Slik har lærlingenes rykte gått fra «råtne epler» til dyktige fagfolk

Ole Johan Brovold, daglig leder ved Opplæringskontoret for Bilfag AS i Trondheim, møter Yrke i verkstedet hos Kia Trondheim. Med seg har han ei svær mappe med avis- og magasinutklipp, og drar frem sak etter sak som forteller at norske elever og lærlinger mangler både kompetanse og interesse når de skal ut i jobb.

– Det inntrykket er snudd på hodet i bilbransjen. Opplæringskontoret, skolene, bedriftene, og elevene selv har sammen bidratt til at vinden har snudd, sier han.

«En kurv råtne epler»

 I 2011 hadde Adresseavisen tittelen «Lærlingene holder ikke mål», på forsiden. En rekke sentrale aktører i flere bransjer, deriblant bilbransjen, gikk ut og hevdet at lærlingene «gir totalt blaffen, viser lite initiativ, og vet ikke hva som kreves». Videre ble det hevdet at størstedelen av skoleelever på utplassering sto med hendene i lomma. Elevene gjorde en dårlig arbeidsinnsats, og bransjen uttalte at de ytterst sjelden ønsket å tilby lærlingkontrakt.

Elevene måtte utstå tungt skyts: «Mer interessert i å sitte på søppelbøtta og se på at de andre mekanikerne jobber». «Skoleelevene som kommer på utplassering er i utgangspunktet en kurv med råtne epler, med noen få unntak. Mange av skoleelevene svinser bare rundt uten å gjøre noe, og lurer seg bort fra arbeidet så snart de har mulighet».

Samme år hadde en NTB-sak tittelen «Norske lærlinger kan ikke nok», og Klassekampen hadde en sak der det ble hevdet at lærlingplassene forsvant som et resultat av at bransjene ikke lenger ønsket å ta inn kunnskapsløse lærlinger. Så sent som i 2016 ble samme budskap gjentatt av to forskere ved SINTEF i Trondheim, i et innlegg i Dagens Næringsliv, gjengitt på Gemini.no og i Anleggsmagasinet.

Servicesjef ved Kia Trondheim, Ståle Elshaug, er enig med Brovold i at ting har endret seg.

– Det er helt riktig at lærlingenes rykte har bedret seg. Vi blir ikke hjulpet med middelmådige folk, og nå ser vi at lærlingene har både kunnskap og vilje. Holdningen «å ta fagbrev for å bli ferdig med det», ser vi ikke lenger, sier Elshaug.

Øremerket tid til refleksjon

Det er slutt på den tiden da lærlinger ankom bedriften uten å vite noe særlig om hvordan han eller hun skulle te seg, for så å bli kastet ut på gulvet og en tilværelse innen sjølberging. Nå følger lærlingene et nøye planlagt løp, som starter på skolen.

Opplæringskontoret fungerer som et bindemiddel mellom skole og bedrift. Hvert år tar de med seg lærlinger rundt på videregående skoler med bilfag, slik at kommende lærlinger får innblikk i hva som kreves når de ankommer en arbeidsplass.

– Ungdommene snakker samme språk, og det er mye bedre enn at vi voksne står og messer. Når elevene så skal på utplassering, har de et mye bedre grunnlag for å gjøre et godt inntrykk, og forhåpentligvis skaffe seg lærlingplass ved bedriften, sier Brovold.

Når elevene omsider er blitt lærlinger, har de en læreplan de skal følge før de skal opp til fagprøve. Til å hjelpe seg med det, har de et system de kan bruke via en app. Hver enkelt arbeidsoperasjon de utfører på en bil, loggføres i systemet, med lærlingens forklaring på hvordan jobben ble utført, eventuelle hindringer, foto av jobben, og refleksjoner rundt resultatet.

Hver fredag morgen er det øremerket tid der lærlingen får sitte ned sammen med sin instruktør. Sistnevnte er en erfaren mekaniker, og sammen går de gjennom ukas loggføringer. Lærlingen forklarer hva han har gjort, og instruktøren velger om han vil godkjenne målet som oppnådd i læreplanen, eller om lærlingen trenger mer tid på det aktuelle arbeidet.

