Barnehagestyrere vil bytte barnehage med ordførerkjede

For Randi Sætre (Ap) er stemmesanking like viktig som bærsanking nå i høst.

– Dette er gull for finmotorikken, stråler Randi Sætre.

Hun og Henrik plukker blåbær med pinsettgrep fra bærrisa bak barnehagen. Sætre er styrer i sin sjøleide barnehage, Knerten barnehage i Trysil i Hedmark. Nå er målet å bli Trysils første kvinnelige ordfører. Foto: Erik. M. Sundt

Ulv eller barnehage?

Randi Sætre er listetopp for Trysil Arbeiderparti ved kommunevalget. At kombinasjonen barnehageeier og ordfører kan vise seg krevende, er hun klar over. Likevel kommenterer hun offensivt at flere på Ap-lista er sjølstendig næringsdrivende.

– Hvilken sak er viktigst når tryslingen velger stemmeseddel, ulv eller barnehage?

– Med dagens regler for forvaltning av ulv har storsamfunnet påført distrikter som Trysil en belastning som storsamfunnet ikke har forstått omfanget av, sier ordførerkandidaten.

Vi har avslutta blåbærturen og sitter i en fargerik sofa i barnehagen, der det etter hvert er blitt svært stille. Alle de femten barna er under tre år, og nå er det sovetid.

– Når det gjelder barnehage, er tryslingene opptatt av å få barnehageplass når de har behov for det. I Trysil får de det. Det betyr at ikke alle barn starter sitt barnehageliv i august, og at barnehagene må starte barnehageåret med en viss overkapasitet, fortsetter hun.

– Men at kommunens ansvar for barnehagene nå er styrka, eller spørsmålet om nasjonal tilskuddssats for private barnehager, det tror jeg ikke interesserer tryslingen ved valget, sier Randi Sætre.

“Her i Trysil er familiebarnehagene borte. Vi hadde seks på det meste”

Tallet på familiebarnehager er halvert

Likevel ønsker Utdanning å følge disse spørsmåla med barnehageeieren og ordførerkandidaten. For dette er første kommunevalget etter at rammefinansieringa av barnehagene, som ble innført i 2011, har fungert en hel valgperiode. Barnehagetilskuddet er ikke lenger øremerka for barnehagene, men er en del av potten kommunene får fra staten. Med det er kommunens handlingsrom i barnehageutforminga blitt større. Samtidig ble kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet skjerpa.

– Trysil var tydeligvis ikke godt nok forberedt på det siste. Et tilsyn fra Fylkesmannen i 2012 viste at dere ikke hadde gode nok rutiner for å skille bukken fra havresekken under tilsyn med barnehagene. Hva har dere gjort?

– Vi har inngått en avtale med nabokommunene om at vi fører tilsyn med hverandres barnehager. Slik unngår vi problemet med at det er de samme som både godkjenner barnehager og som fører tilsyn med dem.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at tallet på familiebarnehager er halvert siden 2008. Samtidig går nå 20.000 flere barn i barnehager der barnetallet er hundre eller høyere. 7000 færre barn går i barnehager der barnetallet er under 50 barn. Barnehagebarna går altså i barnehage sammen med stadig flere barn. Denne utviklinga starta før rammefinansieringa, men har fortsatt etter innføringa.

– Her i Trysil er familiebarnehagene borte. Vi hadde seks på det meste, sier Randi Sætre.

Høring om barnehagetilskudd

Etter innføringa av rammetilskudd får nå de private barnehagene tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. Det betyr at tilskuddet varierer fra kommune til kommune. Dette har skapt mye støy. Bør det fortsette å være slik, eller bør vi innføre en nasjonal sats for tilskudda til de private? Da vil tilskuddet til de private barnehagene være uavhengig av hva de offentlige barnehagene i kommunen får.

Kunnskapsdepartementet har sendt dette spørsmålet ut på høring.

– Nasjonal sats. Da får vi likeverdighet, sier  Private barnehagers landsforbund (PBL).

– Behold dagens system. Ellers undergraves hele rammefinansieringa, sier KS, kommunenes interesseorganisasjon.

