Barnehageopprøret og Foreldreopprøret krever bedre bemanning
Tirsdag 11. desember møtte representanter fra Barnehageopprøret og Foreldreopprøret opp på utsiden av Stortinget. Vi krever bedre bemanning i barnehagene gjennom hele dagen.
Bemanningsnormen er altfor dårlig i praksis, noe aksjonsgruppene hele tiden har gitt tydelige tilbakemeldinger på. Dette er også er blitt kraftig forsterket gjennom #uforsvarlig-kampanjen, der ansatte fra hele landet har sendt inn historier og episoder fra barnehagehverdagen. Det er snart kommet inn 500 historier.
Det ble delt ut cirka 100 flyers og flere politikere fra ulike partier tok seg tid til å slå av en prat. Målet med aksjonen var å minne politikerne på at de bryter Grunnlovens § 104 med dagens bemanningsnorm og finansieringsmodell:
Kongeriket Norges Grunnlov - § 104
«Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Aksjonsgruppene håper de har gitt politikerne litt å tenke på i julen. Barna har dårlig tid og det kreves en bedre norm!
Christina Grefsrud-Halvorsen fra Foreldreopprøret sier følgende:
«Vi ser nå i praksis at bemanningsnormen er altfor svak, slik vi advarte kraftig om før normen ble vedtatt. Barnehager går stadig underbemannet. Dette handler om våre barn, og om deres trivsel og trygghet. Vi ser at bemanningssituasjonen rundt omkring er svært sårbar, og dette går selvsagt utover barna. Vi sa under streiken vår i juni at det ikke vil bli stille fra oss fremover, og vi står fortsatt ved dette. Vi må få en bedre norm nå. Både sentrale og lokale politikere må ta ansvar.»
For å understreke alvoret i dagens situasjon i mange barnehager, kan denne #uforsvarlig-historien, som ble sendt personlig til et medlem i aksjonsgruppa i barnehageopprøret i dag tidlig, brukes.
«Hei! Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men som så mange andre, sitter jeg med en oppgitt håpløshet knyttet til bemanning i barnehagen. Bruk den om du finner den interessant, jeg ønsker å være anonym. Takk!
#uforsvarlig
Jeg gruer meg. Jeg. Barnehageansatt på 13.året. Pedagog. Gruer meg. Hvordan blir morgendagen tro? Kommer alle voksne? Og barna? Kanskje noen har tatt en fridag? Kjenner skammen over å ha kjent på følelsen av håp i magen. Stor småbarnsavdeling med mange små, helt små. Noen har enda ikke fylt ett år. De skal spise, sove og skiftes på til forskjellige tider.
Lang åpningstid. Fire voksne. Lange perioder med få voksne, jeg kan fort være to timer alene med veldig mange barn. Både to og ett-åringer. Bæsjebleier? Null problem. Jeg har stellematte klar i rommet. Kan ikke gå på badet med så mange barn, da er det bedre å være i ro inne på avdelingen.
Svett i panna. Noen av barna trenger litt ekstra kos idag, jeg sitter på gulvet, med fang og armer ledig. Må reise meg, to av barna har blitt uenige om en leke. Et barn har fått feber og en annen kastet opp ved frokostbordet. Vi ringer, vi skifter klær, vi vasker og oppi alt dette serverer vi frokost. Prøver å ha gode samtaler. Tenker med gru på plantid som skal gjennomføres. Da blir vi en mindre. Samtidig SKAL plantiden gjennomføres. Hvor mange timer i løpet av vår over 10 timer lange åpningstid, er vi fire på avdeling? Noen dager så skremmende lite at vi ikke vil regne på det ...
Gruer for åpningsvakt. Hvor mange kommer før vi er mange nok voksne til å dele oss opp på flere rom i dag? Gruer for stengevakt, hvor mange er igjen når nest siste vakt går hjem? Rekker jeg fortelle om dagen til alle på en god måte, samtidig som en bleie må skiftes, en blir lei seg fordi noen andre ble hentet, to sover utenfor vinduet, må passe på så de ikke begynner å gråte ... listen over stressende tanker er lang. Så er sistemann henter. Skuldrene slippes forsiktig ned. Phu. Det gikk bra i dag og.
Hvorfor jeg ikke finner meg en ny jobb, sier du? Fordi vi har verdens beste og viktigste jobb – når vi er adekvat antall voksne og barn. Frem til det kanskje en vakker dag skjer, håper jeg at jeg holder ut. Følelsen av å mislykkes. Å ikke strekke til. Ikke være god nok kjenner jeg på stadig oftere. Biter tennene sammen, gjør meg klar for en ny dag. Snart må det vel bli bedre?»
Dette har Stortinget vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»
– «Vi trenger politikere som er villige til å ta inn over seg at noe må gjøres med bemanningssituasjonen umiddelbart! Barn som går i barnehagen nå, har bare en barndom! Vi har verken barn eller ansatte å miste på grunn av politikere som tenker kortsiktig. Nå er det på tide å bruke penger på bemanning, som vi vet er helsefremmende og forebyggende, og da må også den urettferdige finansieringsmodellen som skaper store forskjeller fra en kommune til en annen forkastes.»