Foreldre har erstatningsansvar for nettbrettene barn får låne på skolen, men egenandelen ved erstatning er forskjellig fra kommune til kommune. Arkivfoto: Paal Svendsen.
Nettbrett i skolen: Foreldre må ta regningen ved skader
Foreldrene kan måtte punge ut dersom barnet mister skolens nettbrett i bakken. Hvor mye, avhenger av hvilken kommune de bor i.
Mange barn får utlevert nettbrett til en verdi av flere tusen kroner når de begynner på skolen. Foreldrene risikerer å måtte betale over tusen kroner i erstatning hvis nettbrettet blir skadet. Alt avhenger av hvilken kommune du bor i.
Mange kommuner bruker de samme formuleringene i erstatningsvilkårene, men med forskjellige summer. Slik ser vilkårene ut i Bærum kommune:
- Elev vil ved skade normalt bli erstatningsansvarlig for mistet eller skadet nettbrett dersom skade/tap skyldes uaktsomhet. Eksempler på dette er: miste i bakken, søle til med vann e.l. I disse tilfellene vil skolen kreve egenandel på inntil 1350,- for utbedring/erstatning.
- Har skaden skjedd med forsett eller grov uaktsomhet, f.eks bruk av nettbrett som «ping-pong racket», grave med i sand, kaste nettbrett til en annen, vil erstatningsansvaret vurderes i.h.h.t skadeerstatningslovens § 1-1 (Barns ansvar)
- I de tilfeller der barnet blir ansvarlig etter pkt. 2, vil kommunen vurdere foreldrenes erstatningsansvar etter Skadeerstatningslovens § 1-2.2 (Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding)
I Larvik kommune er egenandelen for foreldrene ved skadet nettbrett på 500 kroner, mens i Sørum kommune er egenandelen for skadet nettbrett/pc satt til inntil 3000 kroner. Dette gjelder i tilfeller hvor eleven har opptrådt uaktsomt. Eksempler på uaktsomhet er å «miste i bakken» eller «søle til med vann».
Er det snakk om grov uaktsomhet, eller at barnet har ødelagt nettbrettet med vilje, kan foreldrene måtte betale opptil 5000 kroner. Det er grensen i norsk lov for foreldres erstatningsansvar for barnas skadeverk.
Ikke erstatningskrav for de minste barna
I storkommunen Bærum får alle elevene nettbrett (Ipad). Foreldrene kan bli avkrevd egenandel på inntil 1350 kroner, hvis barnet skader nettbrettet og det skyldes uaktsomhet.
Kommunalsjef for oppvekst i Bærum kommune, Siv Herikstad, opplyser at de minste barna ikke blir stilt ansvarlige for skader.
– Da skal det være særdeles spesielle forhold. Vi har en grundig juridisk betenkning på dette, skriver Herikstad i en e-post til Utdanning.
Hun skriver at ødelagte nettbrett «ikke på noen måte er en utfordring».
Da Utdanning ber om tall for antall ødelagte nettbrett per år, får vi opplyst at 492 av drøyt 18 600 nettbrett er sendt til leverandør, enten på grunn av skade eller garanti. Ved uaktsomhet sender hver skole normalt krav til foreldrene på i overkant av tusen kroner. Ved grov uaktsomhet kan skolene i Bærum kreve inntil 3000 kroner.
Hvis foreldrene ikke har råd til å betale, skal skolene ha midler som kan dekke kostnadene.
For dyrt med forsikring
I Larvik kommune har de det siste året hatt 170 skader på 5500 nettbrett, de fleste gjelder knust glass. I Bærum og Larvik er det altså rundt tre prosent av nettbrettene som blir skadet i løpet av et år.
Av kommunene Utdanning har sjekket, har Larvik den laveste egenandelen for foreldrene i erstatningssaker, på 500 kroner. Kommunen svarer i en e-post at de har lagt seg på en lav sum nettopp fordi det skal være noe de fleste klarer å betale.
«Dersom noen ikke håndterer denne summen blir det en sak mellom Larvik kommune (skolen) og hjemmet. Dette har løst seg i alle saker,» svarer Edtech advisor, Jørn Andersen, ved skolekontoret i Larvik kommune via e-post.
På spørsmål om nettbrettene er forsikret, svarer Andersen at det er de ikke ettersom prisen for slik forsikring er veldig høy.
– Ikke noe problem med nettbrett til de små
Jan Ivar Knutsen er rektor på Elvebakken skole i Alta i Finnmark. Der får alle barneskoleelevene utdelt Ipad. Til sammen er rundt tre hundre nettbrett utlånt til enhver tid.
– Dette er fjerde året vi også gir til de minste elevene, og det er ikke et problem at nettbrettene ofte blir ødelagt, sier Knutsen.
Foreldrene skriver under på en låneavtale som innebærer en egenandel på 800 kroner ved skade på Ipaden.
– Det er ikke mye penger vi har måttet kreve inn på fire år, kanskje skjer det en gang i året. Hvis vi kommer i en situasjon hvor noen ikke har råd til egenandelen, så lager ikke vi noen stor sak ut av det. Da ordner vi det, sier Knutsen.
– Så selv blant de seks år gamle barna er det lite ødelagte nettbrett?
– Jeg tror nesten førsteklassingene har bedre orden på sakene enn sjette- og sjuendeklassingene, sier Knutsen.
– Bør vurdere nasjonale retningslinjer
Leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), som representerer foreldrene i skolen, mener det er viktig å få på plass gode ordninger for foreldrenes erstatningsansvar.
FUG-leder Gunn Iren Müller skriver i en e-post at de foreløpig får få henvendelser om dette.
– Men jo mer vanlig bruken av denne typen utstyr blir over det ganske land, jo flere henvendelser kan jeg se for meg at vi kommer til å få. Særlig hvis praksis er ulik rundt omkring, skriver Müller.
Hun mener man bør vurdere nasjonale retningslinjer for foreldrenes erstatningsansvar for elektronisk utstyr. Lærebøkene på skolen er også til låns, og også for disse har foreldrene erstatningsansvar hvis de blir ødelagt.
– Det er riktig at foreldre i dag har erstatningsansvar for andre læremidler, og sånn sett er det ikke unaturlig at dette er en praksis som følges videre, men FUG vil likevel minne om gratisprinsippet i grunnskolen og oppfordrer utdanningsmyndighetene til å se nærmere på om dette er ønsket praksis, skriver Müller.
Hun peker på at elektronisk utstyr er betraktelig dyrere enn lærebøker.
– I Norge er det nå økende økonomiske forskjeller, og erstatning av elektronisk utstyr kan påvirke familieøkonomien i større grad hos noen enn hos andre, skriver Müller, som imidlertid er glad for at flere skoler ser ut til å ha ordninger for familier med dårlig økonomi.
