Fagskolen teller bare i arbeidslivet

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

– Hvorfor får vi som går på fagskole «sjokoladepenger»? Fagskolepoengene er jo null verdt hvis du har lyst til å fortsette på høgskole eller universitet, påpeker Henrik Vigdal (22), student ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

Utdanning er på Norges største fagskole for å få vite hva studentene synes kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør endre i «Fagskolens år». Statsråden har allerede besøkt skolen og er ikke ukjent med problemstillingen. Men så langt får studentene verken støtte fra statsråden eller Utdanningsforbundet.

Fagskolestudentene rekrutteres i hovedsak blant unge som har valgt et yrkesfaglig program i videregående, læretid og fagbrev.

Studenter på universiteter og høgskoler får 120 studiepoeng etter to år. De kan bygge på med bachelorgrad og deretter mastergrad. Fagskolestudentene får derimot 120 fagskolepoeng, en ordning som ble innført i 2013. Fagskolepoengene kan i de fleste tilfeller ikke inngå som en del av en bachelor- eller mastergrad. Unge med fagbrev kan alternativt velge y-veien til høgskole eller universitet. Y-veien er høyere utdanning som bygger på fagbrev eller svennebrev og yrkeskompetanse.

På Fagskolen Innlandet utdanner de fagskoleingeniører som ikke er redde for å bli møkkete på hendene. Fra venstre Henning Håkensbakken Roland (lærer), Jostein Synslien, Tom Erik Kvernlien, Lars Mytting, Markus Berg, Ola Onsrud (lærer), Thomas Brovold, Henrik Vigdal, Kari Nordskogen (rektor), Patrick Storm-Jansen, Martin Holmgren og Per Kristian Berg. Foto: Marianne Ruud

Ville gjerne fortsatt med studier

Henrik Vigdal har fagbrev som rørlegger og har valgt studieretningen Klima, energi og miljø i bygg (KEM). Studiet gir blant annet kompetanse i inneklima og energieffektive varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg i bygninger. Utdanningen er ettertraktet siden byggebransjen mangler slik kompetanse. Og både Røe Isaksen, LO og NHO ønsker at flere skal velge fagskoleutdanning.

Vigdal, som er fra Hønefoss, ser for seg en jobb som rådgiver eller prosjektleder i byggebransjen når han har fullført den toårige fagskoleutdanningen.

– Kunne jeg fortsatt på en bachelorgrad, ville jeg vurdert å gjøre det, sier han.

KEM-studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjonene for å gjøre det best mulig tilrettelagt for arbeidsmarkedet. Studentene forteller at de er godt fornøyde både med lærerne og studiene.

Patrick Storm-Jansen (28) fra Oslo tok fagbrev som rørlegger i 2010 og har også valgt KEM. Også han skulle gjerne fortsatt på en bachelorgrad.

– Da jeg fortalte kamerater og kolleger at jeg skulle begynne på fagskolen, føltes det nesten litt flaut. Vi som blir fagskoleingeniører, er liksom ikke ordentlige ingeniører. Men da jeg oppdaget hvor omfattende de faglige kravene er her, særlig realfagene, så tror jeg uvitenhet må være grunnen til at vi som går fagskole, ikke får studiepoeng, slik andre studenter får, sier Storm-Jansen.

Han ser for seg en jobb som rådgivende ingeniør eller prosjektleder.

– Hvis fagskolestudenter ikke får mulighet til å ta studiepoeng, vil nok langt flere velge y-veien i framtiden. Det bør Isaksen merke seg dersom han vil beholde fagskolene, sier Storm-Jansen.

Utdanningsforbundet vil beholde egne fagskolepoeng

Storm-Jansen får full støtte fra både LO og NHO. Men ikke fra Utdanningsforbundet. I sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om fagskoleutredningen skriver forbundet at fagskolestudentene fortsatt bør få fagskolepoeng.

