1. november var det Faglig-pedagogisk dag for lærere på Universitetet i Oslo. Svein Sjøberg, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har i mange år bidratt som foreleser på denne fagdagen.
Selv om han hadde meldt sin interesse, ble han i år, for femte år på rad, ikke inviterrt. Foredraget han hadde planer om å holde var «En skole styrt av tall og målinger».
– Jeg er ikke opptatt av å presse meg inn på fagdagen. Jeg har mange andre kanaler for formidling. Men jeg er bekymret for ytringskulturen i akademia. Faglig-pedagogisk dag for lærere har i 25 år fungert som en utstillingsplass for et mangfold av forskning. Når forskere på mitt felt nå håndplukkes av instituttledelsen ved ILS i stedet for at det går ut en åpen invitasjon til forskere om å melde seg på, da er det en fare for at studenter og lærere i praksisfeltet ikke blir presentert for mangfoldet, sier Sjøberg til Utdanning.
Sjøberg mener kritikk ikke er ønsket
– Tror du årsaken til at du ikke er blitt invitert, har sammenheng med at du er en profilert kritiker av skoleundersøkelser som PISA og TIMSS, undersøkelser ditt institutt har som sitt forskningsfelt?
– Bakgrunnen er nok at min faglige interesse de siste ti årene i stor grad har dreid seg om hvordan skolen, skoledebatt og skolepolitikk påvirkes av testing, spesielt av de internasjonale testene, PISA og TIMSS, sier han og legger til:
– Mitt institutt, ILS, står helt sentralt i denne testingen. De har kontrakter for PISA, TIMSS, TALIS, nasjonale prøver, Osloprøven, kartleggingsprøver og så videre. Et tjuetalls personer ved ILS arbeider med slike studier, som instituttet tildeles ved å legge inn anbud på utlysninger.
Ledelsen ved ILS svarer på kritikken. Instituttleder Rita Hvistendahl sier til Utdanning at de ønsker å slippe til ny og relevant forskning om fagfornyelsen.
– Du mener altså at instituttets økonomi kan stå i veien for din forskningsformidling?
– Ja, forklaringen på de mange årene med marginalisering er at ILS «lever av» å lage internasjonale og nasjonale tester for skolen, og at kritikk av denne virksomheten derfor ikke er ønsket. Det ser ut til at instituttets økonomi og bunnlinje er viktigere enn akademiske idealer, sier Sjøberg.
– Flere forskere burde blitt invitert
– Kan det hende at instituttledelsen har mer enn nok av forskere å ta av?
– I mai 2016 ble det sendt ut en purremelding for få forskere til å melde seg til Faglig-pedagogisk dag for lærere. Den gangen gikk meldingen ut til minst 70 forskere, men ikke til meg, sier Sjøberg.
– Er det bare du som ikke blir invitert eller kjenner du til at dette gjelder flere?
– Jeg har kontaktet flere forskere som verken har hørt om Faglig-pedagogisk dag eller er blitt invitert. I år har instituttet blant annet hatt en stipendiat som tok doktorgraden på bruken av nasjonale prøver. Man skulle tro dette var et aktuelt tema for lærere i forbindelse med fagfornyelsen. Men heller ikke hun ble invitert, sier Sjøberg og legger til:
– Det er dette som er bakgrunnen for at jeg nå velger å gå ut i media med min kritikk. Jeg mener det som er i ferd med å skje i deler av akademia, tyder på at ytringskulturen er under press. Hvis kritiske stemmer i forskningsverdenen ikke inviteres til å formidle sin forskning eller ikke tør å delta i den utdanningspolitiske debatten i det offentlige rom, da har vi et demokratisk problem, sier han.
Fikk formidlingsprisen for sin forskningsformidling
I 2013 ble fysiker og pedagogikkprofessor Svein Sjøberg tildelt formidlingsprisen fra Universitetet i Oslo. Prisen fikk han for å forske på og formidle sosiale, kulturelle, etiske og utdanningspolitiske aspekter ved naturvitenskap i skole og samfunn.
I 2014 sa Sjøberg til Uniforum at han følte seg «sensurert» av sitt eget institutt. Han hadde da publisert 62 artikler og kronikker i norske og utenlandske aviser og tidsskrifter i løpet av ett år. Men ingen av dem var å finne i de 40 medieklippene som ILS la ut på sin side på nettet.
Til tross for dette, har Sjøberg fortsatt å publisere artikler som gir poeng.
– I 2017 publiserte jeg tre slike "tellende" vitenskapelige artikler. Det samme skjer nå i 2018, sier han.
I tillegg til å være professor emeritus, er Sjøberg også leder for Det Norske Videnskaps-Akademis komité for "lærerprisen".
Sjøberg trakk fulle hus på fagdag i 2017
– Hvor lenge er det siden du bidro på Faglig-pedagogisk dag?
– I 2017 klarte jeg å omgå instituttets utelukkelse ved å melde på mitt foredrag direkte til arrangøren ved Universitetet i Oslo. Min forelesning trakk fullt hus og blant deltakerne var noen av lektorstudentene ved ILS. Studentene fortalte meg at mitt tema, om hvordan internasjonal testing påvirker norsk skoledebatt og politikk, ikke tas opp på lektorutdanningen. I ettertid inviterte de meg derfor på et lunsjforedrag, som jeg selvsagt stilte opp på, forteller Sjøberg.
Han er også blitt invitert til å holde et tilsvarende lunsjforedrag i år.
– Så vidt jeg vet, er jeg den eneste ved ILS som i år direkte meldte på innlegg til den Faglig-pedagogiske dagen. Instituttlederen har hatt skiftende kreative «forklaringer» på hvorfor jeg ikke er blir invitert. Etter min mening har vi fått et press i retning av å hindre at kritiske røster knyttet til viktige sider av norsk skoledebatt slipper til. Det ser ut til at instituttledelsen i stadig sterkere grad ønsker kontroll med hvem som skal få ytre seg, og hva de skal få ytre seg om, sier han.
– Har du forelest på andre fakulteter ved UiO det siste året?
– I år har jeg etter invitasjon i både vår- og høstsemesteret holdt en tre timers forelesning for doktorgradsstudentene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Der presenterte jeg perspektiver og analyser som altså ikke synes å være akseptert som egnet for skolens lærere.
Etter at Sjøberg før helgen valgte å gå ut på Facebook med deler av denne kritikken, har han fått bred støtte fra flere forskningskolleger.