Kunnskapsdepartementet skal konkludere nå i høst.

– Hva sier PBL-medlem og kommunepolitiker Sætre?

– Rammefinansieringa stimulerer til større enheter. Dessuten har rammefinansieringa vært med på å løfte fram ønsket på borgerlig side om mer privatisering av barnehager, sier hun.

– Jeg merker meg økt interesse fra de store kommersielle aktørene til å ta over store, veldrevne barnehager. Men i Trysil bor vi spredt og er for få til å ha store barnehager. Som pedagog meiner jeg dessuten at små enheter er best for de aller yngste barna, sier hun, og fortsetter:

– Samtidig er dagens finansieringsform fortvilende lite forutsigelig. Vi private får penger ut fra et overslag over forventa kostnader i de kommunale barnehagene. Stemmer ikke overslaget, må vi betale tilbake, eller vi får en slump til. Hvis prisen for et mer oversiktlig tilskudd hadde vært lavere tilskudd, hadde jeg foretrukket det.

– Det er også svært bakvendt at jeg får tilskudd per oppholdstime per barn. Det er antallet arbeidstimer hos de ansatte som er kostnadsdrivende, legger hun til.

– Men den store oppmerksomheten om finansieringsformer tar perspektivet bort fra det viktigste, nemlig kvaliteten i barnehagene, fortsetter Randi Sætre.

Pedagogtetthet

– Det er helt fortvilt at sentrale politikere vedtok at statlig bemanningsnorm for barnehagene ikke skal iverksettes før i 2020. Det skjedde sist vi hadde statsminister fra Arbeiderpartiet.

– 2020 er fem år til! Bransjen sjøl har gjennom erfaring og prøving kommet til at tre små eller seks store barn for hver ansatt på avdelinga er en fornuftig bemanningsnorm. Det kan innføres i morgen og hadde vært et svært viktig tiltak for barnehagekvaliteten, sier hun.

I Knerten barnehage deler 7 ansatte på 5,75 stillingshjemler. Av dem er 4 pedagoger.

– Det må være nær norgesrekord i pedagogdekning?

– Vi er kanskje på andreplass? I Muggoppen barnehage her i Trysil er det tre pedagoger og en barne- og ungdomsarbeider, svarer hun.

Å ta desentralisert barnehagelærerutdanning samtidig med at en arbeider i barnehagen, har vært veien til barnehagelærerutdanning for flere av pedagogene i Knerten, styrer og eier inkludert.

Tandemsykkel

Randi Sætre starta familiebarnehage i 1991, for å ha et sted til sine egne barn. Dem ble det etter hvert tre av. I 2001 starta hun på desentralisert førskolelærerutdanning. For å konsentrere seg om den gikk hun gikk ut av kommunestyret, der hun hadde sittet siden 1987.

Familiebarnehagen hadde vokst til ordinær barnehage. Men ikke barna. Det er fortsatt bare barn opp til tre år hos Randi.

– De kommer krabbende inn her og grynter små enstavelsesord. Så cruiser de ut og snakker som en foss. Det skjer så utrolig mye i disse åra. Skal vi henge med i utviklinga til hver og en og gjøre alle stunder så gode som mulig, er det best at vi konsentrerer oss helt og fullt om de små, sier hun.

For fire år siden stilte hun til valg igjen og har vært gruppeleder denne perioden. Arbeiderpartiets ordfører i Trysil gjennom 16 år, Ole Martin Norderhaug (Ap), tar ikke gjenvalg. Så nå forlater Randi Sætre en barnehage med sovende barn og drar inn til Innbygda, sentrum i Trysil kommune, for å møte velgerne.

Utdanning henger på. Vi får raskt inntrykk av at hun kjenner så godt som alle av de 5600 innbyggerne. Men vi hjelper henne ikke med den røde tandemsykkelen partiet har skaffa seg til valgkampen. Den må hun sykle aleine i dag.

Tryslingene vil ha nok barnehageplasser, konstaterer Randi Sætre, ute på valgkamp. Foto: Erik M. Sundt

– Av politikerne er det utvilsomt hun som sykler mest. På alle måter, gliser Stine Akre.