– Studiepoeng uttrykker at studenten har en forskningsbasert høyere utdanning, og studiepoeng er knyttet til et felles europeisk system. Derfor mener Utdanningsforbundet at fagskolens teoretiske og praktiske egenart best uttrykkes gjennom fagskolepoeng. Skillet mellom fagskolepoeng og studiepoeng er klargjørende for arbeidsgiver, mener Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Skyvulstad mener, på linje med det offentlige utvalget som har utredet fagskolen, at statlig eierskap er fornuftig, men er samtidig opptatt av at den lokale forankringen ikke må svekkes.

– Vi mener fagskole skal være korte yrkesrettede utdanninger med evne til å svare på arbeidslivets skiftende behov, sier han.

– På grensen til snobberi

Vidar Lillehaug, som er lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Fagskolen Innlandet, er av en annen oppfatning:

Lektor Vidar Lillehaug og rektor Kari Nordskogen vil gi studentene mulighet til å ta bachelorgrad. – Vi foreslår at Fagskolen Innlandet gjøres til pilotskole, sier de to ildsjelene. Foto: Marianne Ruud

– Jeg synes det grenser til akademisk snobberi når studentene på fagskolene ikke får mulighet til å gå videre til bachelor- og mastergrader. Nedvurdering av fagkunnskap og praksisbasert teoretisk kunnskap er ikke bra for samfunnet på sikt. Da kan næringslivet komme til å gå glipp av viktig kompetanse, sier Lillehaug, som selv er universitetsutdannet lektor i realfag.

– Hva slags argumentasjon blir dere møtt med når dere ønsker studiepoeng i fagskolen?

– Argumentet er at fagskoleutdanningene ikke er forskningsbasert. Men med det teorigrunnlaget våre studenter må igjennom, mener vi det burde være mulig å få til en anerkjennelse, sier Lillehaug.

Stortingsmelding snart klar

For å kartlegge fagskolesektoren oppnevnte regjeringen Stoltenberg II i 2013 et utvalg ledet av professor Jan Grund. Utvalget leverte utredningen «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» til statsråd Torbjørn Røe Isaksen i desember 2014. I utredningen kommer utvalget med 49 tiltaksforslag som i første rekke er rettet mot myndighetene, fagskolene og arbeidslivet.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding om fagskoleutdanning som vil foreligge til høsten, ifølge statssekretær Bjørn Haugstad (H).

«I den vil vi blant annet se nærmere på hvilken rolle fagskolesektoren bør spille i det totale utdanningslandskapet. Naturligvis har vi ikke endelig besluttet hva som skal stå i fagskolemeldingen, men den vil omtale de store temaene som er berørt i utredningen og høringen. Å utvikle kvaliteten i fagskoleutdanningene er et viktig grep for å videreutvikle fagskolen som utdanningsløp og sikre at den blir et reelt, mer integrert og høyt ansett alternativ for unge og voksne som ønsker mer kompetanse. Dette vil være et viktig bidrag til verdiskaping og omstilling i samfunnet», skriver Haugstad i en e-post til Utdanning.

Eierstrukturen i fagskolene varierer. De fleste private fagskolene er aksjeselskaper, noen er stiftelser eller eid av private organisasjoner. Utredningen foreslår at de offentlige fagskolene går over fra å være et fylkeskommunalt ansvar til å bli et statlig ansvar. Tre ulike finansieringsmodeller er foreslått.

Tidligere var fagskole rettet mot tekniske fag og ingeniørfag. Så ble tilbudet utvidet til å gjelde blant annet økonomiske fag, helsefag og kreative fag. Nå kan man bli alt fra helikopterpilot til makeupartist.

Lei av å vente

I desember 2015 gikk seks offentlige fagskoler på Østlandet sammen om å danne aksjeselskapet Høyere yrkesfaglig utdanning AS. Målet er å tilby bachelorutdanninger. Disse fagskolene representerer til sammen 20 prosent av studentmassen i fagskolene.

