Hva er kvalitet i barnehagen?

To masterstudenter ved NHH har denne våren undersøkt motivasjon og kvalitet i barnehagesektoren, og stiller i et innlegg i Bergens Tidende i slutten av mai spørsmål ved sammenhengen mellom kommersialisering og kvalitet. Kjernen i spørsmålet er, slik vi oppfatter det; går det an å tjene penger på barnehage, uten at det går ut over kvaliteten i tilbudet? En kan mene mye om hvorvidt det er politisk ønskelig at skattekroner bevilget til velferd blir til profitt. Utdanningsforbundet sitt ståsted er at dette ikke er ønskelig i barnehagesektoren. Vi ser at det likevel går an å problematisere hvordan dette helt konkret påvirker tilbudet til barna, og vi setter pris på alle bidrag som kan belyse saken.

Det fins nemlig ikke bevis for at kvaliteten i de kommersielt eide barnehagene er dårligere enn i andre barnehager, og grunnen til det er enkel. Kvalitet i barnehagen er veldig vanskelig å måle. Tilsvarende fins det heller ikke bevis for at kvalitetene er bedre i de private barnehagene. Barnehagen er i henhold til lov og rammeplan først og fremst et pedagogisk tilbud til barn. Det en dermed i første rekke må se på for å si noe om kvaliteten, er barns trivsel og opplevelse, og på barns utbytte når det kommer til utvikling og læring. Her mener vi at økonomistudentene kommer til kort i innlegget sitt, selv om perspektivene deres kan være interessante i seg selv.

Den eneste kvalitetsindikatoren de viser til i innlegget sitt, er tilfredshet og popularitet blant foreldre. Foreldrenes perspektiv er selvfølgelig viktig, men det er ikke nødvendigvis slik at den barnehagen som skårer best på brukerundersøkelser, er den som faktisk er best på trivsel og utvikling for barna. Foreldrenes møter med barnehagen er flyktige sammenlignet med barnas opplevelser gjennom en hel dag. Vi vet dessuten at det er forskjell på hvor stor vekt hver enkelt barnehage legger på markedsføring, og på hvor gode de er på å formidle til foreldrene hva som skjer i løpet av dagen, både når det gjelder innhold og pedagogiske begrunnelser. Satt litt på spissen, kan en si at foreldretilfredshet like gjerne kan handle om god markedsføring som god pedagogikk. Dessuten er det mange foreldre som ikke har noe særlig sammenligningsgrunnlag, og de mangler kanskje kunnskap om hva en god barnehage skal være, slik det blant annet er definert i Rammeplan for barnehager.

Ut i fra en bred kontakt med medlemmer i alle slags barnehager, er vårt inntrykk at kvaliteten varierer på kryss og tvers av eierformer. Likevel vet vi at det fins noen sentrale forutsetninger for kvalitet. Øie-utvalget fra 2012, et offentlig nedsatt utvalg med omfattende pedagogisk- og barnehagefaglig kompetanse, slår fast at bemanningstetthet betyr mye. NHH- studentene viser til en fersk rapport fra Telemarksforskning, og skriver at de ikke har funnet noen forskjeller i antall barn per årsverk når en sammenligner kommunale barnehager og AS-barnehager. Når vi leser rapporten, ser vi det motsatte. Den slår fast at det er en dårligere bemanningsgrad i profittmotiverte barnehager, og at «profittmotiverte eiere har betydelige incentiver til å redusere bemanningen». Situasjonen i Bergen bekrefter dette bildet, og særlig når en ser på de store kommersielle kjedene. Eksempelvis ser vi i Statistikkportalen at en av de kommersielle eierne hadde 7,2 barn per ansatt i 2017, mens gjennomsnittet for de private barnehagene samlet var på 6,3.

Uten at en kan si noe helt sikkert om kvalitet, er altså vår konklusjon at eierform har noe å si for forutsetningene for å lage god kvalitet. De ansatte i alle barnehager gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, men primært ønsker vi oss eiere uten «betydelige incentiver» til å kutte i de midlene som skulle gå til å gjøre hverdagen til ungene våre best mulig.

* Tone Digranes er nestleder i Utdanningsforbundet Bergen.
* Odd Arild Viste er leder i medlemsråd barnehage, Utdanningsforbundet Bergen.