– Hele 80 prosent av årsverkene i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) går med til å skrive sakkyndige rapporter. Deretter får rundt 60 prosent av elevene i grunnskolen hjelp av en ufaglært assistent. Det er ikke godt nok.
Slik konkluderte lederen for «Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging», professor Thomas Nordahl, under en pressekonferanse i Oslo i dag. Blant utvalgets forslag er å gi alle barn i barnehagen og elever i grunnskolen og videregående opplæring krav på kvalifiserte pedagoger.
Nordahl er professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark. I dag la han fram forslag til omfattende endringer av organiseringen av spesialpedagogiske tiltak som gis til barn i barnehagen og elever i grunnskolen og videregående opplæring.
– Ekspertgruppen foreslår en drastisk omlegging av PPT for å knytte tjenesten nærmere opp mot det pedagogiske personalet i barnehager og skoler. Tiltak skal rettes mer mot læringsmiljøet og mindre mot individer. Bør de som jobber i PPT nå se seg om etter noe annet å gjøre?
– Vi mener at det pedagogiske personalet i barnehager og skoler har behov for mer veiledning og støtte der de er. Barn i barnehagen og elever i grunnskolen må få tidligere tiltak enn i dag, og flere må få kvalifisert hjelp. Arbeidet med å lage sakkyndige vurderinger på individnivå tar altfor mye av kapasiteten til PPT, mens det skjer lite og noen ganger ingenting i etterkant av at vedtak om et spesialpedagogisk tiltak er fattet, sier Nordahl til Utdanning.
Han peker på at mange av de ansatte i PPT har en kompetanse som kan gjøre dem til gode veiledere for det pedagogiske personalet i barnehager og skoler.
– Andre må nok belage seg på å ta videreutdanning for å kunne fungere i en slik ny rolle. Er man derimot ikke villig til å endre måten man jobber på, og vi får gjennomslag for vår modell, kan nok noen ha behov for å se seg om etter noe annet å gjøre. For hva hadde skjedd dersom 80 prosent av legenes årsverk hadde gått med til å utrede pasientenes behov for helsehjelp? Og legene deretter hadde sendt pasientene videre til en hjelpepleier for medisinsk hjelp? Sånn kan vi rett og slett ikke ha det, sier han til Utdanning.
Thomas Nordahl mener dagens system ikke har fungert godt nok, og at det ikke nytter med flikking.
– Store endringer må til dersom hvert enkelt barn skal få mulighet til å realisere sitt potensial, poengterer han.
Vil avvikle retten til spesialundervisning
– Dere foreslår å avvikle den lovfestede retten til spesialundervisning. Det har vært foreslått før, uten gjennomslag eller politisk flertall. Har du mer tro på at dere vil få flertall for dette forslaget nå?
– Det er riktig at det ikke har vært flertall for å avvikle retten til spesialundervisning tidligere. Men med de omfattende forslagene til endringer i støttesystemene som ekspertutvalget foreslår, kombinert med andre tiltak, mener jeg at vi legger opp til å gi barn og unge et langt bedre spesialpedagogisk tilbud enn de har i dag.
– Dere foreslår en omfattende desentralisering gjennom å ta ressurser fra statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) og flytte disse ned på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. samtidig vil dere flytte ressurser fra PPT ut på barnehage- og skolenivå. Hva mener ansatte om det?
– Det gjenstår å se. Våre forslag skal jo nå ut på høring. Det som i alle fall er sikkert, er at dette feltet er komplekst og at enkle løsninger ikke vil fungere. Oppgaven nå blir å finne ut av hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig å gjennomføre for å kunne gi hvert enkelt barn et best mulig opplæringstilbud.
Mener PPT må jobbe mer med læringsmiljøet
Under presentasjonen sa Nordahl at ressursene i mindre grad bør knyttes opp mot enkeltpersoner og at barnehager og skoler i større grad bør jobbe systemisk med læringsmiljøet.
– Programmer som «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS)» har hatt som mål å gi elever et trygt læringsmiljø med tydelige forventninger til sosiale og skolefaglige kompetansemål. Men selv om mange skoler har innført slike programmer, ser det ut til at PPT fortsatt ser det som sin hovedoppgave å skrive individuelle sakkyndige vurderinger. Er det riktig?
– Det er riktig. Fortsatt er det en forsvinnende liten del av ressursene i PPT som brukes til å jobbe systemisk. Det er noe av bakgrunnen for de tiltakene ekspertutvalget foreslår, sier Nordahl.
– Hva med elevene som har de mest omfattende behovene for spesialpedagogiske tiltak over tid og som kanskje aldri vil bestå eksamener eller skal ut i jobb. Med et så stort fokus på læringsresultater, er du ikke redd for at denne elevgruppen kan bli nedprioritert?
– Nei, snarere tvert imot. Også disse elevene har rett til å utvikle sitt potensial, og jeg mener deres behov både vil bli synliggjort og bedre ivaretatt dersom hver elev får krav på opplæring av en kvalifisert pedagog, sier Nordahl.
Sanner har ikke konkludert
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) understreket at regjeringen og kunnskapsdepartementet ikke har konkludert.
– Ekspertgruppens forslag skal nå på høring, og departementet skal arrangere høringskonferanser, sa han.
– Hvordan skal man få tak i nok kvalifiserte spesialpedagoger framover?
– Vi bruker allerede 1,6 milliarder kroner på videreutdanning for å kvalifisere flere lærere, så vi er godt i gang. Med ekspertutvalgets forslag vil det bli behov for en omfattende lokal kompetanseoppbygging. For regjeringen vil kvalifisering av lærere, også av spesialpedagoger, ha høy prioritet framover. Som ekspertutvalget viser til, blir altfor mange barn med behov for spesialpedagogiske tiltak undervist av ufaglærte assistenter. Det gjelder både i barnehager og skoler.
På dagens pressekonferanse viste Sanner til at regjeringen nå har innført pedagognorm både i barnehagen og i skolen.
– Støtter du utvalgets forslag om å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning?
– Dette er et spørsmål som vekker sterke følelser og uro blant foreldre. Til dem vil jeg si at vi så langt ikke har konkludert. Nå avventer jeg i første omgang høringsrunden. Det er viktig at både foreldre og pedagoger føler seg trygge på at det enkelte barn blir ivaretatt. Jeg mener vi først og fremst må satse på å bygge laget rundt eleven og laget rundt læreren, sier Sanner til Utdanning.
– Hvorfor er det viktig med omfattende endringer på det spesialpedagogiske feltet?
– Ekspertutvalgets kartlegging viser at vi ennå ikke er gode nok på tidlig innsats, siden det er langt flere som får spesialpedagogiske tiltak i ungdomsskolen enn i barnehagen og grunnskolen. Dersom vi skal få flere til å fullføre videregående opplæring, hindre utenforskap og få flere i arbeid, er slike endringer viktige.
– Hva med barn og unge som har så omfattende behov for tilrettelagte tilbud at de ikke vil kunne bestå videregående opplæring eller komme seg i arbeid?
– Noen barn og unge vil trenge et spesielt tilrettelagt tilbud hele veien, og noen av disse vil være i den situasjonen du beskriver. De skal vi selvsagt også ivareta, sier statsråden.
