Økt satsing på skolen?

Statssekretær Helge Ole Bergesens innlegg " Friskoler ressurser og mangfold" 1. mars i år er merkelig lesning. Her viser han til tall fra GSI, SSB og Kostra og mener å påvise at regjeringen satser på skolen.
 
Så sier han: "Det er vel vanskelig å beskrive dette som nedskjæringer over hele landet?" Nei, vil jeg si. Det er ikke vanskelig. Det er lett å beskrive dette som nedskjæringer.
 
Jeg holder meg til Bergesens elevtall selv om de ikke stemmer med dem jeg finner på www.ssb.no.
 
Da nåværende regjering kom til makten, var det 590.223 elever / 11,4 elever per lærerårsverk = 51.774 lærerårsverk. For inneværende år er det 607.033 elever / 12,1 elever per lærerårsverk = 50.168 lærerårsverk. Dette er en nedgang på 1606 lærerårsverk.
 
I samme periode har elevtallet steget med 16.810 elever. Det burde vært 607.033 elever / 11,4 elever per lærerårsverk = 53.249 lærerårsverk eller 3081 flere lærerårsverk dersom elevene hadde hatt samme timetall og lærertetthet.
 
Men i løpet av de to siste årene har elevene i 1. til 4. klasse fått to uketimer mer undervisning.
 
Det er 244.617 elever i 1. til 4. klasse ifølge ssb.no.
 
Bergesen sier det er 13,7 elever i snitt per gruppe. Disse elevene vil da utgjøre 17.855 grupper som har 35.710 ekstra uketimer. Det krever 1373 flere lærerårsverk.
 
Min konklusjon er at i løpet av denne stortingsperioden burde det vært 4454 flere lærerårsverk enn i dag dersom lærertettheten skulle vært opprettholdt fra skoleåret 2001-02.
 
Det betyr at selv ikke den såkalte satsingen med at elevene på småskoletrinnet er to timer mer på skolen i uken, er en satsing. Disse "friske" timene er tatt fra delingstimer og timer til elever som trenger tilrettelagt undervisning!
 
Det eneste i tallene fra Bergesen som kan vise at satsingen økes, er utgift per elev. Men det skyldes økte lønnsutgifter og ikke satsing på elever.