70 prosent flere mellomlederårsverk i skolene i Bergen

Bergen bystyre vedtok i 2010 ny ledelsesmodell for skolene i kommunen. Et av hovedmålene var at lederne skulle komme tettere på den pedagogiske praksisen på skolene.

– Det var en pågående debatt om skoleledelse forut for 2010, og vi brukte lang tid på å utarbeide den nye modellen, sier Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør i byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune.

Les også: Mellomlederboom i skolene.

Minst 30 prosent undervisning

Kommunen ønsket å få en modell med bedre pedagogisk ledelse og mindre fokus på de administrative oppgavene. Alle inspektørstillinger ble sagt opp, og disse ble ansatt på nytt som avdelingsledere. Disse skulle ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar på sin avdeling.

Minimum 30 prosent av stillingen skulle være viet til undervisning, og minst 50 prosent til administrasjon og ledelse.

– Forskningen viser at mer trykk på pedagogisk ledelse vil føre til bedre resultater for elevene, sier Presterud.

Hun sier de ønsket en tett-på-linje, hvor lederne på forskjellige nivåer jobbet tett på hverandre. På den måten var målet at skoleledelsen i større grad skulle nå helt ut i klasserommene. 

Kan ha påvirket lærerstillinger

Både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet var involvert i prosessen.

– Vi opplevde at begge de store fagforeningene var med oss i prosessen, men vi var selvsagt ikke alltid enige i alle detaljene. Blant annet var det misnøye med at dette skulle gjøres innenfor budsjettrammen, sier Presterud.

– Hvor ble pengene tatt fra?

– Det var opp til den enkelte rektor hvordan dette skulle gjøres innenfor rammene. Og vi vet at ansatte er den største budsjettposten for rektorene, sier Presterud.

– Så satsingen på ledelse kan ha gått ut over lærerstillinger?

– Ja, det kan det, sier Presterud.

Hun mener imidlertid at GSI-tallene fra før 2010 viser at det var stort underskudd på skoleledelse i kommunen, noe de måtte gjøre noe med.

– Vi vet at skoleledelse utgjør en forskjell og betyr noe for elevresultatene. Til tross for at det ikke kom ekstra midler, har kommunen derfor prioritert dette, sier Presterurd.

– Hvordan har tilbakemeldingene fra skolene vært?

– Vi har gjennomført en stor evaluering som kom i 2014. Den viste at vi er på rett vei. Lederne ga mest positive tilbakemeldinger og meldte at de var blitt mer profesjonelle ledere. Vi har ikke kommet helt ut i klasserommet så mye som vi hadde ønsket. Derfor har vi nå tatt et grep med å invitere 200 lærere med i vår lederopplæring, sier Presterud.

– Reaksjoner blant lærerne

– Veldig mange skoler fikk en økning i ledelsesressursen etter innføringen av ny avdelingsledermodell, sier leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit.

Hun sier det skapte negative reaksjoner på skolene og i Utdanningsforbundet lokalt at det ikke kom noen friske midler inn i Bergensskolen i forbindelse med innføringen.

– Hva var lærernes reaksjon på den nye modellen?

– Det var flere som reagerte på at man skulle bruke så store deler av budsjettene på ledelse, når det vi trenger er folk på gulvet. Mange meldte også fra om at ledelsen var mindre til stede på tross av mer ressurser til ledelse, for eksempel grunnet møter og kursing utenfor skolene, sier Myrtveit.

Hun sier det med tiden kan se ut som lærerne har avfunnet seg med den nye ledelsesmodellen. 

– Det er veldig sjelden vi får tilbakemeldinger nå om at dette er problematisk, sier Myrtveit.

Innrømmer effekt

Hun sier at kommunens tanke bak vedtaket var god, nemlig å få ledelsen tettere på det pedagogiske arbeidet på skolen. 

– Ledelsene ute på skolene har nok bedre oversikt over det som skjer i klasserommene nå, enn det de hadde før. Så vi må innrømme at det til en viss grad kanskje har virket, sier Myrtveit.

– Tror du økningen i lederårsverk vil fortsette også i årene framover?

– Jeg tror det har stabilisert seg nå, for det er ikke rom for mer økning av lederressursene. Vi får imidlertid ganske klare signaler fra ledergruppene våre at de tross økningen har stor arbeidsbelastning, sier Myrtveit.

Annerledes i Trondheim

Einar Hattrem er fagleder ved Dalgård skole og ressurssenter og styremedlem i Utdanningsforbundet Trondheim. I et debattinnlegg i Utdanning skriver han at det trengs mer satsing på skoleledelse i Trondheim kommune, og at de henger etter andre bykommuner som satser. 

– Politikerne i Trondheim snakker om å gjøre noe, men gjør lite, sier Hattrem til bladet Utdanning.

Les Hattrems debattinnlegg: Bedre ledelse gir bedre skole.

De siste ti årene har antallet årsverk til mellomledere i Trondheim kommune gått opp fra 48 til 63, en økning på 31 prosent. Det er beskjedent sammenlignet med landsgjennomsnittet.

– Det er viktig at det bevilges ekstra midler til å styrke skoleledelse, slik at en satsing på ledelse ikke går på bekostning av lærertettheten, sier Hattrem.

Han ønsker seg mer teamorganisering av skoleledelsene.

– Og hovedpoenget må være å styrke den pedagogiske ledelsen av skolen, sier Hattrem.

Ingen million til skoleledelse

Hattrem peker blant annet på at rådmannens forslag om å avsette en million kroner ekstra for å styrke skoleledelsen på de minste skolene, forsvant i budsjettbehandlingen.

– Det stemmer dessverre. Det var noe vi i SV gjerne skulle hatt med videre, men i budsjettforhandlinger må man gi og ta, sier nestleder i oppvekstkomitéen i Trondheim kommune, Kenneth T. Kjelsnes fra SV.

Han vil ikke si at det har vært et særlig fokus på skoleledelse i den politiske debatten i Trondheim.

– Men vi har debattert tidsbruken i skolen. Vi ønsker å styrke funksjoner rundt skoleledelsen, slik at de får tid til å drive pedagogisk ledelse og ikke måtte bruke tiden på alt mulig annet, sier Kjelsnes.