«Det er nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene»

I dag kom den årlige statistikken fra Utdanningsdirektoratet som teller det meste i landets grunnskoler. Det var i år knyttet stor spenning til om tallene viste en utvikling i antall lærere etter at den nye lærernormen ble innført i høst.

– Vi har nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti år, sa kunnskapsministeren da han presenterte tallene i dag.

Her finner du Skole-Norge i tall i 2018.

1000 flere årsverk siden i fjor

Han karakteriserte utviklingen som svært gledelig. Sanner trakk fram at det har blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014-15. Økningen er størst på 1.-4. trinn, hvor det nå i snitt er 14,8 elever per lærer. Det er en nedgang fra 16,2 i 2014-15.

Økningen siden i fjor er på rundt 1 000 lærerårsverk.

– Tallene viser også at de fleste skoler oppfyller lærernormen, sa Sanner.

– Også på mellom- og ungdomstrinnet har det vært en nedgang i antall elever per lærer, men det er ikke like stor fremgang der, sa Sanner.

Flere fyller kompetansekravene

Innen 2025 skal alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å kunne undervise i fagene. Andelen lærere som ikke oppfyller disse kompetansekravene har gått ned de siste tre årene, ifølge departementet. Nedgangen er 28 prosent blant matematikklærerne, 26 prosent blant norsklærerne og 19 prosent blant engelsklærerne.

Andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte lærere i offentlige grunnskoler økte fra 4,0 prosent i fjor til 4,2 prosent i år. Kunnskapsministeren pekte på at det tyder på at innføring av lærernormen ikke har gitt en betydelig økning i andelen ukvalifiserte.

– Samtidig er jeg glad for at antallet lærere som mangler fordypning i fagene de underviser i fortsetter å gå ned som følge av regjeringens politikk, sier Sanner.

Økning i ufaglærte undervisere

Antallet personer som ikke er kvalifiserte til å undervise, men som gjør det i de offentlige skolene i Norge, har økt fra 4 prosent til 4,2 prosent. Kunnskapsministeren mener det er for mye.

– Det er mindre enn hva vi fryktet når vi nå innførte lærernormen. Vårt mål er at alle elver skal bli møtte av kvalifiserte lærere, sier Sanner til Utdanning.

– Kan det være en løsning å ansette barnehagelærere i skolen?

– Vi må holde trykket oppe på lærerutdanningen. Det er flere unge som ønsker å bli lærer.

– Da reform 97 ble innført hadde vi barnehagelærere i skolen. Kan det være aktuelt igjen?

– Det står ikke på dagsorden nå. Vi trenger dem i barnehagene og ønsker ikke å flytte dem fra barnehage til skole, sier Sanner.

Handal roser kommunene

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier dette er svært positive tall.

– Dette viser at lærernormen var et viktig grep og et riktig grep, sier Handal til Utdanning.

Han roser både regjeringen og alle kommunene som har gjort en innsats for å få på plass flere lærere.

– Så skal vi ikke senke skuldrene helt. Det gjenstår en del viktig arbeid, men alt i alt var dette veldig positivt, sier Handal.

– Det har ikke vært særlig økning i undervisning gitt av ukvalifiserte, hva tenker du om det?

– Det har ikke manglet på advarsler om at vi kom til å se veldig mange flere ukvalifiserte. Nå har ikke det skjedd, og det er veldig positivt. Sånn sett var de advarslene kanskje ikke helt riktige. Jeg tror kommunene strekker seg langt nå for å få dette til, og at debatten har tematisert dette med ukvalifiserte på en måte som gjør at det føles vanskeligere å sette inn ukvalifiserte nå enn tidligere, sier Handal.

Her er utviklingen de siste ti årene for antall elever per lærer for hele grunnskolen samlet: 

Og her er noen nøkkeltall fra grunnskolen: