«Kompetanse for kvalitet er en fantastisk ordning»

Svar til Truls J. Hagland, ATV Hundvåg skole 

Lærernes egenandel i form av tid er knyttet til at vi oppnådde å få lagt til grunn for ordningen at tidsbruk blir beregnet i forhold til normert studietid for studenter. Det var ingen selvfølge. Omfanget av egenandelen er derfor knyttet til hvor mye tid man faktisk bruker på studiearbeidet. 

Søkningen til studieplasser innenfor ordningen viser at vi hadde rett da vi overfor myndighetene hevdet at lærerne ønsket seg mye bedre muligheter for etter- og videreutdanning. De tar feil som hevder at lærerne vegrer seg for å fylle på med ny kompetanse. 

Innlegget ditt er knyttet til forholdet mellom vilkårene i Kompetanse for kvalitet og Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidsgivers ansvar for å dekke alle utgifter når man blir pålagt å ta gjennomføre kompetansepåfyll. Det er ingen uenighet om at Kompetanse for kvalitet bygger på frivillighet for lærerne til å søke om videreutdanning. Spørsmålet som oppstår handler om de nye kompetansekravene for grunnskolelærerne representerer et pålegg om videreutdanning. 

Foreløpig har vi ikke fått inn saker der enkeltlærere har blitt pålagt å ta videreutdanning som følge av de nye kompetansekravene. Men dersom slike kommer, oppfatter vi at tariffpartene KS og UDF er enige om at hovedtariffavtalens bestemmelser om godtgjøring gjelder. 

Det oppfyller neppe hovedtariffavtalens krav om hvordan et pålegg skal uttrykkes at den enkelte lærer føler seg tvunget til å gjøre seg kvalifisert til å undervise i kjernefagene etter 2025. For oss handler dette også om i hvilken grad alle lærere som underviste i kjernefagene i skoleåret 2014/15 ønsker seg et slikt individuelt pålegg. Og dersom pålegget ikke skal omfatte alle, hvilke kriterier skal man bruke for å fastslå hvem som skal få pålegg? I første omgang, og i alle fall inntil vi vet hvilke bestemmelser som vil gjelde i overgangsperioden, tror vi det er best at videreutdanningen, også i kjernefagene, baseres på frivillighet. 

Utdanningsforbundets politikk når det gjelder kompetanseutvikling underveis i yrkesløpet, er at den bør bygge på rett og plikt for den enkelte arbeidstaker. Vi har imidlertid ikke i særlig grad utredet hvordan et slikt prinsipp kan eller bør gjennomføres i praksis. Kompetanse for kvalitet handler foreløpig i hovedsak om å gi lærere en grunnkompetanse innenfor fag og emner, ikke om behovet for jevnlig kompetansepåfyll for dem som allerede har slik grunnkompetanse.

Det er når det gjelder sistnevnte form for kompetansepåfyll at vi mener at prinsippet om rett og plikt er mest aktuelt. Vi skal arbeide videre med å konkretisere slike ordninger.   

• Haglands innlegg finner du her: «Kompetanse for kvalitet er ikke lenger et tilbud, det er tvang»