KS: Barnehagesatsingene mangler 400 millioner kroner

Mandag kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Der foreslår regjeringen å bidra med 102,8 millioner kroner i øremerkede midler til finansieringen av den nye bemanningsnormen i barnehagene, som trer i kraft 1. august 2019. Normen krever minimum én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.

Men både Utdanningsforbundet og kommuneorganisasjonen KS mener regjeringens barnehagesatsing er underfinansiert.

Erling Barlindhaug er avdelingsdirektør for utdanningssektoren i KS. Han sier til Utdanning at regjeringen har bevilget for lite penger i statsbudsjettet til barnehagesatsingen. Han sier KS’ beregninger viser at bemannings- og pedagognormen er underfinansiert med om lag 400 millioner kroner for 2019. 

– Hva kan dette føre til? 

– Det betyr at kommunene får mindre handlingsrom når staten pålegger dem høyere utgifter uten at de følger opp finansieringen tilsvarende. Dette må dekkes fra trange kommunebudsjetter og kan bety at noen kommuner må kutte i andre tjenester. Det vil få konsekvenser for den helhetlige økonomien til kommunene, sier Barlindhaug. 

Handal: – Kvalitetsløftet blir forsinket

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er heller ikke fornøyd.

– I praksis innebærer dette at kvalitetsløftet som barnehagesektoren så sårt trenger, lar vente på seg, sa Handal til Dagsavisen tirsdag. Han er enig med KS i at bemannings- og pedagognormen er underfinansiert.

Han syns regjeringen i større grad innfrir løftene når det gjelder midler til lærernormen. 

Han legger samtidig til at han er spent på om budsjettforslaget er nok, og sier at det først vil vises når tallene fra Grunnskolenes informasjonssystem kommer i desember.

Utdanning har bedt om en kommentar fra Steffen Handal onsdag, men forbundets kommunikasjonsavdeling henviser til uttalelsene hans i Dagsavisen.

Høyre mener pedagognormen er fullfinansiert

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er ikke enig i at bemannings- og pedagognormen i barnehagene er underfinansiert i 2019. Hun er medlem i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Tybring-Gjedde sier at Kunnskapsdepartementet har beregnet kompensasjonen til kommunene på samme måte som man alltid beregner nye oppgaver til kommunene, og i tråd med veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. I 2018 fikk kommunene 428 millioner kroner mer for å finansiere den skjerpede pedagognormen,

, som innebærer én pedagog per 14 barn for de eldste, og én per sju for de yngste barna.

.

Bevilgningene videreføres i år, sier Tybring-Gjedde.

– Vårt utgangspunkt er at bemanningsnormen og den skjerpede pedagognormen er fullfinansiert. Regjeringen har lenge varslet at vi vil sikre flere voksenpersoner i barnehagen gjennom en ansvarlig bemanningsnorm og å øke andelen pedagoger. Mange kommuner har allerede prioritert økt bemanning i sine barnehager, og derfor er bemanningsnormen i gjennomsnitt oppfylt i kommunale barnehager. Sammen med KrF har regjeringen bevilget 100 millioner kroner ekstra til de mindre barnehagene som fortsatt trenger å ansette flere for å oppfylle normen i 2019, sier Tybring-Gjedde til Utdanning.

Hun legger til at regjeringen også har foreslått 200 millioner kroner i frie midler til kommunene, begrunnet med tidlig innsats. Dette er midler som kommunene kan bruke der det er mest behov. 

Hun sier at kommunene de siste årene har fått økte rammebevilgninger, og har visst at pedagog- og bemanningsnormene skal være oppfylt i henholdsvis 2018 og 2019. 

– Flere har pekt på at midler over rammebevilgningene fort kan forsvinne til andre oppgaver i kommunene? 

– Vi kan ikke øremerke alle midler til kommunene, men vi har vært tydelige på at det kommer en bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm, og at kommunene må oppfylle disse. Jeg forstår at KS ønsker enda mer, men det er viktig å understreke at regjeringen og KrF har styrket kommuneøkonomien betraktelig de siste årene, sier Tybring-Gjedde.

– Underfinansieringen kan øke til 1 milliard

Erling Lien Barlindhaug i KS sier at underfinansieringen vil øke til omtrent 1 milliard kroner når bemanning og pedagognormen beregnes med helårseffekter, hvis ikke regjeringen legger inn mer penger i potten i årene som kommer. 

Regjeringen viser i statsbudsjettet til en rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU som viser et potensial for å spare inn om lag 30 milliarder i kommunene.

– Kan det tenkes at det er rom for å finne områder i kommunebudsjettene som det kan kuttes i uten at kvaliteten går ned, f.eks. med økt bruk av digitale helsetjenester?

– KS mener at det ikke medfører riktighet at det kan effektiviseres for disse summene, sier Barlindhaug, og legger til at rapporten fra Senter for økonomisk forskning ikke tar hensyn til innføringen av bemanningsnorm i barnehage og lærernorm i skole som binder ressurser til utdanningssektoren i kommunen.

Han viser til et innlegg av KS’ sjeføkonom Torbjørn Eika for utfyllende svar på dette.