Karl Øyvind Jordell er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han mener at lærernormen som trer i kraft fra august kan medføre at Distrikts-Norge taper kampen om kvalifiserte lærere til storbyene, og særlig i østlandsområdet. Det er nemlig her det er flest kommuner som ikke oppfyller lærernormen, og dermed må ansette nye lærere for å oppfylle normen.
– Hva baserer du dette på?
– Jeg baserer det på at det ikke finnes noen utdannede lærere som
står i kø for å gå inn i skolen, sier Jordell, som skrev et leserinnlegg i Aftenposten onsdag om lærernormen.
– Støvsuger landet
Han sier at det generelle med lærernormen er at stillingene opprettes i sentrale strøk. Nylig skrev Utdanningsnytt at halvparten av pengene til lærernormen går til Oslo.
– Da vil man merke effektene av det ellers i landet også, når særlig Oslo støvsuger landet for kvalifiserte lærere. Med mindre man får mange av de lærerutdannede som nå ikke jobber i skolen til å søke lærerjobber, vil det bli mangel på lærere i
distriktene, sier professoren, og legger til:
– Men de som ikke har vært i skolen, vil mangle ny erfaring, og vil kanskje måtte
videreutdanne seg for å oppfylle de nye kompetansekravene, sier
Jordell.
– Dessuten vil de ofte måtte flytte til mindre steder, siden det er der lærermangelen vil være størst. Det er nok ikke så mange som både vil bytte jobb, videreutdanne seg og flytte, sier Jordell.
– Risikerer høyere andel ufaglærte
Senterpartiets skolepolitiske talsperson, Marit Knutsdatter Strand, skriver i en e-post til Utdanning at partiet hele tiden har påpekt at lærernormen vil bety store geografiske forskjeller.
– I en situasjon med underdekning av lærere, vil mange distrikter miste muligheten til å få kvalifiserte lærere. Vi ønsker økt lærertetthet, men ikke på bekostning av utkantskoler. Nå risikerer vi en høyere andel ufaglærte i distriktene.
– Samtidig, vi vet at mange bydeler i Oslo har en høy andel minoritetselever som ikke gjør det så bra på nasjonale prøver, og som trenger ekstra oppfølging. Er det ikke en fordel at disse nå får flere lærere?
– Dersom Oslo kommune får større mulighet til å bemanne opp med kvalifiserte lærere, er det selvfølgelig bra for elevene som får tettere oppfølging. Utfordringen er når Stortinget skal inn og bestemme dette på vegne av den enkelte kommune. Det er flere kommuner med mange flyktninger som ikke får denne muligheten på grunn av skeivfordelingen av midler og lærermangel, sier hun.
Indirekte effekt i Finnmark
Bjørnar Mjøen er leder i Utdanningsforbundets fylkeslag i Finnmark. Han sier at lærernormen vil ha en indirekte effekt på tilgangen til kvalifiserte lærere i fylket.
– Det vil gjøre det enklere å få jobb i sentrale strøk, og vil gjøre at det vil bli en stor forskjell i kvalitet på skolene i Norge, sier Mjøen, og tror lærernormen f.eks. kan bety at lærere som før vurderte et år eller to med jobb i Finnmark nå heller blir i storbyene på grunn av lærernormen.
Thomas Nordgård er fylkesleder i Utdanningsforbundets fylkeslag i Troms. Han deler Jordells bekymring for lærermangelen, men han vil ikke skylde på lærernormen.
– Så rent konkret så har du ikke hørt om at lærere i Troms nå søker seg vekk fra fylket mot f.eks. Oslo og andre storbyer nå som det trengs flere lærere der for å oppfylle lærernormen?
– Det er ikke noe jeg har hørt om, men det er mulig det er blitt snakket om i andre kanaler enn de jeg hører om. Det kan tenkes at han har rett i dette, men jeg mener at det viktigste er å tilby mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår for å beholde, og rekruttere flere lærere til fylket, sier Nordgård til Utdanning.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal «vil ikke være med på» det han kaller en ren spekulasjon fra professor Jordells side om at distriktene støvsuges for lærere.
