Landsmøtet vedtok opprettelsen av profesjonsetisk råd

Utdanningsforbundets landsmøte vedtok opprettelsen av et profesjonsetisk råd med 100 mot 92 stemmer.

Publisert

Med et knapt flertall ble det vedtatt å opprette et etisk råd for lærerprofesjonen. I delegat-appen stod det 99 stemmer for, men 1 stemme ble levert inn manuelt.

Her er hva fylkesårsmøtene vedtok om profesjonsetisk råd tidligere i år: 

NORDLAND: NEI

Fylkesårsmøtet sa nei med 54 prosent mot og 40 for. Resten blanke. Fylkesstyret i Nordland hadde på forhånd diskutert seg fram til at de ønsket et profesjonsetisk råd.

– Vi i fylkesstyret har tvilt oss fram til ei innstilling der vi sier ja, under visse forutsetninger når det gjelder mandat og sammensetning, sa Gerd-Inger Simonsen, fylkesleder i Nordland, før årsmøtet.

 

ØSTFOLD: NEI

Fylkesårsmøtet i Østfold er imot opprettelsen av et etisk råd nå, men mener det må utredes videre. Årsmøtet mente det var prematurt, ikke godt nok forankret blant medlemmene og at både økonomi, sammensetning og mandat var uklart.

 

SØR-TRØNDELAG: NEI

Fylkesstyret i Sør-Trøndelag hadde før årsmøtet anbefalt at forbundet etablerer et profesjonsetisk råd, på linje med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Saken ble nedstemt av flertallet på årsmøtet. 

 

HORDALAND: NEI 

Fylkesårsmøtet i Hordaland sa nei til profesjonsetisk råd. Både årsmøtet og fylkesstyret ønsker likevel muligheten til å påvirke mandat og sammensetning dersom landsmøtet i Utdanningsforbundet stemmer ja til profesjonsetisk råd i november 2015.

 

ROGALAND: NEI

Fylkesstyret i Rogaland har sett på ordningene i Sverige, Danmark og Finland. Ut fra det de har lest om nabolandenes råd, er de ikke overbevist om at man trenger dette i Norge.

 

MØRE OG ROMSDAL: NEI

Årsmøtet går imot å opprette et profesjonsetisk råd, og råder landsmøtet til å finne andre løsninger på etiske utfordringer.

 

VEST-AGDER: JA

Fylkesårsmøtet vedtok, uten debatt, at de vil ha et råd.

Fylkesstyret mener rådet bør bestå av folk med ulik kompetanse innen blant annet pedagogikk og etikk.

Rådet bør være organisert eksternt, og må "gjerne være uenig med oss, men også utgjøre en enorm støtte politisk når de er enige med oss."

 

BUSKERUD: JA

En uformell håndsopprekning i et gruppearbeid viser ja til råd, men det ble ikke fattet vedtak under årsmøtet. Landsmøtedelegatene tar med seg innspill om dette til landsmøtet.

– Jeg ser fordeler ved et råd, men også betenkeligheter, sier fylkesleder i Buskerud, Anne Lise Søgnen Heie.

 

NORD-TRØNDELAG: JA

Fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag støtter opprettelsen av et etisk råd. De ønsker et råd som ikke vurderer enkeltsaker, men uttaler seg om generelle etiske dilemmaer.

De ønsker at et slikt råd skal bringe saker inn i offentlig debatt, i tillegg til at det jobber innad mot profesjonen.

 

TROMS: JA

Årsmøtet i Troms sa ja til etisk råd.

– Her har vi råd til råd. Det handler om å legitimere vår etiske plattform, sier gjenvalgt leder Thomas Norgård.

– I første rekke bør rådet nok forholde seg mest til etikken. Samtidig er det jo i enkeltsaker prinsippene møter virkeligheten. Det kan bli både og, men det viser seg hva medlemmene vil etter hvert, mener Nordgård. 

 

FINNMARK: JA 

Årsmøtet ønsker et profesjonsetisk råd.

– Jeg er åpen for opprettelse av profesjonsetisk råd, sier Kari Lium, fylkesleder i Finnmark.

Hun mener rådet bør bestå av et par representanter med spesialistkompetanse innen etikk, et par representanter fra høgskole eller universitet som er medlemmer av Utdanningsforbundet og to-tre representanter fra praksisfeltet i skole og barnehage.

 

AUST-AGDER: JA

Årsmøtet i Aust-Agder støtter et profesjonsetisk råd som en prøveordning i kommende landsmøteperiode.

 

 

OSLO: IKKE KONKLUDERT

Fylkesstyret gjennomfører høringer om temaet fram til landsmøtet. Under fylkesårsmøtet var de som uttalte seg om saken, negative til et profesjonsetisk råd.

