«Ikke rart at ledelsen sitter trygt»
Det hadde vært sunt for Utdanningsforbundet allerede på landsmøtet i november å skifte ut hele toppledelsen, og sørget for at det i sentralstyret kommer noen representanter som ikke har vært organisasjonstillitsvalgte de siste 4–8 årene.
På tross av at ledelsen viste manglende evne til å fange opp grasrotmedlemmenes meninger i forbindelse med forrige hovedoppgjør, ser det ut til at ledertroikaen sitter trygt i fire nye år.
En av årsakene blir presentert i landsmøtepapirene, nemlig hvordan valgordningen vår resulterer i en topptung landsmøtedelegasjonssammensetning. 92 % av delegatene er fra sentralstyre- eller fylkesstyrenivå. De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal velge den nye ledelsen.
Fra "Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15"
Vår nominasjons- og valgordning er et representasjonsdemokrati som gjør de organisasjonstillitsvalgte svært sterke i organisasjonen, og de som er øverst i hierarkiet aller sterkest og minst sårbare for opprør fra grasrota. Dette har klare fordeler ved at organisasjonen kan stå for ei linje over tid, og at politikken ikke forandres av kortvarige vindkast i en eller annen retning. Ulempen fikk vi se i 2014. Uten en svært bevisst holdning, kan ledelsen miste nødvendig kontakt med medlemmene nederst i organisasjonen. Det kan også være mulig for ledelsen å «glemme» dem de skal representere, fordi deres maktbase er andre organisasjonstillitsvalgte høyt oppe i Utdanningsforbundet.
Det er et faresignal når FAFO i sin rapport om Utdanningsforbundet: «Se og bli sett» oppsummerer med blant annet:
«Én av tre opplever at det ikke en noe poeng å delta i debatter fordi noen få på toppen bestemmer uansett. Dette et viktig signal fra medlemmene om at medlemsdemokratiet ikke fungerer optimalt.»
Dette funnet gjør det helt nødvendig at det blir satt i gang et arbeid med å se på medlemsdemokratiet i Utdanningsforbundet. Denne gjennomgangen må innebære en vurdering av nominasjons- og valgordningen vår.
For meg er det ulogisk, at de tre som feilet så fatalt i slutten av mai 2014, skal være de tre samme som skal lede arbeidet med å gjøre medlemsdemokratiet og den vertikale kommunikasjonen i Utdanningsforbundet bedre. Det ligger likevel foreløpig an til at det er slik det blir. De tre får sterke signaler fra sentralstyre- og fylkesstyrenivå om å fortsette, og det vil neppe komme opp motkandidater, med 92 % av landsmøtedelegatene fra disse nivåene i organisasjonen.
En av grunnene til dette ser vi i Akershus. Da fylkesårsmøtet skulle foreslå kandidater til toppledelse i Utdanningsforbundet, nektet årsmøtet å foreslå Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad på tross av at flere styremedlemmer ønsket det. Da fylkesstyret skulle nominere sine kandidater i høst, nominerte likevel fylkesstyret i Akershus dagens ledertroika, enstemmig. Det var de selvfølgelig i sin fulle rett til i vårt representasjonsdemokrati, men om det er riktig overfor dem de representerer, er et annet spørsmål.
Min mening er at det hadde vært sunt for Utdanningsforbundet allerede på landsmøtet i 2015 å skifte ut hele eller deler av toppledelsen, og sørget for at det i sentralstyret kommer noen representanter som ikke har vært organisasjonstillitsvalgte de siste 4–8 årene. Så kan arbeidet med å se på medlemsdemokrati og vertikal kommunikasjon få hjelp av øyne som ikke er for mye farget av dagens strukturer eller hendelsene i 2014. Jeg tror det ville vært mer i tråd med det vanlige medlemmets ønske, enn å gjenvelge sittende ledelse. Men, det er nesten mot fysiske lover, at det kan skje med årets delegatsammensetning på landsmøtet.
- Asle Jahren er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Ullensaker. Han står på lista til valgkomiteen som eneste utfordrer til den sittende ledelsen, og han er nominert som medlem og varamedlem til sentralstyret.