– Lærernormen har ingen direkte betydning for småkommuner som allerede har god lærerdekning. Den er et pålegg til de skolene som har for få lærere, i forhold til antall elever. Men småkommunene har allerede fått ekstra øremerkede midler for å sikre økt lærertetthet på småskoletrinnet, skriver han i en e-post til Utdanning.
Han mener et lovpålegg som sikrer alle elever rett til en kvalifisert lærere vil være et viktig skritt på veien til et mer likeverdig skoletilbud for alle elever.
Lærernormens «far»: ikke enig
Lærernormens «far», Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan, er verken enig med Jordell eller Senterpartiets Knutsdatter Strand i at lærernormen kommer til å føre til at storbyer vil ta lærere fra distriktene.
– Dette vil tvert imot skape arbeidsplasser og sikre at personer som har tatt lærerutdanning kan bosette seg i sin hjemkommune og få en relevant jobb, skriver Grøvan i en e-post til Utdanning. Han sier at det «ikke er noe nytt» at nyutdannede gjerne vil bli i storbyen de studerte i noen år, og at flere av disse nå vil kunne få jobb i for eksempel Oslo hvor behovet for flere lærere er stort.
– Det er ingen automatikk i at disse ville flyttet til distriktene hvis lærernormen ikke kom, sier Grøvan.
Utdanningsetaten i Oslo kommune kan ikke gi nøyaktige tall om hvordan det går med rekrutteringen av nye lærere før i midten av neste uke. Det opplyser kommunikasjonsdirektør i etaten, Trine Lie Larsen, til Utdanning. Hun kan heller ikke opplyse om hvor i landet søkerne til stillingene kommer fra.
Vil mangle 10.000 lærere
Professor Jordell ser også lærernormen i sammenheng med lærermangelen generelt. Han sier det i 2021 vil mangle 10.000 lærere. Allerede nå er det er en mangel på 4.000 lærere, og lærernormen innebærer behov for 3.000 lærere i tillegg, sier Jordell. Videre vil det i 2021 ikke bli utdannet lærere fra grunnskolelærerutdanningene på grunn av innføringen av masterutdanning. Det vil bety minst 2.000 færre lærere. I tillegg tror Jordell at om lag 1.000 eldre lærere vil droppe å videreutdanne seg for å oppfylle de nye kompetansekravene, og heller
gå av med pensjon. Totalt sett er dette altså 10.000 lærere, sier Jordell, som mener det må brukes langt sterkere økonomiske virkemidler enn det som brukes i dag for å skaffe nok lærere. Han skisserer en løsning hvor skoler som har de største problemene med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft kan lokke med 10 prosent høyere lønn første år, og 20 prosent høyere lønn det andre arbeidsåret, opp til et visst nivå.
Steffen Handal i Utdanningsforbundet påpeker at Statistisk sentralbyrås framskrivinger for det fremtidige lærerbehovet har variert med flere tusen lærere de siste årene. Han mener økt lønn, gode arbeidsvilkår og høyere status er de viktigste tiltakene for å skaffe flere lærere.
Peker på lærerløftet
Utdanning ba onsdag ettermiddag politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om å kommentere hvordan lærernormen vil påvirke tilgangen til lærere i distriktene, og hva politisk ledelse tenker om at Jordell sier det vil mangle 10.000 lærere i 2021.
Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) svarte torsdag ettermiddag følgende i en e-post.
«Vi har høye ambisjoner for norsk skole. Gjennom Lærerløftet har vi jobbet systematisk med å styrke lærernes kompetanse, status og kvaliteten på lærerutdanningene. Vi har innført en 5-årig masterutdanning, det gir lærerne høyere lønn, vi har en rekordsatsing på videreutdanning, vi satser på flere karriereveier for lærere, og vi har stilt strengere krav til hvem som kan bli lærere. Det var også rekordstor søkning til lærerutdanningene i april og flere enn i fjor starter denne høsten på lærerutdanningen. Dette vil på sikt føre til at vi får både bedre og flere lærere».