Utdanning har spurt rektor på Fagskolen Innlandet, Kari Nordskogen, hva hun mener er viktigst:

– Våre studenter må få mulighet til å ta studiepoeng. Hvis ikke blir utdanningen sett på som en blindvei. Både fagskoler, høgskoler og universitet er tertiærutdanninger og bør likestilles. Vi kan tenke oss å være pilotskole for utprøving av bachelorutdanninger, påpeker hun.

– Utdanningsforbundet mener fagskolene heller bør utvikle sin egenart. Hva mener du?

– Vi ønsker å bygge på praktisk fagkompetanse og vårt nære forhold til lokale bedrifter og næringslivet. Målet er ikke å bli mer akademiske, men studentene må få uttelling for sine fagkunnskaper i form av studiepoeng. Fagskolestudenter kan etter loven få 60 studiepoeng fratrekk, dersom de begynner på en ingeniørutdanning. Men i praksis får våre studenter beskjed om at de må begynne på en full treårig utdanning. I Danmark har de et felles poengsystem. Det fungerer veldig fint. Vi ønsker oss også utviklingsmidler, slik at vi kan tilby kurs på nye fagområder.

I dag har fagskolene en basisfinansiering fra staten. I tillegg støtter fylkeskommunene driften.

– Vi opplever at fylkeskommunene er en god eier, så diskusjonen om eierskap er ikke så viktig for oss.

– I rapporten som kom i fjor, tar Grund-utvalget til orde for færre og større fagskoler. Er du enig?

– Fagskolene bør kanskje gjøres til større enheter enn i dag. Men selve studiestedene må bestå, på grunn av samarbeidet med lokale bedrifter og fagmiljøer.

NHO og LO positive til fagskolen

I NHOs kompetansebarometer for 2015 heter det: «Ser vi på kompetansebehov etter utdanningsnivå, oppgir flest bedrifter et behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning fra videregående. Om lag 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov på dette utdanningsnivået. Dernest følger fagskoleutdanning, bachelor og mastergrad, i den rekkefølgen.»

På NHOs nettside skriver Kristin Skogen Lund i NHO: «- Det må bli lettere for studentene å bevege seg mellom ulike deler av utdanningssystemet. Det er tydelig at Norge ikke klarer å utnytte samspillet mellom høyskoleutdanning og fagskoleutdanning. Overgangene mellom de to delene av utdanningssystemet fungerer ikke godt nok. Derfor må det et bedre system på plass, slik at fagskoleutdanning gir innpass i høyere utdanning, og at høyere utdanning gir innpass i fagskolen.»

– Det er bare tull at fagskolestudenter ikke skal kunne oppnå studiepoeng. Dette må det bli en ordning på, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL) til Utdanning.

Forslaget om å tilby bachelorgrader på fagskolene er han langt mer skeptisk til:

– De seks fylkene som har dannet Høyere yrkesfaglig utdanning AS, er for tidlig ute. Først og fremst må fagskolene videreutvikle sine egne utdanninger. Deretter må vi få til bedre overgangsordninger for fagskolestudentene, slik at de som vil, kan gå videre til høgskole- og universitetsutdanninger.

Også LO støtter kravet om at fagskolestudentene må få større anerkjennelse for sin kompetanse.

– I den offentlige utredningen om fagskolene la NHO og LO inn en merknad der vi foreslår at fagskole skal hete «høyere yrkesfaglig utdanning», sier utvalgsmedlem Trude Tinnlund i LO til Utdanning.

Godkjenner og avskilter

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for å godkjenne alle fagskolestudier og eventuelt «avskilte» de som ikke holder god nok kvalitet.

– Det er i dag i underkant av 1200 godkjente fagskoleutdanninger. Første revidering var i 2010. NOKUT har trukket tilbake godkjenning for Utstillingsdesign, Interiørdesigner, Fagskole i kommunehelsetjenester, Menighet- og misjonsledelse, Makeupartist, Motedesign og modelisme, Moteutviklingsledelse, og mesterbrevutdanninger innen byggfag, sier tilsynsdirektør Øystein Lund.

