Korpås i UDF vil endre opplæringsloven etter Malkenes-saken

Skjerpingen av opplæringsloven skulle gi elevene et sterkere vern mot mobbing og sikre dem et godt læringsmiljø. I stedet kan loven nå misbrukes til å anklage lærere for å bryte den samme loven.

– Hva mener du er blitt resultatet av den skjerpede lovparagrafen?

– Slik aktivitetsplikten er innrettet nå, med krav om rapportering til skoleeier allerede før en sak er undersøkt på skolenivå, så kan paragraf 9a-5 i opplæringsloven misbrukes til å trakassere lærere, sier Tormod Korpås, som er leder for Utdanningsforbundets lederråd.

Han mener det nå skal altfor lite til før det kan bli iverksatt uforholdsmessige tiltak mot enkeltlærere.

– Malkenes-saken har vist at en lærer som varsler om et uforsvarlig læringsmiljø, risikerer å bli anklaget for å bryte den loven som nettopp var ment å sikre elevene et trygt og godt læringsmiljø. Dette paradokset kan verken lærere eller skoleledere leve med, påpeker han.

– Hva bør gjøres med lovparagrafen?

– Jeg mener at forskriften må endres, slik at skoleeier ikke automatisk skal involveres før en sak er grundig undersøkt på skolenivå.

– Kan ikke en endring av denne lovparagrafen, som blant annet Elevorganisasjonen har kjempet så hardt for, plutselig få mindre betydning?

– Nei, det er jeg helt uenig i. Kravet om at alle varsler om trakassering skal undersøkes må selvsagt bestå. Det viktige her er at opplæringsloven ikke kan stå i motsetning til Arbeidsmiljøloven. Med dagens lovtekst er det nettopp det den gjør, sier Korpås og legger til:

– Skoleledelsen tvinges til å rapportere saker som kunne vært løst på skolenivå, noe som heller ikke vitner om tillit til skoleledelsen.