– Voksne må tåle barns vonde historier

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Inga Marte Thorkildsen (SV) er nå byråd for eldre, helse og sosiale tjenester. For et knapt år siden ga hun ut boka «Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter».

Boka er pensum for 2. årsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund. Thorkildsen skrev den da hun jobbet på Forandringsfabrikken, en stiftelse som presenterer kunnskap og erfaringer fra barn og unge, gjennom foredrag, rådgiving og kurs. Samtidig arbeidet hun i Barns beste, det nasjonale kompetansenettverket for barn som pårørende.

Thorkildsen skal snakke om boka ved åpningen av Samtidsdagene, som gikk av stabelen for niende gang 19. til 20. januar. Ada Sofie Austegard fra Stine Sofie Stiftelsen er alt på plass. Hun skal i panelsamtale med Thorkildsen og Jon Gangdal, journalist og forfatter av boka «Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl». Den er om Christoffer Kihle Gjerstad, som ble drept av stefaren. Inn døra kommer forfatter Helene Uri. Forelskelse, kjærlighet, manipulering, mishandling og svik, er temaet i hennes siste ungdomsroman «Fordi jeg elsker deg».

– Er det noen lærere her? spør Inga Marte Thorkildsen.

Noen hender går i været.

– Noen barnehagelærere? Studenter? Sykepleiere? Noen fra barnevernet? Politiet? Politikere?

Flere hender i været.

– Barn må møte tillitsfulle voksne

Hun peker på forsida av boka. Smilende barneansikter. Kjente som ukjente. Christoffer og Herbjørg Wassmo.

– Mange av barna oppfører seg som om alt er bra, derfor valgte jeg smilebilder på boka. De kan være i fare, de kan være redde for å bli tatt fra familien sin. Mange skammer seg, derfor holder de kjeft.

Hun forteller at barn må møte tillitsfulle voksne som ser dem og som tåler å høre historiene deres. Først da kan en få barna til å snakke om det de har blitt utsatt for. Samtidig må en vise at en tror på barnet og tar det alvorlig.

– Hvis du aldri har tenkt at alvorlige ting kan skje med barn du har ansvaret for, i relasjoner der de skulle vært trygge, er det fort gjort å lete etter alle andre forklaringer på det du ser og hører. Mange begynner å tenke at det er noe galt med ungen, at det sikkert er en diagnose.

Thorkildsen viser til forskning som sier at 13 prosent er utsatt for seksuelle overgrep før fylte 13 år, voldtekt og/eller alvorlig fysisk vold fra foresatte.

– 8000–22.000 barn lever med alvorlig vold hjemme i løpet av et år. Og så snakker vi fortsatt så lite om det, sier Thorkildsen, som hevder at vi omgir oss av en tabukultur satt i system.

– Vi tror ikke at sånt skjer med barn vi kjenner og møter. Men det verste er at vi utdanner fagfolk hvert eneste år som knapt har lært noe om temaet.

Thorkildsen har møtt barn med rusavhengige foreldre som har blitt solgt for ei flaske sprit. Barn i barnehagen som ikke ble trodd da de fortalte at pappa slår. En så hyggelig mann kan da ikke slå, var konklusjonen. Hun forteller om ei jente som ble lagt i belter 66 ganger. Det ingen visste, var at moren hennes sa til henne annenhver dag at hun skulle drepe henne, og at hun ble voldtatt i barnevernsinstitusjonen hun bodde på. Ingen hadde noen gang spurt henne om hvordan hun hadde det eller hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde.

– Vi må slutte å henge oss opp i barns atferd, og heller spørre hvorfor, fastslår Thorkildsen.

Forfatter og byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen møtte høgskolelektorene Randi Nordlie (t.v.)  og  Liv Ingrid Fjellanger, barnehagelærerutdanningen, HSH under Samtidsdagene 2016 på Stord. Foto: Lise-M. Vikse Kallåk

– Vær gode observatører

Utdanning treffer byråden sammen med høgskolelektorene Randi Nordlie og Liv Ingrid Fjellanger, barnehagelærerutdanningen ved HSH. De forteller at 1. årsstudentene møter temaet barn i vanskelige livssituasjoner, som skilsmisse, omsorgssvikt, fysisk og psykisk vanskjøtsel i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE).

– Studentene leser og skriver om temaet og diskuterer caser i grupper, opplyser Nordlie.

– Samtidsdagene 2016 er som hånd i hanske for det vi hadde i fjor, men også i år med fokus på tilknytning og omsorgssvikt, fortsetter Fjellanger.

I fjor leste studentene boka om Christoffer og faglitteratur Thorkildsen viser til i kampskriftet, som de i år tok inn i pensum.

– Tredje året går vi inn i den viktige og nødvendige samtalen om hvordan en barnehagelærer skal møte et barn som de ser ikke har det så bra.

– Du vet noe er galt, men har du mot til å ta det? sier Nordlie, som mener at mot og faglig kunnskap er avgjørende.

Lektorene påpeker at det er viktig å være gode observatører.

– Da kan du reflektere, og gå tilbake til barnet: «Du fortalte meg dette, kan du si noe mer om det du fortalte meg?», sier Fjellanger.

Hun forklarer at en som iakttar, blir bevisst og  gjerne legger inn flere tolkninger.

– Få gjerne flere inn for å se, oppfordrer hun.

– Bruk barnevernsproffer, proffer på psykisk helse, rådgivere, utdyper Thorkildsen.

Hun mener det er viktig at flere tar tak sammen, at en har noen å lene seg på og at lederen har kunnskap.

– Hva skal en se etter?

– Veldig seksualisert atferd hos barn vet vi kan være tegn på seksuelt misbruk. Hos barn som ikke kan leke, kan det være tegn på omsorgssvikt. Noen barn kan bli veldig klengete, unger som kan ta deg til seg, for neste dag å avvise deg. Barn som driver med vold, kan være tegn på mye, sier Thorkildsen. – Men jeg ber ikke om at folk hopper på lettvinte konklusjoner, men at de orker å tenke tanken, og skaffer seg kunnskap.

Hun mener det er viktig å integrere kunnskapen om vold og omsorgssvikt med annen kunnskap, ikke behandle det som noe for spesielt interesserte.

– Dessuten må vi reagere mer. Mange barn har aldri sett voksne reagere på det de har opplevd. Til slutt har de trodd at det var normalt. Rettferdig harme, følelser, er undervurdert.

2. årsstudentene Mailinn H. Hagen (t.v.) og Sara Elisabeth Stue ved barnehagelærerutdanningen mener kampskriftet har åpnet øynene for omfanget av overgrep og vekket interessen for faglitteratur på området. Foto: Lise-M. Vikse Kallåk

Ønsker praksis i barnevernet

2. årsstudentene Mailinn H. Hagen og Sara Elisabeth Stue ved barnehagelærerutdanningen har fått med seg foredraget. De syns det er bra at kampskriftet er kommet inn på pensumlista.

– Boka åpner øynene. Den er så bokstavelig. Vi leser fakta, sier Sara Elisabeth.

Hun kommer fra et lite sted og ser nå at det kan skje overgrep i nære relasjoner også der. Studentene er overrasket over omfanget og hvor lite barn vet om hva som er akseptabel atferd fra voksne.

– De lærer i barnehagen at de ikke må begynne å røyke, men ikke at voksne ikke skal ta på dem, sier Mailinn.

De ser at kunnskap gjør dem bedre rustet når tema som overgrep kommer opp, og hadde ønsket at en del av praksisen under utdanningen var lagt til barnevernet.

– Du tror det ikke før du kommer på den siden, sier Mailinn, som har jobbet litt i barnevernet.