Rett over grensen får elevene gratis skolelunsj
I Sverige og Finland har alle elever i grunnskolen lovfestet rett til et gratis skolemåltid daglig. I Norge og Danmark er skolemåltid for elevene i grunnskolen et politisk stridsspørsmål.
Emil Taflin (10) kikker opp mens han gafler i seg dagens varme skolemåltid med stor appetitt: pasta med kjøttdeig og tacokrydder.
- Dere betaler skatt i Norge, ikke sant? spør han.
Før vi rekker å svare, er han klar med et forslag til den norske regjeringen: – Kan dere ikke bare vedta at nordmenn betaler litt mer skatt? Da får dere råd til å gi norske elever skolelunsj også, påpeker han.
Det er klart for dagens varme lunsj for femteklassingene på Odelsbergskolan i Strömstad, to mil sør for Svinesund. Elevene stiller opp foran klasseromsdøren, klare til avmarsj. Lunsjen varer fra 10.30 til 12.40. Elevene spiser i puljer på 20 minutter. Etterpå er det en halv times pause med fysisk aktivitet ute.
Elevene Emilie Dufveklev, Ella Johansson, Tuva Rask, John Faritzon og Jonathan Montenegro forteller at det er sjelden de får noe de ikke liker. Men skulle det skje, forsyner de seg med salat, knekkebrød og frukt i stedet. Dette har elevene også gratis tilgang til. Hver dag serveres to forskjellige varmretter. Den ene er en vegetarrett. I seks uker serveres ulike retter hver dag. Deretter serveres samme seksukers meny på nytt.
Elever som har lang skolevei, kan også få frokost på skolen, men da må foreldrene betale. Det samme gjelder mellommåltidet på ettermiddagen, som serveres på skolefritidsordningen. Det kan bestå av pannekaker, brødskiver eller yoghurt.
På spørsmål om favorittmat kommer det raskt svar:
– Makaronipudding, spaghetti og pizza.
Eget kantinepersonale
I kantinen forsyner elevene seg med brett, glass, tallerken, varm mat og drikke. Så setter de seg rundt de små runde bordene og prater med innestemme. Lærerne spiser sammen med elevene. Det synes både lærere og elever er hyggelig.
Kantinen har eget kantinepersonale. Fatima Bucaro, Ingrid Hagsköld og Monica Johansson forbereder lunsjen, bistår elevene under måltidet og rydder opp etterpå.
Lunsjen kommer fra storkjøkkenet på naboskolen, Strömstiernaskolan, der ungdomstrinns-elevene går.
– Her lager vi lunsj til 1750 skoleelever hver dag, sier kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og tilbyr en visningsrunde.
Agneta Kullberg er kostchef i Strömstad kommune med ansvar for at måltidene har et riktig ernæringsmessig innhold. På en oppslagstavle henger tilbakemeldinger fra elever. De aller fleste jubler over gode retter, men vi ser også hva som ikke har slått an.
– Hver måned har vi møte om skolemåltidene, der også elevene er representert, forteller Adolfsson.
Rundt hver tredje måned introduseres en ny rett. Den har en tilvenningstid før den evalueres.
– Elever som har matintoleranse, for eksempel for laktose eller gluten, kan få spesialmåltider. Da kreves det legeattest. Kantinen server ikke halalkjøtt, men vegetarmat, forteller Adolfsson.
I 2011 fastsatte Livsmedelsverket i Sverige nye krav til skolemåltidet. De innebærer at maten skal være næringsrik og at hver elev skal kunne sitte ned i minst 20 minutter i tillegg til den tiden det tar å forsyne seg og sette bort oppvasken.
Skolene oppfordres til å ta i bruk mer grønnsaker og belgfrukter, samt holde kjøttforbruket nede. Det skal legges vekt på matglede og gode råvarer. Skolemåltidet skal også brukes som et pedagogisk verktøy i undervisningen.
«Barn som spiser for lite, har dårlige forutsetninger for å lære,» skriver Livsmedelsverket.
Svensk rektor savner kantine
Svenske AnnHelen Adler Johannesson (43) er nytilsatt rektor ved Folkvang skole i Halden i Østfold.
Nå må Johannesson venne seg til norsk matpakkekultur. Hun bor i den svenske nabokommunen Ed og pendler til Norge.
– Da jeg gikk i grunnskolen i Sverige, fikk vi et varmt skolemåltid hver dag. Vi elever bidro med å dekke på bordene i kantinen og pynte til lunsj. Etter at måltidet var over, ryddet vi. Oppgaven gikk på omgang blant elevene. Det var kjekt å kunne bidra, sier hun.
– Hvordan fikk elevene tid til oppgaven?
– Elever som hadde ansvaret, fikk lov til å gå litt tidligere fra undervisningen. Etterpå brukte vi litt av vår egen pause til å rydde. Skolemåltidet bidro til at vi ble kjent med de andre elevene. Måltidet er dessuten sosial trening for elever som trenger det, sier Johannesson.
