– Bærekraftig utvikling må inn i enkeltfagene

Halvorsen grep tak i det faktum at den siste rapporten fra FNs klimapanel slår fast med 98 prosent sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapte.

– Det betyr at vi ikke trenger å etterstrebe balanse. Vi kan heller konsentrere seg om hvordan vi kan spre mestring og handlingsrom. Jeg er optimist, jeg tror vi kan klare å holde oss under 2 grader, sa den tidligere kunnskapsministeren, nå direktør for Cicero senter for klimaforskning. Hun mener at det grønne skiftet kan anses på samme måte som andre store skift som er gjort.

– Se på røyking. Mange spådde at det ville gå dårlig da røykeloven ble innført, sa Halvorsen, og pekte på at det nå er helt naturlig å følge røykeloven. – Jeg tror vi kommer til å tenke ganske annerledes om mye i framtida, sa hun.

– Fingrene i bakken

Bærekraftig utvikling skal være et prioritert tema i fornyelsen av Kunnskapsløftet. Hvordan området best kan implementeres i undervisningen var et gjennomgangstema på klimakonferansen. Halvorsen pekte på at det er viktig å gi barn forståelsen av at vi mennesker ikke bestemmer alt, at naturen kan slå tilbake mot oss.

– For å klare å forstå det må man ha grunnleggende kjennskap til natur. Derfor må vi få til mer praktisk og variert undervisning. Ungene må ha fingrene i bakken, mener Halvorsen.

Astrid Sinnes, som er førsteamanuensis på lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er enig.

– Vi må ha autentiske læringsarenaer. Elevene må ut av skolen, og vi må få virkeligheten inn i klasserommet, sa hun og understreket at det er viktig at det er sammenheng mellom det barna får høre i skolen og det de opplever i samfunnet. – Hvis vi skal spise mindre kjøtt må ikke elevene lære å lage kjøttkaker, påpekte hun.

Sinnes har forsket på hvordan det undervises om bærekraftig utvikling i skolen. Hun kan slå fast at det er veldig læreravhengig hvor høyt feltet prioriteres, både ute i skolen og på lærerutdanningen.

– Utdanning for bærekraftig utvikling må gjøres forpliktende, derfor må det inn i kompetansemålene. Det må også bli obligatorisk tema i lærerutdanningen, mener Astrid Sinnes.

Bærekraft i forhandlinger

Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad ga uttrykk for at også han mener at bærekraftig utvikling bør knyttes til enkeltfag. Samtidig minnet han om at kristendom tidligere var det store faget som lå som et bakteppe i skolen. - Slik kunne det være med bærekraft også, mener han.

For Utdanningsforbundet er det, foruten å ivareta de åpenbare oppgavene som lærerne har, også en annen side av saken: som fagforening.

– Jeg forhandler ofte for Utdanningsforbundet, men jeg vet at hver gang vi øker velstanden i Norge er vi samtidig med på å øke klimapåvirkningen. Er vi villige til å senke velferden og levestandarden,  spurte han retorisk – og understreket at en endring på det området ikke kan gjøres av Utdanningsforbundet og Unio alene. – Men kanskje vi kan ta det med inn i trepartssamarbeidet, sa Skyvulstad.