Ludvigsen-utvalget ønsker tynnere læreplan
Mer dybde og mindre bredde i skolen, det er hovedkonklusjonen til Ludvigsen-utvalget. Utvalget vil ha færre kompetansemål og færre særinteresser inn i skolen.
– Vi vil ha en faggjennomgang og en fagfornyelse i skolen , sier utvalgsleder Sten Ludvigsen. I to år har han ledet arbeidet med å finne ut hvordan framtidas skole skal se ut og i dag ble utredningen «Fremtidens skole» presentert. Hovedkonklusjonen til utvalget er mer dybde og mindre bredde i skolen.
– Vi anbefaler skolen å ha færre kompetansemål i læreplanen, og å bruke mer tid til å gå i dybden på et tema, sier Ludvigsen. Anbefalingen er basert på utviklingstrekk i samfunnet, forskningsrapporter og dialog med utvalgte skoler.
Må lære å lære
Utvalget mener at de sentrale fagene som matematikk, samfunnsfag og språk må fornyes. I tillegg må det jobbes mer med etikk, og med praktiske og estetiske fag.
– Det er lenge siden skolens innhold ble fornyet, og elevene vil møte nye utfordringer som de skal være rustet til å møte, sier Ludvigsen. Klimautfordringer, flerkulturelle samfunn, folkehelse og livsmestring er temaer utvalget vil ha inn i flere fag.
– Det er viktig at elevene får en bedre grunnopplæring. De må ikke bli overlesset, men få mer dybdelæring. Lærer man noe godt, utvikler man samtidig evnen til å lære andre ting, sier Ludvigsen. Utvalget har sett på lærernes rolle og arbeidsmetode, og mener samarbeid i kollegiet og forskningsbasert praksis blir viktig i framtida.
– Vi ønsker en langsiktig satsing på lærerne, sier Ludvigsen.
Les også: Ludvigsen-utvalget frykter ikke endringstrøtte lærere.
Positiv kunnskapsminister
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror det er bred enighet om en del av tingene utvalget peker på, som å utvikle læreplaner som henger bedre sammen enn i dag.
– En annen ting er å få mer dybdelæring fremfor overflatelæring, sier Røe Isaksen til Utdanning. Rapporten tar utgangspunkt i at skolen har et bredt oppdrag som den skal oppfylle.
– Samtidig må det ikke bli så bredt og uhåndterbart at det er umulig for skolene og lærerne å forholde seg til, sier Røe Isaksen. Han er svært skeptisk til forslagene fra enkelte politikere om egne fag for ting som kritisk tenkning.
– Vi må være veldig varsomme med å tenke at fordi noe ser fint ut på papiret, vil det automatisk fungere ute i skolene. Et eksempel er digitale ferdigheter, som er den av de grunnleggende ferdighetene som har vært mest vanskelig for skolene å få grep om, sier Røe Isaksen.