Hun understreker at det er fullt mulig å ta med seg en sunn matpakke på skolen. Men hun savner en elevkantine på skolen i Halden:
– Jeg synes det er synd at vi ikke har en kantine der elevene kan samles rundt et måltid midt på dagen. Nå må elevene enten spise i klasserommet eller ta med seg matpakken ut.
Folkvang skole ligger rett ved Fredriksten festning. Den består av flere små bygninger i et bakkete terreng. Her går det 190 elever fra 1. til 7. trinn.
– Hvis elevene skal orke å konsentrere seg om fag hele dagen, samt drive med fysisk aktivitet, har de selvsagt behov for sunn mat. Jeg mener skolemåltidet er viktig i et helseperspektiv. Derfor har jeg nok alltid vært litt streng på dette feltet. Da jeg jobbet i Sverige, var jeg opptatt av at skolen ikke skulle tilby sukkerholdige drikker, boller og kaker til daglig, sier Johannesson.
Kontaktlærer Gerd Arntzen forteller at elevene på Folkvang skole kan få kjøpt melk og frukt. Men andelen barn som deltar i betalingsordningen, har gått ned.
– Elevene burde hatt kantine og fått tilbud om et gratis skolemåltid som i Sverige, synes Arntzen.
Har med matboks
Elevene Mari Hoff-Jenssen Kleive, Theodor Torp de Flon, Helene Søvik Børresen og Ajub Torp viser hva de har i matboksene. Her er brødskiver med kjøttpålegg, brunost, syltetøy og sjokoladepålegg, i tillegg til gulrøtter og nektarin.
Vanligvis spiser elevene matpakken ute på skolens område eller inne i klasserommet. Men denne uken er litt spesiell. For elevene på 5. trinn har fått hvert sitt fadderbarn på 1. trinn.
– I dag skal vi spise med fadderbarna våre, forteller Mari.
Elevene kunne tenkt seg skolekantine og varm mat. Men fisk er lite populært, får vi vite.
– Kanskje vi kunne prøvd stekt gresshoppe, eller andre insekter, foreslår Helene.
Matboksene fylles som regel av mamma eller pappa, forteller elevene. Av og til gjør de det selv.
– Svensker forskrekkes av manglende skolelunsj
– Svenske politikere har spurt oss hva skolen tilbyr barn som ikke har spist frokost og mangler matpakke. Når svaret er ingenting, blir de sjokkerte, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner.
Stiftelsens formål er å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen. Stiftelsen har 25 private eiere som betaler 25.000 kroner hver til årlig drift. Styret består av seks personer.
– Norske politikere må innse hva et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet betyr for barns læring og helse. Utfordringene med sosiale ulikheter i folkehelsa og trykket på enkeltelevene, påvirkes positivt av et felles, sosialt og sunt skolemåltid. Det er der vi må begynne, sier Unn Karin Olsen, som selv har bakgrunn som lærer.
Seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima mener folk i Norge mangler matkultur.
– Vi har ikke forstått hva det betyr for skolemiljøet at elevene har tid til å sette seg rundt et bord, se hverandre i øynene og spise et måltid sammen. Det finnes nok av forskning om skolemåltidets betydning for læring og helse. Vi har sett at det også forebygger atferdsproblemer og mobbing. Rett til et gratis måltid til alle virker dessuten sosialt utjevnende, sier Risvik.
Han mener det er på høy tid at politikerne ser de framtidige innsparingene på helsebudsjettet.
Risvik er med i prosjektet «Norsk Smaksskule», en landsdekkene aksjon rettet mot barnehager og grunnskoler. Målet er å gi barn flest mulig smaksreferanser i ung alder. Barn fra åtte fylker deltok i et pilotprosjekt i fjor. Rundt 200 lærere og barnehagelærere er kurset i Haugesund, Oslo, Røros og Vågå. Med på prosjektet er også mesterkokk Arne Brimi. Et ressurshefte med undervisningsopplegg er laget.
Skolemåltid ble til frukt og grønt
I 2005 lovet SV gratis skolemåltid til alle elever. Så kom prislappen på bordet, og forslaget ble lagt i skuffen.
Da SV åpnet valgkampen i 2005, sto det i partiprogrammet at alle skoler skulle legge til rette for et gratis skolemåltid. Finansdepartementet beregnet at innføring av skolemat vil koste rundt 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen, og dermed ble forslaget liggende.
Ti år senere er Arbeiderpartiet på glid og får støtte fra Rødt, SV, Sp og Miljøpartiet de Grønne. Men Høyre, Frp, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot.
Stortingspolitiker Torgeir Michalsen foreslo på Aps forrige landsmøte å gjøre et daglig skolemåltid til den neste store helsereformen i Norge. Men forslaget om å finansiere reformen gjennom å ta en andel av barnetrygden falt. Nå foreslår Ap-nestleder Trond Giske å finansiere mat i skolen over helsebudsjettet. I den nye boka «La læreren være lærer» skriver han at det er riktig å satse på mat i skolen; gjerne grovbrød, pålegg, melk og frukt, uten krav til storkjøkken. Han vil at utgiftene til skolemat skal dekkes over helsebudsjettene i stedet for skolebudsjettene. Giske skriver: «Det er billigere å forebygge enn å reparere.» «Effektene på konsentrasjon og læring er ren bonus.»
