Norske elever leser bedre enn for 5 år siden, men guttene henger etter. Her er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på presentasjonen av PIRLS 2016 på Berg skole i Oslo. Foto: Sonja Holterman.
PIRLS 2016: Norske elever leser nest best i Norden
Kun finske elever er bedre enn norske femteklassinger i lesing, viser PIRLS-undersøkelsen fra 2016.
Undersøkelsen ble presentert i dag på Berg Skole i Oslo av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger og sammenligner leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge vil det si elever på 4. og 5. trinn.
Norske elever på 5. trinn presterer på et høyt nivå i lesing. Sammenlignet med de andre nordiske landene skårer Norge bedre enn Danmark og likt med Sverige. Bare Finland presterer signifikant bedre enn Norge av de nordiske landene.
Over 8500 norske elever har deltatt i studien. PIRLS-undersøkelsen består av lesehefter med tekster og oppgaver samt spørreskjemaer til elever, foresatte, lærere og skoleledelsen.
Norge har endret hovedmålgruppe fra 4. til 5. trinn i PIRLS 2016. Det skyldes at norske elever tidligere var blant de yngste i undersøkelsen. Nå er de norske elevene jevngamle med elevene i de andre nordiske landene.
Den norske rapporten er skrevet av forskere ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger (UiS).
Norske elevers poengskår i PIRLS 2016 er 22 poeng høyere enn i 2006. Det tilsvarer et halvt skoleår. Jentene har hatt den største fremgangen, og har økt forspranget til guttene.
– Dette er oppsiktsvekkende godt, sier forsker ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, Egil Gabrielsen, på presentasjonen.
– Siden 2011 har Norge fått flere elever i toppsjiktet og færre elever på de laveste mestringsnivåene. De gode resultatene bekrefter inntrykket fra forrige PISA-undersøkelse, der norske 15-åringer også gjorde det svært bra i lesing, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge kd.dep.no.
Andelen elever som lå over middels mestringsnivå har økt fra 52 til 58 prosent siden 2011. Direktør i Utdanningsdirektoratet, Erik Bolstad Pettersen, forklarer hvorfor undersøkelsen er viktig:
– Den viser hvor godt elevene leser etter fire - fem år på barneskolen. Da skal de ha knekt lesekoden, og være i stand til å få kunnskap om andre fag ved å lese, sier Pettersen.
Men det viser seg også at guttene sliter mer enn jentene. Mens bare seks prosent av jentene på 5. trinn er på lavt mestringsnivå, gjelder dette nesten dobbelt så mange av guttene.
– Dette bekrefter dessverre inntrykket av at guttene sliter mer enn jentene på skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Kjønnsforskjellene er større i Norge enn i Danmark og Sverige, og har økt siden 2011.
PIRLS 2016 viser at minoritetsspråklige elever i Norge leser stadig bedre, og at forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever har minsket. For elever som "av og til" snakker norsk hjemme har leseferdighetene økt med 18 poeng, som tilsvarer nesten et halvt skoleår, ifølge departementets nettside.
