Funksjonshemmet ungdom dropper ut av skolen

Lyngen viser til en rapport fra forskningsstiftelsen NOVA fra 2013, som viser at 64 prosent av funksjonshemmede ungdommer dropper ut av videregående skole. For ungdomsgruppa totalt viste Statistisk sentralbyrås tall at 73 prosent gjennomførte videregående skole i 2015. 

- Undervisning, ikke underholdning

Camilla Lyngen er på veg til Arendalsuka for å for å skape oppmerksomhet om de høge frafallstalla for funksjonshemmede ungdommer, og for å fortelle om løsningene. Hun er sjøl en av dem som ikke har gjennomført videregående.

- Jeg har en fordøyelsessjukdom som gjør at det kjennes som om jeg har både influensa og omgangssjuke svært mye av tida. Men det var klin umulig å få lov til å levere prøver og oppgaver når jeg var oppegående nok til å gjennomføre dem. Dermed ble det for vanskelig å gjennomføre skolen, sier hun.

Lyngen meiner at det hadde vært lett å tilrettelegge for hennes situasjon, og at med enkle tilretteleggingstiltak kunne svært mange funksjonshemmede ungdommer ha gjennomført videregående skole.

- Utdanning er helt sentralt for at funksjonshemmede ungdommer skal komme i arbeid. Hvis vi ikke blir bedre til å tilrettelegge for funksjonshemmede i skolen kommer talla på uføretrygdede unge til å øke, konstaterer hun.

Samtidig er Camilla Lyngen opptatt av at undervisning skal være undervisning, ikke underholdning.

- Jeg pleier å si at hvis vaffelsteiking hadde vært arbeidskvalifiserende hadde ikke funksjonshemmede hatt noe problem på arbeidsmarkedet. Svært mye av det som kalles spesialundervisning eller tilrettelagt undervisning, er i praksis vaffelsteiking, konstaterer hun.

- Mister en stor og viktig bit av sosialiseringa

Tilrettelegging for funksjonshemmede må ha mål om likeverdig opplæring, og kvalifiserte lærere må stå bak, krever Unge Funksjonshemmede.

- Ofte får elever med spesielle behov råd som fører til dårlige valg, fortsetter Camilla Lyngen.

- Funksjonshemmede elever blir for eksempel ofte oppfordra til å søke om fritak for kroppsøving. Men du får ikke fullverdig eksamen fra studieforberedende på videregående uten gym. Dermed blir det vanskeligere å komme inn på høyere utdanning. Man kan riktig nok søke om ulike ordninger. Men hvorfor kan ikke ambisjonen være å tilrettelegge, slik at gymmen blir meningsfull for den funksjonshemmede og at tilrettelegginga kan skje i klassen, sier hun.

Jo lenger opp i skolesystemet vi kommer, jo oftere tas elever med behov for tilrettelegging ut av klassen, ifølge Lyngen

- Det er svært uheldig, for dermed mister de en stor og viktig bit av sosialiseringa, konstaterer hun, men fortsetter:

- Samtidig forstår jeg hvorfor norske arbeidsgivere ikke skjønner hvor lite tilrettelegging som skal til for at mennesker med funksjonshemninger skal kunne delta i arbeidslivet. De har jo hele skoletida igjennom sett at funksjonshemmede blir tatt ut av fellesskapet, avslutter Camilla Lyngen.

Unge Funksjonshemmedes kritikk av tilretteleggingen i skolen i tråd med rapporten om spesialundervisning, «Uten mål og mening», som Barneombudet la fram i vår.  Se http://barneombudet.no/for-voksne/vare-publikasjoner/uten-mal-og-mening/