 

TELEMARK: IKKE KONKLUDERT

Flertallet på årsmøtet gikk inn for å utsette en endelig avgjørelse om profesjonsetisk råd. På forhånd uttalte fylkesstyret at de ikke ønsker et eget profesjonsetisk råd.

 

VESTFOLD: IKKE KONKLUDERT

Fylkesårsmøtet vedtok enstemmig å sende debatten om profesjonsetisk råd videre til landsmøtedelegasjonen. Et forslag om å si nei til et råd falt med knapp margin (49 av 111), og vedlegges protokollen som et klart signal.

 

SOGN- OG FJORDANE: IKKE KONKLUDERT

Årsmøtet behandlet ikke saken om profesjonsetisk råd. De vil komme tilbake til temaet senere, men før landsmøtet. Verken fylkeslaget eller fylkesleder har tatt stilling ennå.

 

AKERSHUS: IKKE KONKLUDERT

Fylkesårsmøtet avgjorde at de ønsker å holde saken om opprettelsen av et profesjonsetisk råd åpent fram til landsmøtet.

 

HEDMARK: IKKE KONKLUDERT

Årsmøtet har ikke gjort noe ja-nei-vedtak om profesjonsetisk råd. De avgjorde at synspunktene fra årsmøtet tas med videre til landsmøtet.

 

OPPLAND: IKKE KONKLUDERT

Årsmøtet bestemte at debatten om profesjonsetisk råd skal tas med i det videre arbeidet i fylkesstyret og landsmøtedelegasjonen fram mot landsmøtet 2015. Av ni innlegg på talerstolen, var åtte av dem for å opprette et råd.

 

                    Relevante lenker                             

Rådet skal evalueres før neste landsmøte om fire år.

 

Dyp skepsis og full støtte

Vedtaket fra landsmøtet, som foregår på Lillestrøm mandag til torsdag denne uka, er dermed i tråd med sentralstyrets innstilling. Lærerne følger dermed etter andre yrkesgrupper som har slike råd allerede, for eksempel journalister og redaktører som har Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Det var også kommet inn forslag til justeringer av det opprinnelige forslaget. Redaksjonsnemnda forslag fikk oppslutning, og det andre forslaget ble nedstemt.

Diskusjonen blant delegatene i forkant viste alt fra dyp skepsis til full støtte til et råd.  

 

Pådriver for en etisk forsvarlig praksis

Saken om Lærerprofesjonens etiske råd har vært diskutert på alle nivåer i organisasjonen. Og Fylkesårsmøtene i vår viste at det var splittelser både geografisk og innad i fylkene på synet på et råd.

Det ble vedtatt at Utdanningsforbundet i neste landsmøteperiode skal være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt.

Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode.

 

Opp på neste landsmøte

Det gjennomføres en grundig evaluering av det profesjonsetiske rådet i løpet av kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringsrapporten lages det en sak som sendes ut på organisasjonsmessig behandling gjennom både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren 2019.

Med utgangspunkt i evalueringsrapporten og den organisasjonsmessige behandlingen i lokallags- og fylkesårsmøter utarbeides det en landsmøtesak som fremmes for landsmøtet i 2019. Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres.

 

Rådets formål

Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene.

Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet.

 

Sammensetning

Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen.

 

- Supperåd 

Mandag innledet nyvalgt leder Steffen Handal til debatten om temaet. Han har selv tvilt seg frem til at et etisk råd vil være en klok utvikling for å få et enda større fokus på etikk.

– Undersøkelser viser at lærere er for lydige. Et råd kan være med å sikre at flere står opp og setter saker på dagsorden. Rådet kan også selv sette saker på dagsorden, kanskje noen ganger til og med i strid med hva som er Utdanningsforbundets meninger, sa Handal.

Diskusjonen blant delegatene på landsmøtet viser alt fra dyp skepsis til full støtte til et råd. Stian Jakobsen fra Sogn og Fjordane er en av dem som er klar i sin tale.

– Fra grasrota på Vestlandet er det et klart nei til opprettelse av et råd. Jeg synes forslaget er svakt og tendensiøst. Vi trenger ikke et supperåd.

Flere mener UDF måtte ha den legitimiteten de trengte i kraft av seg selv. Ottar Stordal fra Aust-Agder var forundret over at det er så stor motstand mot å prøve noe nytt. Det er flere som ønsker et råd.

– Vi trenger et råd. Skal vi ha et råd, må det være med støtte fra landsmøtet, sier Jorid Oline Østvik fra Sør-Trøndelag.

landsmøtet 2015 samfunn

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS