Likestillingsloven fyller 40 år – hva nå?

I hele mitt liv har jeg tatt som en selvfølge at jeg skulle ta utdanning, få meg en jobb, bli leder om jeg ønsket det. Jeg har alltid hatt frihet til å bestemme over min egen kropp, både når det kommer til å skulle få barn, og hvem jeg vil være sammen med.

Etterhvert gjennom livet har jeg havnet I ulike situasjoner som har fått meg til å undre.

Som for eksempel da jeg som singel barnehagelærer skulle søke lån for å kjøpe egen leilighet, da fikk jeg høre fra den mannlige rådgiveren at jeg burde finne meg en mann først.

En gang tipset en fagforeningskollega meg om at det kunne være lurt å sende en av sine mannlige kollegaer, når de viktige avgjørelsene skulle tas i møte med arbeidsgiver. Jeg ble rasende på henne og tenkte at det går da ikke an, men erfaring siden har vist at det var en helt pragmatisk innstilling.

Dette og flere eksempler har vist meg at vi nok ikke er så likestilte som vi liker å tro.

Inkludering

Etter at jeg begynte å jobbe med likestilling i Utdanningsforbundet, har jeg fått bekreftet at det er ikke slik at vi alle opplever oss likestilt.

Jeg deltok i fjor på en konferanse i regi av MIRA-sentret. Der fortalte ressurssterke kvinner med innvandrerbakgrunn, med gode norsk kunnskaper og utdannelse, at det var vanskelig for dem å få en fast jobb. Mange gikk fra praksisplass til praksisplass.

Det mangler verken på lov eller politikk som skal hindre slike tilstander. Vi har også en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som skal sikre et inkluderende arbeidsliv. Ifølge denne skal arbeidsgivere rekruttere mangfoldig. Likevel sier Likestillings- og diskrimineringsombudet at det er 25 prosent mindre sjanse for at Aisha blir invitert til jobbintervju enn at Kari blir det.

I de siste årene har vi sett og hørt mange historier om unge kvinner som utsettes for sosial kontroll og som giftes bort mot sin vilje. Unge sterke kvinner som Sumaya Jirde Ali og Amal Aden blir forsøkt tiet til taushet med trusler og netthets.

Endre holdninger

Vårt første likestillingsombud, Eva Kolstad sa at Likestillingsloven først og fremst skulle være holdningsskapende. Er det slik fortsatt, og hvilke holdninger er det i så tilfelle vi trenger å endre?

På en generasjon gikk kvinner i Norge fra være hjemmearbeidende til å ta jobb utenfor hjemmet og opptjene lønn og pensjonsrettigheter. Store deler av den økonomiske veksten i Norge kommer fra denne omveltningen i kvinners arbeidsliv. Sterke selvstendige kvinner må fremdeles være målet. Da må vi også støtte opp om minoritetsspråklige kvinners rettigheter til å bruke sin stemme i samfunnsdebatten, til å ta del i arbeidslivet og foreningslivet.

Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon har et særlig ansvar i å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering. Våre medlemmer jobber daglig med barn, unge og voksne som skal møte lærere som fremmer likestilling og likeverd i sin profesjonsutøvelse.

Vi har tillitsvalgte på mange arbeidsplasser I kommuner og fylker som har stor påvirkningskraft på arbeidsgivere og politikere. Denne kraften må vi bruke. Jeg har blitt fortalt at det å fylle 40 år ikke er så skummelt og man blir mer vågal med alderen. Da er det vel på tide å ta noen nye grep for likestilling og mangfold!

• Ann Mari Milo Lorentzen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet