«Still krav og forvent god innsats på lik linje - uansett kjønn»

Menn er da absolutt like smarte, men som unge menn selv sier, de studerer ikke like godt og bryr seg mindre om karakterer. Hvorfor er det slik? Føler gutta tidlig i ung alder at samfunnet ikke har stor nok tro på dem?

Min tanke er; still krav og forvent god innsats på lik linje uansett kjønn fra småbarns alder, for vi trenger begge kjønn i de fleste yrker. Gutta er like gode og deres løsningsstrategier er viktig å ivareta i tillegg til jentenes. Men å løse opptaksproblemet ved å lage egen kvote blir å sy puter under armene på gutter og indirekte si «vi tror ikke dere greier å bli like gode/flinke som jentene».

Som barneskolelærer har jeg flere ganger i min karrière hørt uttrykk som «han er gutt», «gutter er litt mer urolige», «stakkars han må jo få lov til å gjøre det, han er gutt». Både foreldre og lærere har et slikt gutte syn. Jeg er kontaktlærer på 3. trinn med en stor overvekt av gutter 13/7. Vi har snakket rundt denne debatten omkring «gutte-kvote» og klar tale fra niåringene er; de er like smarte som jentene og synes det er urettferdig om de skulle fått det lettere på prøver, med lekser og oppgaveløsning.

I vårt læringsrom er alle likeverdige og det stilles like krav og forventninger til begge kjønn fordi jeg som lærer vet at lærings kapasiteten ikke er dårligere hos gutta, de er absolutt like smarte. Grunnen til at jentene gjør det bedre på skolen er kun innsatsen, så grepet for å heve innsatsen til gutta må starte tidlig i livet, vi voksne må stille krav til dem på lik linje som jentene.

Når vi anerkjenner og stiller forventninger tror jeg også barna etter hvert vil få gode arbeidsrutiner og stille krav til seg selv, uansett kjønn.