I dag sendte regjeringen et forslag på høring om en helt ny nasjonal norm om bemanning i barnehager.
Nå vil regjeringen sikre at det minst skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år. Regjeringen vil også ha flere barnehagelærere i barnehagen, og foreslår at det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.
Dagens regelverk stiller ikke krav til hvor mange barn det kan være per ansatt, og i dag er minstekravet én pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14-18 barn over tre år.
– Vi vil at flere av de ansatte skal være barnehagelærere. De er faglige eksperter på å få barna våre til å leke, utvikle seg og trives, og nøkkelen til å få til en god barnehage. Barnehagen er del av utdanningsløpet, og tidlig innsats starter allerede her, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding torsdag. Regjeringen vil også skjerpe kravet om andel barnehagelærere til 43 prosent, i stedet for 33 prosent, som kravet er i dag.
– Velkommen etter, sier Arbeiderpartiets (Ap) Hege Haukeland Liadal til Utdanning, og legger til at Arbeiderpartiet lenge har hatt et ønske om 50 prosent ansatte med fagkompetanse. Liadal er medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Skuffet over regjeringen
Liadal er skuffet over at regjeringen ikke sender ut høringsforslag om krav om 50 prosent barnehagelærere blant ansatte i barnehagen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Utdanning at regjeringen ønsker å skjerpe pedagognormen ytterligere, men at dette må ses i sammenheng med tilgangen på barnehagelærere og de årlige budsjettprosessene.
Arbeiderpartiets Liadal sier også at de ønsker flere faggrupper inn i barnehagene.
– Det er på høy tid å få på plass høyere pedagogtetthet i barnehagene. Det handler om at barna skal bli best mulig ivaretatt i hverdagen sin, sier Liadal.
– Vi ønsker også å få inn flere barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev, faggrupper med kompetanse innenfor mat og ernæring, og vil se på sammensettingen av de ulike faggruppene, sier hun.
Et spørsmål om penger
– Hvordan vil dere få dette gjennomført, målt i kroner og øre gjennom bevilgninger, Liadal?
– Vi overlater ikke til kommunene selv og finne ut hvordan de skal løse det, men vi vil stille krav til at pengene blir brukt på flere pedagoger, sier Liadal.
– Er det snakk om å øremerke midlene? Det er jo flere eksempler på at midler som gis over rammetilskudd ikke nødvendigvis blir brukt på den måten politikere ønsker at det skal brukes på?
– Det vil være en fordelingsnøkkel som gjør at kommunene får betalt for det å få følge opp økningen blant barnehagelærere, sier Liadal.
Hun sier også at Arbeiderpartiet vil innskrenke mulighetene for å få dispensasjon fra å ha nok barnehagelærere i barnehagen.
– Det finnes jo flere steder i landet hvor det kan være utfordrende å få nok kvalifisert personell, hva skal disse barnehageeierne dermed gjøre?
– Det vil fortsatt være mulig å ha ikke-kvalifisert personell i kortere perioder, men det bør bli vanskeligere å gjøre det over flere år, sier Liadal.
Kunnskapsminister Røe Isaksen sier at bemanningsnormen allerede er finansiert fordi de kommunale barnehagene allerede i gjennomsnitt oppfyller kravet som innføres.
– Bevilgningene til å skjerpe pedagognormen vil gis som et rammetilskudd til kommunen fra 1. august 2017. Vi har foreslått en endring i finansieringsforskriften for å sikre at de private barnehagene får sin del av bevilgningene allerede fra dette tidspunktet, sier Røe Isaksen.
Utdanningsforbundet: En stor dag for barnehagen
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, sier dette er en stor dag for barnehagen.
– Vi skal endelig få på plass en bemanningsnorm, og vi får en bedre barnehagelærernorm. Dette er første etappe på veien frem til minst 50 prosent barnehagelærere, skriver Handal i en e-post til Utdanning.
Han mener dette vil gjøre norske barnehager bedre.
– Barna trenger både at det er nok ansatte i barnehagen og at mange av de ansatte er lærere med spesialkompetanse på barnehagebarn. Barnas utdanning starter tross alt i barnehagen, sier Handal.
Handal mener at det er greit å bruke tida fram til 2020 med en opptrapping til at minst halvparten av de ansatte er barnehagelærere.
– Det er også bra å se at Regjeringen viser handlekraft etter at KrF har gjort grunnarbeidet gjennom å få på plass pengene gjennom forlik om statsbudsjettet, sier Handal og fortsetter:
– Det er også godt å se at den store innsatsen Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte har lagt ned i barnehagepolitisk offensiv nytter. Vi har vært et stort og sterkt lag som har jobbet for å få til dette, sier Handal.
Peker på sprik i tilskuddene
Administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), sier i en pressemelding på PBLs nettside at forslagene kan bidra til et bedre barnehagetilbud.
– Det har vært snakket om bemanningsnorm og skjerpede krav til pedagogisk bemanning lenge, så det er bra at forslaget fra regjeringen nå ligger på bordet. Dette er forslag som kan bidra til å gi barna i barnehagene et enda bedre og jevnere tilbud. Derfor er PBL glad for at forslagene fra regjeringen nå er kommet, sier Olsen.
Han sier også at nasjonale krav til finansiering vil kreve endringer i dagens system for finansiering.
– Det er den store elefanten i rommet. Regjeringen konstaterer at normen i gjennomsnitt i sektoren er finansiert, men ser fullstendig bort fra hvordan dette skal finansieres på barnehagenivå. Det er 133 kommuner som ikke har oppfylt normen i dag og både de kommunale og private barnehagene i disse kommunene vil få store utfordringer med å oppfylle regjeringens krav, sier Olsen, og peker på store forskjeller i finansieringen mellom kommuner.
– Finansieringen per barn varierer med mer enn 100.000 kroner. Det sier seg selv at det ikke er mulig å innføre like krav til barnehager i kommuner med så store forskjeller i tilskuddene. Det kommer ikke til å stå på viljen i de private barnehagene, men det er finansieringen som er den store, store utfordringen, sier Olsen i pressemeldingen.