Hun og Anne Karine Særhus sitter på en benk i hovedgata og nyter sola. Samtidig planlegger de det store politiske debattmøtet som skal finne sted på biblioteket seinere i uka.  Særhus er arrangør, for hun arbeider ved Trysil bibliotek. Akre er ordstyrer, for hun er munnrapp, forklarer de.

Rødgrønt

– Alle partier utenom ett har bytta toppkandidaten fra sist valg, så dette blir et spennende valg, sier Stine Akre.

– Blir du ordfører, Randi?

– Ja, det håper jeg, men vi er avhengige av å gjøre et godt valg og inngå valgteknisk samarbeid med andre partier. Vi har ikke hatt flertall aleine siden 1991. Aller helst ønsker vi oss at samarbeidet med Sp og SV kan fortsette.

Vi har havna foran rådhuset, og Randi Sætre peiker: Første etasje til høyre, der er ordførerkontoret. 

– Jeg vil gjerne inn dit. Samtidig er det svært vanskelig å tenke at jeg ikke skal være i barnehagen. Det er jo småbarna jeg brenner for, men så tenker jeg at de små, de fortjener en ordfører som brenner for dem, sier Randi Sætre.

Forbereder opprykk i Sør-Varanger

I Sør-Varanger i Finnmark forbereder styreren i Prestefjellet barnehage, Tove Alstadsæter, seg på et hopp. Etter fire år som Høyres varaordfører vil hun bli ordfører.

– Sør-Varanger er den kommunen i Norge der bjørnebestanden er tettest. En bjørn ble skutt 1. august. Hva er viktigst for folk når de velger stemmeseddel, bjørnen eller barnehagene?

– Begge, tror jeg. I det siste har det vært spesielt mye oppmerksomhet om bjørnen. Men folk er også opptatt av at vi skal ha nok barnehageplasser. Kravet om to barnehageopptak i året har ikke vært sterkt framme ennå, men jeg er sikker på at vi politikere må ta stilling til et slikt krav om ikke lenge.

Alstadsæter legger til at Sør-Varanger har barnehageplasser nok til å kunne tilby barnehage også ut over hovedopptaket.

Nå deler hun arbeidstida si likt mellom å være ansatt styrer i den private barnehagen, og å være varaordfører.

– Så du har ett bein i hver leir. Hva sier du til spørsmålet om å fortsette med å finansiere de private barnehagene gjennom kommunenes rammefinansiering, slik KS vil,  eller å finansiere dem med nasjonale satser, slik PBL vil?

– Jeg sier at det er vanskelig å være i den skvisen. Som varaordfører har jeg støtta synspunktet om at vi skal bevare dagens ordning. Samtidig er jeg som barnehagestyrer i privat barnehage svært opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager, sier Tove Alstadsæter.

– Det blir stadig flere større barnehager og færre små. Er det en god barnehageutvikling?

– Som politiker har jeg støtta bygginga av en stor, seksavdelings kommunal barnehage. En av konsekvensene var at vi måtte legge ned små kommunale barnehager. Samtidig er det områder i kommunen der barnehagene er en del av oppvekstsentret. Der må barnehagedelen av senteret være liten.

– I Prestefjellet barnehage, der jeg nå er styrer i halv stilling, er mottoet «liten og trygg». Vi er en liten, enavdelings barnehage. Å være en liten og trygg barnehage er en viktig del av vår kvalitet, sier hun og fortsetter: – Men jeg meiner jo at det er fullt mulig å være et lite og trygt barn i en stor barnehage også. Vi trenger ulike barnehager. At de er ulike, øker valgfriheten, og den er en viktig del av barnehagekvaliteten.

– Blir du ordfører?

– Jeg skal bli ordfører. Forhåndsprognosene er kanskje noe bedre for Arbeiderpartiet enn for oss, men vi står på i valgkampen og skal vinne, sier Tove Alstadsæter.

– Ulempen er naturligvis at jeg ikke kan arbeide i barnehagen og samtidig være ordfører. Jeg har jo egentlig verdens fineste yrke. Men interessen for barns retter og oppvekstvilkår var svært viktig for at jeg engasjerte meg politisk, sier hun.