Spesialundervisning:Se Forskjells-Norge

Disse to kartene viser prosentandelen elever som får spesialundervisning i alle landets kommuner.

Jo mer rødt og lilla kartet er, jo flere elever får spesialundervisning.

Det øverste kartet er situasjonen i skoleåret 2006/2007, mens kartet under er situasjonen i skoleåret 2012/2013.I halvparten av landets kommuner får over ti prosent av elevene spesialundervisning.

I de grønne kommunene er det under fem prosent av elevene som får spesialundervisning, mens i de røde og lilla kommunene er det over åtte prosent. I skoleåret 2012/2013 var det knapt grønne kommuner igjen på kartet.

Klikk på din kommune for å se nøyaktige tall. Saken fortsetter under kartene.

I årene før Kunnskapsløftet lå andelen elever i grunnskolen med spesialundervisning stabilt på rett under seks prosent. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var det en dramatisk økning av elever i spesialundervisning, frem til toppåret 2011, da 8,6 prosent av elevene i Norge fikk spesialundervisning. Det utgjorde 53.000 elever.

Forskjellene mellom kommunene er svært store. I enkelte kommuner får hver femte elev spesialundervisning, mens det i andre kommuner kun er en av tjue som får.

- Det er ikke noe nytt fenomen at det er store forskjeller mellom fylker og kommuner på dette feltet, sier Stein Erik Ohna, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. 

- Må se på innholdet

Han mener at det er mer interessant å se på innholdet i spesialundervisningen, enn på prosenttallet.

- Av dem som får spesialundervisning, får de aller fleste det i grupper utenfor klasserommet. Hva skjer i disse gruppene? Får elevene den ekstra hjelpen de trenger der? Slike spørsmål må man finne svar på, mener Ohna.  

De siste to årene har det vært en liten tilbakegang i andelen elever med spesialundervisning, og de siste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at landsgjennomsnittet i 2013 ligger på 8,3 prosent. 

Saken fortsetter under grafen.

At flere kommuner nå klarer å få spesialundervisningen ned mener Ohna kan skyldes økonomiske føringer.

- Det blir lagt administrative føringer på kommunenivå. En nedgang i spesialundervisningen kan være besparende, sier Ohna. 

- Kommunene sparer penger

Han får støtte av professor i pedagogikk på Høgskulen i Volda, Peder Haug.

- Å få ned prosentandelen elever som får spesialundervisning trenger ikke å være positivt, sier Haug.

Han mener vi sannsynligvis vil se en utflating og nedgang i spesialundervisningen de kommende årene.

- Både fordi det fra utdanningshold har vært mye fokus på dette, og fordi kommunene må spare penger, sier Haug, som mener økningen i spesialundervisning skyldes økte krav til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. 

- De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæring i klasserommet, men det har man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, blir tatt ut av klasserommet og gitt spesialundervisning, sier Haug. 

Endring til det bedre?

Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i flere kommuner, men forskerne er usikre på hva som skjer med elevene som ikke lenger får spesialundervisning. 

- Om skolene får til mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen er usikkert, sier Haug. 

Han er i gang med et stort forskningsprosjekt hvor han ser på hva som skjer i timene med spesialundervisning, og hva som skjer i klasserommet når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervisning er like fornøyde. 

- Flere rektorer sier at de har flere elever med behov for spesialundervisning enn de har mulighet for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning, sier Haug. 

Hovedsaken i Utdanning nr 2 /2014 handler om en av de få grønne kommunene på kartet og kommer i uke 4.

Spesialundervisning i kommunene

• Andelen elever med spesialundervisning økte med 45 prosent de første fem årene etter Kunnskapsløftet.
• 209 kommuner ga over ti prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006 gjaldt det kun 70 kommuner.
• 311 kommuner ga over åtte prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført gjaldt det kun 136 kommuner.
• Landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014 er 8,3 prosent. Tallene på kommunenivå for 2013/2014 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra (SSB).