Han sier NOKUT har et kontinuerlig fokus på kvaliteten i alle studietilbud. I 2015 igangsatte NOKUT et tilsyn med alle tekniske fagskoler, et tilsyn som nå er i en innledende fase.

– Enkelte studiesteder i universitets- og høgskolesektoren gir ett års fratrekk for dem som har gjennomført en toårig fagskoleutdanning med fagskolepoeng. Hva mener NOKUT om det?

– Bestemmelser om innpass og fritak i universitets- og høyskoleloven gir institusjonene anledning til å innpasse fagskolestudenter til høyere utdanning. NOKUT mener at en vurdering av utdanningsprograms eller studenters inntakskompetanse og læringsutbytte må være det førende prinsippet. Den enkelte institusjon må gjøre en reell faglig vurdering av utdanningsprogrammet/kandidaten og sikre at det er en indre faglig sammenheng i utdanningen. Legger man dette prinsippet til grunn, er det ikke viktig om fagskoleutdanning måles i fagskolepoeng eller studiepoeng.

– Det er i dag lovbestemt at det gis fagskolepoeng for fagskoleutdanning, Det må en lovendring til dersom det skal kunne gis studiepoeng til fagskolekandidater, sier Lund.

– Seks fagskoler på Østlandet stiftet har stiftet «Høyere yrkesfaglig utdanning as». Kommer NOKUT til å godkjenne at de tilbyr bachelorutdanning?

– Søknadene vil bli behandlet etter gjeldende lover for høyere utdanning og bachelorutdanningene vil bli godkjent dersom alle krav i lover og forskrifter er oppfylt. NOKUT ønsker at flere fagskoler skal søke fagområdegodkjenning, slik at NOKUT slipper å godkjenne hvert enkelt studium. NOKUT mener at statlig eie av de offentlige fagskolene vil bidra til mer helhetlig styring og utvikling av fagskolesektoren. Departementet vil enklere enn fylkeskommunene kunne se til regionale og nasjonale behov også på tvers av lokale prioriteringer. Hvis Kunnskapsdepartementet i tillegg til ansvaret for fagskoleloven får et tydeligere ansvar for finansiering og dimensjonering i sektoren, vil fagskolen dessuten få en sterkere plass i departementet.

– Attraktive arbeidstakere

Frode Evensen er direktør i konsulentselskapet Technogarden. Hans erfaring er at kandidater med fagbrev, teknisk fagskole og ingeniørgrad i mange tilfeller har en fordel på arbeidsmarkedet.

– Den praktiske erfaringen som tilegnes gjennom fagutdanning, er verdsatt blant mange av våre kunder. Tilbakemeldingen er at de som har praktisk erfaring, raskere setter seg inn i, og forstår teorien bak komplekse bygge- og industriprosjekter. Det må være sammenheng mellom den praktiske erfaringen fra fagskole og den ingeniørgraden man velger. Karakterene må dessuten være tilfredsstillende, for å skille seg ut fra arbeidstakere som kun har valgt en teoretisk vei frem til ingeniørgrad, sier Evensen.

– Er det størst etterspørsel etter dem som har en rent teoretisk ingeniørutdanning eller dem som har en praktisk bakgrunn med fagbrev og fagskole?

– Technogarden er et rekrutteringsselskap som tilbyr personell med høyere teknisk kompetanse, primært ingeniørgrad og høyere. Våre kunder er først og fremst opptatt av den «totale» kompetansen og bakgrunn til kandidaten. Prosjekterfaring og systemerfaring er derfor vel så attraktivt som formell utdanning når man skal leie inn en konsulent, og antall års relevant erfaring blir mer verdsatt enn formell utdanning i en del sammenhenger. Det beste er selvsagt en kandidat som både har og teknisk fagskole, ingeniørgrad og relevant erfaring, sier Evensen.

Han mener det er en fordel å kombinere praktisk og teoretisk utdanning. Om arbeidsmarkedet sier han: – Det er nesten helt stille innen olje og gass. Men innenfor bygg- og anleggssektoren og samferdsels- og energisektoren ser vi gode muligheter for våre tjenester fremover.