Økonomiprofessor: Lærerkompetanse betyr mer enn størrelsen på klassen

Rett før påske kom SSB-rapporten «Long term impacts of class size in compulsory school» av forskerne Edwin Leuven og Sturla A. Løkken.

Forskerne finner ingen effekt av små klasser, verken på utdanningslengde eller på lønnsnivå.

• Les saken: - Klassestørrelse har ingen betydning for lønn eller høyere utdanning

– Vi har sett på om små klasser har betydning for hvor lang utdanning elevene tar. Vi har også sett på om små klasser, i barneskolen og på ungdomstrinnet, har betydning for elevers uttelling på arbeidsmarkedet senere. Våre data viser, med stor grad av sikkerhet, at små klasser ikke har betydning verken for gjennomføring av lang utdanning eller for det senere lønnsnivået, sier økonomiprofessor Edwin Leuven til Utdanning.

– Har det ingen betydning om det er 12 eller 40 elever i klassen i grunnskolen?

– Det er ikke slike tall vi opererer med. Vi har sett på gjennomsnittlig elevtall i Norge og da snakker vi om en variasjon på mellom 18 til 26 elever i gjennomsnitt, sier Leuven og legger til:

– Våre funn er ikke så oppsiktsvekkende. Flere internasjonale studier av klassestørrelses betydning, kan vise til lignende funn.

Leuven er professor på Universitetet i Oslo. Han har bred erfaring som forsker innen utdanningsøkonomi, blant annet fra hjemlandet Nederland og fra Frankrike. Han kom til Norge for seks år siden.

Lærernes kompetanse har betydning

– Kan det være andre faktorer som påvirker de funnene dere har gjort, for eksempel lærernes kompetanse?

– Ja, så absolutt. Lærernes kompetanse har betydning for elevenes læring. Det vet vi. Men i den rapporten vi har laget nå, har vi ikke sett på forholdet mellom lærerkompetanse og elevenes utdanningslengde eller lønnsnivå. Dette er et felt det kunne vært forsket videre på, sier Leuven.

– I Norge har vi en sammenpresset lønnsstruktur. Det er også slik at de med lengst utdanning ikke nødvendigvis tjener mest. Har det betydning for de funnene dere har gjort?

– Sammenlignet med mange andre land, er det riktig at Norge har en sammenpresset lønnsstruktur. Men ser vi på det store bildet er det slik at utdanningslengde har betydning for lønnsnivå over tid. Slik er det også i Norge, sier Leuven.

Omstridt politisk tema

– Lærertetthet er et omstridt politisk tema akkurat nå. Utdanningsforbundet har foreslått en norm for lærertetthet på skolenivå og får støtte fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Men regjeringspartiene vil ikke ha en norm for lærertetthet. Frykter du at den rapporten dere nå har laget blir tatt til inntekt for regjeringens syn på lærertetthet?

– Nei, det er jeg ikke redd for. Vi er uavhengige forskere, ikke politikere. Men når det er sagt, så er økt lærertetthet et veldig kostbart tiltak for samfunnet. Da mener jeg at politikerne trenger et best mulig faktagrunnlag før de tar sine politiske avgjørelser. Det vil vi gjerne bidra til å skaffe, sier Leuven.

Foreslår større lærerlønn

– Myndighetene har lenge ønsket å få flere elever til å fullføre videregående skole. Hvis man ikke skal satse på økt lærertetthet, hva ville du foreslått?

– I Norge er den gjennomsnittlige lærertettheten allerede svært høy. Mitt forslag ville vært å øke den gjennomsnittlige klassestørrelsen med for eksempel 20 prosent. Samtidig kunne man økt lærernes lønnsnivå med rundt 20 prosent. Dette er en måte å bruke penger på, som jeg har mer tro på. På den måten kunne man oppnådd to ting; det ville blitt behov for færre ukvalifiserte lærere i skolen. I tillegg tror jeg at et lønnsløft på 20 prosent ville ført til økt status for læreryrket, sier Leuven.

– Kan klassestørrelse ha betydning for lærernes mulighet til å gi tilpasset opplæring til alle?

– Vi har ikke sett på hvordan klassestørrelse påvirker lærernes arbeidsmiljø eller arbeidsmetoder, men dette er absolutt relevante spørsmål å stille, sier Leuven.

Ikke effekt av 10 elever mindre

– Etter at rapporten kom ut, har det blitt en diskusjon rundt om dere kun har sett på en reduksjon på en elev i klassen. Hva er riktig?

– Med vår modell kan man eskaleres effekten av klassestørrelse opp eller ned. Poenget er at en redusert klassestørrelse uansett har svært liten betydning for utdanningsnivå og lønn senere i livet, sier Leuven.

SSB-forskerne har estimert effekten av en gjennomsnittlig reduksjon i klassestørrelse på 10 elever i barneskolen og 8 i ungdomsskolen. Selv med en såpass stor endring, finner de at effekten er liten.