Usaklig og krenkende om Osloskolen

Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bergen, Roar Ulvestad, har i Utdanningsnytt 21.09.2017 beskrevet arbeidsplassen til 15.000 ansatte i Oslo som et skrekkabinett. Ulvestad er hovedtillitsvalgt og lektor i norsk. Det skulle borge for en viss grad av saklighet, belegg for påstander – og forståelse av egen rolle som forbilde. Det er få spor av slike kvaliteter i hans innlegg.

Tvert imot; Ulvestad hamrer løs, udokumentert og emosjonelt, med bred penn og fet font. Han hevder at Osloskolen lenge har vært et skjellsord, og at våre ansatte har det fælt.

I Medarbeiderundersøkelsen 10-FAKTOR gir våre medarbeidere, lærere som ledere, Osloskolen høy skår på faktorer som er særlig relevante for en tillitsbasert kultur; mestringstro, selvstendighet og rolleklarhet.

Sykefraværet er lavt, og vi opplever ingen lærerflukt. Rekrutteringen er også god. Dette rimer dårlig med Ulvestads fremstilling av Osloskolen som et skrekkabinett.

Er "logring" et uttrykk for tillit og medbestemmelse?

Ulvestad går løs på hele ledelsen i Utdanningsadministrasjonen, som han mener bør anbefales alternative karriereveier. Det opplever jeg på som en krenkende uttalelse mot mine medarbeidere.

Utdanningsforbundet er stolt av sin profesjonsetiske plattform, og Ulvestads uttalelser bør etterlate seg noen refleksjoner om etikk og respekt.

Ulvestad hevder også at Osloskolen "…i realiteten har blitt et autonomt maktsenter som motsetter seg alle politiske signaler som utfordrer gjeldende praksis". Dette er en svært alvorlig beskyldning, og det er fristende å spørre hvor Ulvestad har dette fra?

Jeg tror neppe det kommer fra hans kollegaer i ledelsen i Utdanningsforbundet Oslo. Vi har et godt samarbeid, både i det formelle partsamarbeidet, men også i smått og stort når ting står på.

Jeg har valgt å lede Utdanningsetatens medbestemmelsesutvalg selv, fordi de tillitsvalgte er avgjørende og nære medarbeidere for beslutninger og gjennomføring av politikk. Selvsagt er vi ikke alltid enig om alt, men jeg opplever gjensidig respekt for roller og integritet.

"I vår styreform er det hunden som skal logre med halen, og ikke omvendt", skriver Ulvestad, og peker på Utdanningsetaten. Hvilken ledelsesfilosofi står Ulvestad for? Mener han det er en fagetats rolle hovedsakelig er "å logre med halen"? Det er i så fall langt fra den tillitsbaserte ledelse som vi fremsnakker i Oslo.

Tråkker på Oslo-lærerne

Det mest triste med Ulvestads beretning om Osloskolen er at den tråkker på tusenvis av oslolærere og skoleledere, som daglig gjør en fantastisk jobb for vår sammensatte og utfordrende elevgruppe.

Alle elever skal ha like gode vilkår for å klare seg. Det er katastrofalt for barn å falle fra tidlig i skoleløpet. Osloskolen har større utfordringer enn andre byer i landet, knyttet til språk og store forskjeller i elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.

Men likevel ser vi motivasjon, læringsglede og gode resultater i Osloskolen: Nasjonale undersøkelser dokumenterer at osloskolene bidrar svært godt til elevenes læring, særlig på barnetrinnet; og eksamensresultatene er blant de beste i landet.

93 prosent av de foresatte svarer at barnet deres trives på skolen og nesten like mange opplever god støtte fra lærerne sine (Foreldreundersøkelsen 2017). Dette er gode attester til lærere og ledere, og til mine ansatte i Utdanningsadministrasjonen.

Slike resultatene kommer ikke av seg selv, som vår byråd Tone Tellevik Dahl påpeker. Skolene strekker seg langt for å kompensere for ulikhet, og byrådet har sikret flere lærere på utvalgte skoler for mer vekt på tidligere innsats.

24 000 kursplasser ble tilbudt lærerne sist skoleår til etter- og videreutdanning. Så Ulvestad, det foregår mye bra i "skrekkabinettet"!

Skolefolk i alle ledd

Ulvestad beskriver tilstander i Bergen som forbilledlige, med ledere som rekrutteres fra lærerrekkene, "systemet" har pedagogisk bakgrunn og det er korte veier oppover og nedover.

Jeg kan berolige Ulvestad at dette gjelder også i Oslo. Våre rektorer har lærerbakgrunn, i toppledelsen har alle områdedirektører vært lærere og rektorer, og jeg selv er lektor i norsk.

Innbyggerne velger Osloskolen

Oslo-folk velger den offentlige Osloskolen fremfor privatskoler, og andelen som velger private skoler synker hvert år.

Det er en signifikant tilbakegang de siste tre årene i andel elever i private videregående skoler i Oslo, 8.5 prosent.

Det tar vi som et uttrykk for kvalitet og tillit til skolenes arbeid.

Dette er en Oslo-trend og er unik sammenlignet med våre nabohovedsteder. I Stockholm går dette skoleåret 43 prosent av elevene på private skoler.

Vi er stolte

Hvert år får vi besøk av skolefolk fra norske kommuner, politikere og fagfolk fra Norden, og ofte også fra andre land. De ønsker å høre om hvordan vi arbeider og besøke skoler.

Vi arbeider alle for en stadig bedre skole for byens barn og unge. Politikerne fastsetter målene, og vi arbeider sammen for å nå dem. Jeg og mine medarbeidere er stolte av den jobben alle i Osloskolen gjør.