Også partiets leder Jonas Gahr Støre (Ap) har tatt til orde for å innføre skolemåltid, delfinansiert gjennom foreldrebetaling.
Klepp-utvalget pekte på fordelene
For å se på muligheten for å innføre et skolemåltid i Norge satte den rødgrønne regjeringen ned et utvalg ledet av ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp. Utvalget konkluderte med at et skolemåltid vil være lønnsomt for samfunnet. I rapporten heter det at skolemåltidet vil bedre mange barns kosthold og dermed bidra til økt levealder, høyere livskvalitet og sosial utjevning. I det ligger det også en økonomisk gevinst for samfunnet, mente utvalget.
Klepps utvalg endte med å anbefale en gratis frukt- og grøntordning i skolen, siden dette hadde sikrest kostholdseffekt og lavest prislapp. Ordningen ble innført på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, mens Øystein Djupedal (SV) var kunnskapsminister.
Men da den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet kom til makten i 2013, ble ordningen med gratis frukt og grønt erstattet med en abonnementsordning. Da foreldrene fikk regningen, gikk tallet på elever som benyttet seg av den kraftig ned.
Færre spiser betalt skolefrukt
Abonnementsordningen «Skolefrukt» ble fra høsten 2014 utvidet til også å omfatte skoler med ungdomstrinn. Men selv om det har vært gjennomført ulike tiltak for å få flere abonnenter, viser tall fra 2014 at oppslutningen om abonnementsordningen er svært lav. Snittet er 11 prosent av alle elever i grunnskolen, og bare rundt 4 prosent på åttende til tiende trinn.
Da helseminister Bent Høie la fram Folkehelsemeldingen i mars 2015, sa han: «Det er fritt frem for skoler og kommuner om de vil prioritere felles skolemåltider». Men han presiserte at det må skje uten statlig støtte fordi regjeringen heller vil prioritere etter- og videreutdanning av lærere.
Likevel framhever Folkehelsemeldingen skolemåltidets betydning: «Skolemåltidet har en viktig sosial funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og læring.»
Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet som bygger på at elevene har med matpakke og at det tilbys melk og frukt eller grønt og minst 20 minutters spisetid. Anbefalingene er forankret i «Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler».
Helsedirektoratet har kartlagt «Mat og måltider i norske skoler» siden 1991. Kartleggingen i 2013 er den mest omfattende. Her er både grunnskole, videregående skole og skolefritidsordningen med. Undersøkelsen viser at det er en nedgang i tiden som brukes til skolemåltidet.
Elever har for kort spisetid
Folkehelsemeldingen viser at spisetiden ofte ligger under de anbefalte 20 minuttene. Hele 60 prosent av elevene på 5.–7. trinn spiser på mindre enn 20 minutter.
I Folkehelsemeldingen heter det også: «Flere skoler og kommuner har satt i gang med ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering, fordi de ser betydningen av at elevene får i seg mat, og at tiltakene har en sosial dimensjon som kan bidra positivt til miljøet på skolen.»
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle og formidle gode eksempler.
Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere arbeidet med skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap. Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende ordninger og ressurser som brukes inn mot skolene fra ulike sektorer.
Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer for skolemåltidet. De er ventet å foreligge i slutten av september 2015.
Det finnes ingen samlet oversikt over skolemåltidstilbudet på landsbasis.
Vil ikke prioritere skolemåltid
Høyre vil ikke ha et statlig finansiert skolemåltid.
– Vi er selvsagt enige i at elever trenger sunn mat. Men skolen og lærerne kan ikke ta ansvar for alt. For Høyre er andre oppgaver i skolen viktigere. Hvis Ap i neste fire-årsperiode vil finansiere både gratis skolemåltid og økt lærertetthet, vil prisen nærme seg 20 milliarder kroner, sier Asheim.
På spørsmål om hvorfor Sverige og Finland får det til, svarer Asheim at Norge har en matpakkekultur. Hvis elever ikke har spist frokost eller mangler matpakke, mener han lærerne bør snakke med foreldrene.
– En flytting av utgiftene fra skolebudsjettet til helsebudsjettet er kun interessant for stortingspolitikere. For lærere er det spørsmålet uinteressant, sier Asheim.
– Andre oppgaver er viktigere
Sentralstyremedlem Reidun Blankholm i Utdanningsforbundet mener økt lærertetthet og etter- og videreutdanning må prioriteres foran gratis skolemåltid.
– Utdanningsforbundet er selvsagt ikke motstandere av et tilbud om gratis skolemåltid til alle elever hver dag. Så hvis det fantes ubegrenset med penger, ville vi sagt ja takk. Men vi vet at politikerne er nødt til å prioritere, og da mener vi at andre oppgaver må komme foran, sier Reidun Blankholm.
