De tre fagforeningslederne som holdt appeller foran Stortinget, var Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, Anne Finborud, leder i Skolenes landsforbund og Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
– En modig stemme i utdanningsdebatten
Reidun Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, holdt også appell. Artisten Unni Wilhelmsen sang blant annet «90-metersbakken» av Di Derre og «Both sides» av Joni Mitchell. I tillegg var det et musikkinnslag med elever fra Steinerskolen i Oslo.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal var den første som holdt appell.
– Takk for at dere er her. Takk for at dere stiller opp for lærernes ytringsfrihet. Det trengs.
– Og en særlig takk til Simon Malkenes. Din opptreden 5. mars i Dagsnytt 18 har satt i gang en stor bevegelse. Du har i mange år vært en modig stemme i utdanningsdebatten.
– Ditt perspektiv og din lojalitet har vært hos elevene og lærerne. Du har satt ord på hvordan et opptaks- og finansieringssystem kan skape tilstander som ødelegger elevenes rett til et godt læringsmiljø. Den anerkjennelsen du har fått de siste ukene er bare så fortjent, sa Handal.
Videre sa han:
– Absolutt alle er for ytringsfrihet. I prinsippet. Det er når den faktisk tas i bruk, at problemene oppstår. Dette har vi sett gang på gang. Ledere må vise, i praktisk handling, at de verdsetter den kritiske ytring. Og de må gjøre det når kritikken faktisk ytres, sa han.
Handal sa at alle politikere, administratorer og ledere bør bekymre seg når det ikke jevnlig pågår frisk meningsytring om det feltet de har ansvar for.
– Lærere forteller at kritiske ytringer er uønsket på deres arbeidsplass. De forteller om ulike former for represalier mot dem som ytrer seg kritisk. Det lar seg ikke bortforklare av ledere som, på tross av disse lærernes budskap, hevder at ytringskulturen er fri og åpen.
– Kloke ledere forklarer mindre og lytter mer når lærerne forteller om hvordan det står til, sa han.
– Vi må ta ubehaget ved å kjempe for den frimodige ytring, også når den kan forårsake både ubehag og opplevelse av krenkelse hos oss selv og andre. Fri og kritisk diskusjon skal ikke bare være tillatt, den skal hilses velkommen, sa Handal til rungende applaus fra de frammøtte lærerne.
Slik avsluttet han: – «Jeg er Simon», sto det på plakatene 1. mai. Vi lærere skal alle være litt Simon. Derfor står vi her. Derfor skal vi bruke det samholdet som nå er skapt til å styrke ytringsfriheten. Ikke bare i Oslo-skolen, men i barnehager og skoler over hele landet!»
Anne Finborud takket
– Så bra at mange har møtt fram til denne markeringen. Dette er et grasrotopprør som roper et rungende ja til ytringsfriheten og et rungende ja til ønsket om en mer åpen debatt og dialog om arbeidshverdagen til elevene, lærerne, skolelederne og alle andre ansatte i skolen, sa Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund, i sin appell og fikk applaus.
– I Skolenes landsforbund oppfatter vi ikke dette som et angrep mot rektorene, slik Skolelederforbundet i Oslo sa de oppfattet det som i høringen i Oslo rådhus tidligere i dag. Vår erfaring er at rektorene har minst like stor munnkurv i offentlige debatter, som lærerne og andre ansatte. Vi er i samme båt, sa hun
Også Finborud gratulerte Simon Malkenes med ytringsfrihetsprisene.
– Du har klart å sette fyr på en nasjonal debatt om konsekvensene av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Du har klart å sette fyr på en nasjonal debatt om balansen mellom de ansattes vern og elevenes rettigheter. Du har klart å sette fyr på en debatt om ytringsfrihet og de ansattes rett til å varsle, sa hun og fortsatte:
– Det er en systemkritikk det dreier seg om. Den massive støtten saken har fått vitner om at vi er mange som kjenner oss igjen. Vi vil ha tillit og åpenhet i stedet for detaljstyring og kontroll. Vi vil ha endringer som kjennes på grasrota, fortsatte forbundslederen.
Anne Finborud krevde at Oslo kommune fjerner muligheten til å gi lærere tjenstlig tilrettevisning, slik rektor på Ulsrud har ilagt Simon Malkenes.
– Det er en form for reprimande som Oslo har laget seg. Den er uten hjemmel i arbeidsmiljøloven, uten klagerett og med fare for å bli liggende i mappa di til evig tid. Tjenstlig tilrettevisning er i selv en trussel mot ytringsfriheten, sa hun.
– Skolenes landsforbund krever at de ansatte skal bli hørt i skolen. Stengslene må fjernes, slik at informasjonsflyten når frem og problemer blir løst, sa Finborud.
Norsk Lektorlag takket Malkenes
– Tusen takk til dere som har møtt opp her og en spesiell takk til deg, Simon Malkenes, for at du har gått foran og vært en tydelig og trygg stemme, sa Rita Helgesen leder for Norsk Lektorlag.
Hun gratulerte Malkenes med ytringsfrihetsprisene og viste til at han har bred støtte.
Videre sa hun. – En god lektor og en god lærer er trygg jobben sin. Trygg på at ytringsfriheten kan brukes. Trygg på at du kan si fra når det trengs.
Norsk Lektorlag lager en årlig spørreundersøkelse blant medlemmer.
– Svarene i år gjorde oss urolige. Over halvparten er redde for å kritisere forhold på egen skole. Fire av ti velger å ikke uttale seg av frykt for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. Under 23 prosent svarer at de kan uttale seg fritt til journalister om forhold på egen skole. Dette gjelder dessverre i hele landet.
– Det burde være trygt for lærere å ytre seg fritt. Elever må være trygge og kunne lære godt.
Norsk Lektorlag er med i partnerskap mot mobbing og støtter bedre regler for et godt psykososialt skolemiljø. Men hun er likevel bekymret:
– Jurister mener vi har fått et absurd vidt krenkelsesbegrep. Lektorlaget sa tydelig ifra i høringen til ny opplæringslov. I dag kan en skole vedta at en lærer har krenket en elev uten at læreren får innsyn i saken sin. Det har dessverre allerede skjedd. Sånn kan vi ikke ha det, sa Helgesen.
– Vi må nå fjerne slike systemhindringer for meningsbrytning i skolen. Modeller for ressurstildeling må ikke bygge murer av taushet. Det gjør ikke lærerne trygge i klasserommet. Hensynet til skolenes omdømme må ikke kvele mulighetene til å si fra. Hvilken lærer tør å utfordre elevene faglig hvis de har et krenkelsessverd hengende over seg, sa hun.
Helgesen sa at Norsk Lektorlag krever nulltoleranse for at lærere ikke får uttale seg fritt. Paragraf 9a-5 må rettes opp, så også lærere har rettssikkerhet.
