Hektisk å være student på rektorstudium
Studentene ved landets rektorutdanninger er godt fornøyd med studietilbudet de får, men de er ikke like fornøyd med tilretteleggingen fra arbeidsgiver sin side.
– Å skulle ta en etter- eller videreutdanning er krevende. Studentene sier de skulle ha ønsket at de fikk litt mer tilrettelagt arbeidstid i forhold til det å skulle ha både en krevende jobb og et studium ved siden av, sier Joakim Caspersen til Utdanning.
Caspersen er forsker 1 ved NTNU Samfunnsforskning, og han har vært prosjektleder for evalueringen av rektorutdanningene i Norge. Den andre delrapporten foreligger i dag.
– I den forrige rapporten så vi at det var forskjell på hvor fornøyd studentene var med de enkelte studiestedene. Denne forskjellen virker som den er borte nå. Hvorfor vet vi ikke.
Rektorutdanningen ble etablert i 2009, og siden den gang har 3700 skoleledere gjennomført utdanningen ved sju læresteder. Utdanningen er et tilbud til skoleledere i både grunnskolen og videregående opplæring.
Lite internasjonalt på pensum
I denne rapporten har forskerne også sett på pensum til de ulike utdanningene. De så at det var lite spredning i hvilke forlag som leverte pensum til rektorutdanningene.
– Jeg har tidligere vært med på å se på pensum på lærerutdanningene, og der var det langt større spredning. Vi så også at det var lite internasjonal litteratur på pensum. Der oppga utdanningsstedene at det kom av at artikler ble delt ut på samling. Det kan være vanskelig og utfordrende for studenter som studerer på deltid å ikke ha oversikt over alt på pensum, sier Caspersen.
I sin kartlegging har de brukt en kontrollgruppe som ikke har gått på rektorutdanningen. Da kunne de sammenligne med dem som gikk på studiet.
– Derved kan vi si med sikkerhet at de som gikk på studiet hadde en mye større faglig løft og oppnådde en endring i hvordan de benyttet seg av den kunnskapen de fikk på studiet.
Rektorutdanningen skal evalueres enda en gang.
– Vi kommer til å være med på noen samlinger og se på om det har blitt endring i praksis på skolene etter endt rektorutdanning. Vi har også noen langtidsstudier, der vi følger noen får rektor over tid for å se om ny praksis blir fulgt opp over tid, sier Caspersen.
Bedre skolehverdag
Rektorene mener utdanningen holder svært god kvalitet, og at det er relevant for deres egen arbeidshverdag, viser en ny forskningsrapport.
– Vi synes det er svært positivt at så mange rektorer opplever rektorutdanningen som relevant for sin egen arbeidshverdag. For at elevene skal få en best mulig skolehverdag, så må vi også satse på rektorene, sier divisjonsdirektør Kjersti Flåten i Utdanningsdirektoratet.
Rektorene opplever betydelig mer mestring i jobben når de nærmer seg slutten av utdanningen. Det at utdanningen oppleves som relevant, fører til at rektorene endrer måten de jobber på. De endrer også synet på seg selv som ledere etter utdanningen.
– Vi vet fra internasjonale studier at rektorenes følelse av mestring er viktig for å få til gode skoler, forteller Kjersti Flåten i Utdanningsdirektoratet.
