 prosent. Det viser nye tall som ble presentert tirsdag av Danmarks Statistik. I pressemeldingen om tallene peker Danmarks Statistik på at menns lønnsnivå er mer utsatt for endringer i økonomien.

Epland i SSB sier det samme om norske forhold.

– Vi ser at menns inntektsnivå generelt er mer utsatt for konjunkturer. Det vil si at når det er lavkonjunktur, vil det påvirke inntektene til enkelte yrkesgrupper der mannsandelen er høy, for eksempel innen bygg og anlegg, oljeindustrien osv., sier Epland.

Finnmark på topp, Rogaland på bunn

Tall fra SSBs artikkel i SSBs tidsskrift Samfunnsspeilet i 2009 viser også at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder hvor stor andel husholdninger som har kvinnen som «lønnsvinner». Finnmark rager høyest, der nesten 1 av 3 husholdninger har en kvinne som tjener mest samlet. Rogaland og Vest-Agder er på bunn, hvor rundt 1 av 6 husholdninger har kvinnen som hovedinntektstaker.

Epland sier det er grunn til å tro at forskjellene mellom fylkene fortsatt er gjeldende i 2017.

– Det kan nok være flere forklaringer her på forskjellene mellom fylkene. Men kanskje er den høye andelen menn sysselsatte i primærnæringene som fiske, landbruk og reindrift i Finnmark med på å forklare noe. Her vil vel inntektene ofte være lave. For Oslo sin del er det nok mange høyt utdannede kvinner som trekker opp inntektsnivået.

I Rogaland er nok hovedforklaringen at mennene tradisjonelt har hatt veldig høye lønnsinntekter, for eksempel fra oljeindustrien, og ikke det at kvinnene har spesielt lave inntekter, sier Epland.

– Dette kan nok også gjelde for Vest-Agder, i tillegg til at det er mindre vanlig med to yrkesaktive i parfamiliene i Agder-fylkene. Det er også i disse fylkene at andelen kontantstøttemottakere er høyest blant småbarnsfamiliene.

– Fortsatt kvinneforbannelse

Vigdis Lian er medlem av Norsk Kvinnesaksforenings arbeidsutvalg. Hun sier at det er positivt at det er en høyere andel husholdninger hvor det er kvinnen som tjener mest. Men hun sier at det fortsatt er mange andre lønnsstatistikker som ikke er hyggelig lesing i et likestillingsperspektiv.

– Det er fortsatt snakk om en «kvinneforbannelse», dvs. en 80/20-fordeling med tanke på inntekt, styrerepresentasjon og lederstillinger, sier Lian til Utdanningsnytt.no. 

– Hvilke konkrete tiltak eller eventuelle lovendringer kan gjøres for å få minske lønnsgapet mer, og jobbe mot 50 prosent husholdninger med kvinner som hovedinntektstaker på sikt?

– Det må fortsatt kjempes for lik lønn for likt arbeid, og å få flere kvinner inn i heltidsstillinger og flere kvinner inn i lederstillinger og styrer. Da er konkrete tiltak som lederutvikling og kompetanseheving i bedrifter nødvendig, i tillegg til kvotering og lovfestet fordeling av foreldrepermisjon. Det er viktig at foreldrepermisjonen ikke «privatiseres», slik vi ser at denne regjeringen tar til orde for, sier Lian.

Endringer i skolen

– Kvinner er i flertall i høyere utdanning, men det velges fortsatt ofte tradisjonelt når det gjelder hvilke utdanninger kvinner og menn tar. Er det noe som kan gjøres tidligere i utdanningsløpet, i barnehage og grunnskolen for å endre dette?

– Norge har fortsatt en kjønnsdelt barndom og et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det er bare å gå til en hvilken som helst barnehage eller skole og se på alle de små Frost-inspirerte prinsessene der. Vi må aktivt bygge ned kjønnsstereotypene. Holdningsarbeid kan ikke starte for tidlig. Jenter og gutter skal ha alle muligheter åpne, i lek og i undervisning, sier Lian.