– Med dette verktøyet har vi og lærlingen full oversikt over målene i læreplanen. Konsekvensen av dette, er at sjansen er minimal for å stryke på fagprøven. Strykprosenten går ned, sier Brovold.

Relasjoner viktig

Ifølge forskning er samtalene mellom lærling og instruktør, sammen med andre HMS-tiltak, avgjørende hvorvidt lærlingen lykkes og trives på arbeidsplassen. I en masteroppgave i pedagogikk fra NTNU; «Yrkesopplæringen i spenningsfeltet mellom skole og bedrift. En kvalitativ undersøkelse av ulike aktørers opplevelse av yrkesopplæringen (2016)», konkluderer forfatter Monica Mathiassen med følgende:

«Det viser seg at sosiale relasjoner er svært viktig både for å kunne skape en relevant og helhetlig opplæring, og for å kunne gi tilpasset opplæring. Det krever derfor at utdanningssystemet etablerer arenaer hvor disse relasjonene har mulighet til å dannes, og hvor de kan opprettholdes over tid».

Gode relasjoner på arbeidsplassen kan også avdekke om lærlingen har spesielle behov som må ivaretas, ifølge Ole Johan Brovold.

Han illustrerer med et eksempel der en tenkt lærling har ADD. En rolig person, ikke hyperaktiv, men glemsk og ufokusert, med tilbøyelighet til svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon.

– Da nytter det ikke at verkstedmesteren roper arbeidsoppgaver over gulvet. Han må vite at lærlingen har en diagnose. Økning i dårlig psykisk helse er en problematikk som må tas på alvor. For å unngå at lærlinger med slike utfordringer faller fra, er det alfa omega med gode relasjoner. Tillit til hverandre, sier Brovold.

Tarald Falander (19) er lærling i bilfag på andre året hos Kia Trondheim. Her har han og de andre lærlingene øremerket tid sammen med sin instruktør hver fredag, til å gå gjennom alle arbeidsoppgavene de har utført den siste uken.

– Samtalene med instruktøren min er veldig viktige. Jeg får en dypere forståelse for jobbene jeg har utført. Sammen kan vi reflektere over hva som var feil, hvorfor feilen oppsto, og hvordan den ble utbedret. Dette skaper også et tillitsforhold mellom oss. Jeg blir trygg, og får lov til å jobbe med avanserte oppgaver som clutch og motor, sier han.

Jubileum

Opplæringskontoret for Bilfag AS i Trondheim ble opprettet som landets første i bilfag i 1987. Mens den enkelte bedrift har ansvar for den praktiske undervisningen av sine lærlinger, er det opplæringskontoret som har det formelle ansvaret.

Noen av kontorets hovedoppgaver er å administrere lærekontrakter for medlemsbedriftene, føre tilsyn med opplæring, utarbeide og tilrettelegge i henhold til opplæringsplaner, kursing, bistå i arbeidskonflikter, arbeide for flere læreplasser i hjemfylket, og være kontaktledd mellom skole og bedrift.

I år ble Opplæringskontoret for Bilfag i Trondheim 30 år. Det ble behørig markert ved E.C Dahls Bar og kjøkken i oktober, med gjester som har hatt, og har, betydning for opplæring av lærlinger og elever opp gjennom tiden.

Hvert år ruller omtrent 130 000 nye kjøretøy ut på norske veier. Den teknologiske fremgangen er formidabel, og bransjen er stadig på utkikk etter folk som ønsker å jobbe med bil «i stedet for å sitte stille på et kontor». Bransjen mener selv at de som jobber med bil, er sikret jobb i en bransje med godt arbeidsmiljø og varierte arbeidsoppgaver.

«Bilfolk er godt skrudd sammen og får Norge til å rulle», er et ofte gjentatt mantra.