Vil kreve botid for ansatte i skoler og barnehager

– Vi er opptatt av at barna skal være trygge når de oppholder seg i barnehagen og på skolen. Barnas trygghet er viktig og det er grunnen til at man må fremvise politiattest for å jobbe i barnehage og skole, skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg i en e-post til Utdanning.

En endring i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven er nå ute på høring. Der heter det at departementet ønsker å kreve to års botid i Norge for dem som skal jobbe i barnehager og skoler.

I dag er det et krav at alle som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage og skole må kunne fremlegge en politiattest. Men den vil ha begrenset verdi dersom den som ansettes bare har bodd i Norge i kort tid. Kommer personen fra et land utenfor EØS kan dessuten ikke norske myndigheter kreve politiattest fra hjemlandet.

– Regelen er at en politiattest skal være norsk og i Norge kontrolleres vandelen for den perioden du har bodd i landet. Et krav om en viss botid gir mulighet for å kontrollere vandelen i en lengre periode, det øker verdien av politiattesten som dokumentasjon på at jobbsøkeren ikke utgjør noen trussel for barna, sier Sjøberg.

74 overgrepssaker på syv år

I 2016 gjorde Utdanning en kartlegging av overgrepssaker som involverer folk som jobber i skoler eller barnehager. Statistikken viste 76 slike overgrepssaker i rettssystemet i årene 2010 til 2016. I 2017 var tallet 28.

Hver måned blir en ansatte i barnehage eller skole dømt for overgrep. 

– Jeg blir svært opprørt av disse sakene, og tenker at det er helt avgjørende at vi som samfunn gjør alt vi kan for å passe på at barn er trygge i barnehage og skole. Vi må ha et regelverk som hindrer at overgripere får jobbe i barnehage og skole. Krav til politiattest er tiltak som skal bidra til å minimere risikoen for dette, sier Sjøberg.

Omfatter ikke nordmenn i utlandet

Norske borgere, som har bodd i utlandet i flere år, vil ikke bli omfattet av kravet, ei heller de som er har arbeidstrening gjennom NAV.

– Når det gjelder norske borgere i utlandet har man god oversikt over deres vandel før de flyttet. I tillegg er det nærliggende at norske myndigheter får kjennskap til når norske borgere i utlandet kommer under straffeforfølgning – i hvert fall når det dreier seg om alvorlige forhold, forklarer statssekretæren.

– De som er i arbeidspraksis gjennom NAV regnes ikke som ansatte. Dermed gjelder heller ikke kravet om politiattest for dem. For denne gruppen vil det være opp til barnehage- og skoleeier å vurdere om det skal kreves politiattest.

Les også: Dette kjennetegner overgriperne i skolen  

Nytt språkkrav

Dagens lovverk sier at det kan innføres krav om botid, men at det «bare bør gjøres dersom vesentlige samfunnshensyn tilsier det». I dag må man for eksempel ha bodd fire år i Norge før man kan jobbe som yrkessjåfør.

– I vurderingen av kravet til to år la vi til grunn at botiden måtte være så lang at en kunne avdekke eventuelle misligheter, men samtidig ikke så lang at mange personer ville få et langvarig yrkesforbud. Botid-kravet ble også sett i sammenheng med språkkravet som nylig ble innført i barnehageloven. Vi antar derfor at det vil ta noe tid før den enkelte vil bli kvalifisert for ansettelse i barnehage, forklarer Sjøberg.

Les også: Tidligere kunnskapsminister Røe Isaksen: - Omfanget er forferdelig

– Vil ikke stenge mange ute

Departementet ser samtidig at botid-kravet kan gjøre det vanskeligere for barnehager å rekruttere nødvendig personale, spesielt innen morsmålsopplæring. «Barnehager med barn som har minoritetsspråklig bakgrunn vil kunne ha særlig behov for å tilsette personer med opprinnelse utenfor EØS-området. Norske kommuner sliter blant annet med å skaffe nok søkere til morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring», heter det i forslaget som er sendt ut på høring.

– Kan et bo-krav også føre til at noen blir holdt utenfor arbeidslivet?

– Nyankomne flyktninger har en rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Dette programmet tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede de for deltakelse i yrkeslivet. Varigheten av programmet er i dag inntil to år, med mulighet for å forlenge til inntil tre år. Vi anser derfor at dette kravet ikke vil hindre mange i å komme raskt i jobb etter introduksjonsprogrammet, sier Sjøberg.

Les også: Seks av ti i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram