Ny karakterhverdag setter krav til lærerne

Kaja Mejlbo er ansvarlig redaktør i Utdanning

Ja til karakterer i barneskolen, sa Høyre og Frp i 2013. Hovedargumentet var at overgangen til ungdomsskolen ville bli mykere.Men protestene var mange - fra partiene lenger til venstre, fra lærere, Utdanningsforbundet og forskere.

En studie fra Universitetet i Bergen viste at karakterer gjorde at elevene ble opptatt av prestasjon i stedet for mestringsglede. Og ifølge forskerne var karaktersetting mest demotiverende for de svakeste elevene.

Tre år senere snudde Høyre med daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen. I den siste utgaven av Utdanning avslører nåværende minister i samme stol, partikollega Jan Tore Sanner, at han egentlig har vært motstander av karaktersetting i barneskolen siden 1993 (!!).

I skrivende stund sitter han i regjeringsforhandlinger med Frp, Venstre og Krf. Der er de tre mot en. Bare Frp vil ha tallvurdering på mellomtrinnet.  

Les også:  Karakterer i ungdomsskolen: Ja eller nei, Norsk Lektorlag?

Trenden er at stadig flere skoler demper bruken av karakterer. Utviklingen er musikk i manges ører, ikke minst hos Oslos skolebyråd.

Vi mener også det er en spennende og riktig endring. Men det er viktig å huske at fravær av karakterer også setter større krav til lærerne.

Les også: På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri 

Forskning fra både inn- og utland har vist svakheter ved tilbakemeldingskulturen i den norske skolen. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) skriver Kunnskapsdepartementet at tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært en mangelvare i grunnopplæringen».

En studie ved Høgskolen i Stord/Haugesund fra 2009 konkluderte med at det blir for mange innholdsløse tilbakemeldinger som «Kjempebra» og «Godt jobba». Så mange som 1/3 av tilbakemeldingene som blir gitt i en læringssituasjon viser seg faktisk å virke mot sin hensikt.

I elevundersøkelsen fra 2017 svarer dessuten 38 prosent av elevene at lærerne «aldri» eller bare i «få» eller «noen» fag snakker med dem om hva de må gjøre for å bli bedre. Undersøkelsen viser også elevene i ungdomsskolen og videregående skole mener de får færre og dårligere tilbakemeldinger enn elevene på mellomtrinnet.

Les også: Karakterer - en lærers dilemma 

Det er en utvikling lærerne må gjøre noe med. Nå har de fått det slik de vil. Da må de gi tilbake og det i form av faglige tilbakemeldinger, så gode og så jevnlige at elever og foresatte både forstår dem og kan bruke dem. Gjør de det kan det bli riktig så bra. Elever og foresatte som opplever at læreren ser akkurat dem, mindre stress og prestasjonsjag – ja, forhåpentligvis også mer læring. Det bør være et mål for 2019!