Lærere vil ha råd om robot-avatarer, mindreårige flyktninger og valg av metoder

Birte Simonsen er leder i Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet ble opprettet i 2016, og har per 20. juni i år mottatt 14 saker til behandling. Simonsen sier rådet behandler saker av prinsipiell karakter, og at saker som angår enkeltlærere eller enkeltepisoder, normalt ikke resulterer i en beslutning i rådet.

– Hvordan vet dere at en sak er av prinsipiell karakter?

– Rådet skal i tråd med mandatet ikke gå inn i enkeltsaker, men hvis vi ser at vi får flere henvendelser av samme art, og at problemstillingene gjentar seg, om enn ikke helt identiske, så kan en sak vise seg å være av prinsipiell karakter.

Hun sier det er viktig at rådet ikke opptrer som en dømmende part, slik at noen kan bruke rådets beslutninger til å styrke den ene siden i en konflikt. Simonsen sier at rådet har fått henvendelser hvor de har henvist den som melder, til fagforeningen eller til skolens eller barnehagens verneombud.

Ser på roboter som en trussel mot personvernet

En sak rådet har vurdert som prinsipiell, gjelder digitalisering og robot-avatarer i klasserom.

– Der er det generelle, prinsipielle utfordringer. Det gjelder for eksempel utfordringer med personvern og informasjon som kommer ut av klasserommet. Roboter er til gagn for noen elever, men samtidig er det lærere som ser på det som en trussel mot personvernet til andre elever. Vi har ikke konkludert i denne saken, sier Simonsen. 

– Hvordan jobber dere konkret i rådet i behandlingen av en sak som denne?

– Vi baserer arbeidet på den profesjonsetiske plattformen, og så prøver vi å innhente den informasjonen som er tilgjengelig, og bruker den ekspertisen som kan bistå oss med nødvendig kunnskap. Her kan for eksempel Datatilsynet være en instans å konsultere. Utdanningsforbundet jobber også med spørsmål knyttet til digitalisering, og rådets oppgave blir å drøfte de etiske sidene ved det.

Flere er bekymret for enslige mindreårige

En annen sak av prinsipiell karakter som rådet behandler, dreier seg om enslige, mindreårige flyktninger.

– Vi har fått henvendelser fra flere lærere som er bekymret for enslige, mindreårige flyktninger og deres psykiske helse, deres traumer, og om de får bli eller ikke. Lærere som er ansvarlige for disse elevene har behov for å melde fra om at det er en utsatt elevgruppe. Lærerprofesjonen er bred, og vi jobber med mange typer elever. Noen lærere får ansvar for elever som er i en marginal posisjon. En annen problemstilling er flyktninger som kommer hit med liten skolebakgrunn eller er analfabeter, men som likevel må gjennom en prøve for å bli norsk statsborger. Skal det ikke være lov å bli norsk statsborger selv om man ikke har tradisjonelle skoleferdigheter? spør Simonsen. 

– På hvilken måte jobber rådet annerledes enn Utdanningsforbundet og skolene i behandlingen av slike saker?

– Vi skal først og fremst finne de etiske dimensjonene når vi behandler saker, mens en fagforening i tillegg må legge vekt på fagpolitiske og pedagogiske forhold. 

– Er det noen retningslinjer lærere kan følge for å finne ut om en sak er av en prinsipiell karakter og kan behandles av rådet?

– Nei, vi vil helst ikke lage for mange sperrer. Det er bedre om folk sender inn en sak for mye enn en for lite. Det er bedre å komme i dialog med rådet, og så vurderer vi saken videre. Alle som henvender seg, får svar.  

– Hva hvis en lærer blir kontaktet av en gruppe foreldre som ønsker kjønnsdelt svømmeundervisning. Er det en sak som kunne blitt behandlet av dere?

– Mange av sakene som reises, er kanskje i større grad skolepolitiske, kulturelle eller spørsmål som kommunepolitikere må ta stilling til. Likevel, hvis det er problemstillinger mange tillegger en etisk dimensjon, så kan det være at rådet bør behandle saken, sier Simonsen.

– Naturlig for rådet å behandle

– Skolenes Landsforbund (SL) var uenig i opprettelsen av rådet, og SLs forbundssekretær Geir Allan Stava uttalte: «Lærere og andre arbeidstakere opplever en stadig svekkelse av sine rettigheter. Avskiltingen av allmennlærerne er et ferskt eksempel på det, og det er i slike saker at en fagforening må mobilisere. Et profesjonsetisk råd er en fullstendig avsporing i forhold til dette». Hva tenker du om kritikken?

– Vi jobber ut fra Lærerprofesjonens etiske plattform, og den er felles for både Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund. Jeg tenker dette er et standpunkt han må få lov til å ha. Men, nettopp dette med å bli pålagt metoder og hvilke rettigheter lærere har til å mene om de skal kartlegge elever eller ikke, det tenker jeg også er naturlig for rådet å behandle. Vi har fått flere henvendelser fra barnehagelærere og andre lærere knyttet til valg av metoder, kartlegging og andre verktøy. I tillegg er rådet sammensatt av mange ulike stemmer – flere enn det er i en tradisjonell fagforening.

Les mer om SL-leder Anne Finboruds tanker og innsigelser mot Lærerprofesjonens etiske råd.

Håper å bli en aktør i offentligheten

– Er målet på sikt å bli som Kringkastingsrådet, en stemme som blir hørt i offentligheten?

– Jeg håper at vi på ulike måter kan være en aktør i offentligheten, og at vi etter hvert som vi får flere saker, kan reise spørsmål i større fora og dermed få en mer synlig rolle. Utdanningssektoren trenger alle de stemmene i debatten de kan få, sier Simonsen. 

– Vil rådsmedlemmer kunne ta dissens, slik medlemmer i Kringkastingsrådet gjør?

– Dette har ikke vært en problemstilling så langt, og medlemmene våre er i større grad enn Kringkastingsrådet valgt ut på grunn av sin kunnskap om profesjon og etikk. 

– Det er ikke en fare for at det dermed kan bli for mye enighet i rådet?

– Hvis vi ikke klarer å finne et etisk ståsted som alle kan enes om, så er det kanskje et varsel om at kanskje vi skal jobbe litt til med saken. Det kan også være at det ikke er en sak som skal behandles av rådet. 

– Lærere har vært fagorganisert i mange tiår, og profesjonen har eksistert i flere hundre år, hvorfor ble det først et etisk råd i 2016?

– Det er en følge av at vi fikk den etiske plattformen for bare noen år siden, og av Utdanningsforbundets arbeid på feltet. Yrkesetikk har vokst frem som en egen retning. Det har selvsagt vært slik at lærere også tidligere har holdt på med etiske problemstillinger, men da kanskje i større grad diskutert det blant kolleger, på skolen eller på kommunalt nivå, sier Simonsen.