Fylkene er delt i synet på et profesjonsetisk råd

Finland, Danmark og Sverige har det. Advokatene, journalistene og legene har det. Men trenger lærerne det? Opprettelsen av et profesjonsetisk råd har blitt diskutert, stemt over og talt om på fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet over hele landet.

Rundspørring: 70 % kjenner plattformen

Seks fylkesårsmøter konkluderte med at man ikke trenger et etisk råd, i alle fall ikke ennå. Seks diskuterte seg fram til et ja til etisk råd, mens sju fylker ikke har konkludert.

En uformell rundspørring Utdanning har foretatt, viser at den profesjonsetiske plattformen allerede er godt kjent blant lærerne. 70 prosent av dem som har svart på Utdannings nettundersøkelse, sier at de kjenner til plattformen. 50 prosent er kjent med innholdet, og 30 prosent bruker den aktivt på jobb eller i studiet. Til sammen 440 svarte på rundspørringen.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier til Utdanning at han er glad og positivt overrasket over tallene.

– Jeg skulle selvfølgelig ønsket at enda flere kjente til den og brukte den. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid. Plattformen skal rotfestes på arbeidsplassen, og det tar tid, sier han. 

Blir avgjort på landsmøtet

– Når det gjelder et eventuelt råd, har vi ikke diskutert ferdig ennå. Sentralstyret skal legge fram for landsmøtet om vi skal opprette et råd eller ikke, sier Skyvulstad.

Utdanningsforbundets ledelse har derfor fulgt spent med i debattene om profesjonsetisk råd som mange av fylkesårsmøtene rundt om i landet har ført i uke 19.

 – Sverige og Finland har gode erfaringer med et profesjonsetisk råd. Vi ser også på hvordan andre profesjoner og fagforeninger tenker, sier Skyvulstad.

– Er det avgjørende for plattformen å ha et råd?

– Uansett hva landsmøtet kommer til, er plattformen viktig. Jo bedre det jobbes over tid, jo flinkere blir vi til å ta den i bruk.

Positive til etisk råd

Fylkesårsmøtene i Buskerud, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark var positive til et etisk råd.

Fylkesleder i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, er en ihuga tilhenger av et slikt råd.

– For oss i fylkesstyret er det viktig å få ut kunnskap om den profesjonsetiske plattformen. Et råd ville støtte det arbeidet. I tillegg ser vi for oss flere styrkninger av etikken og lærernes arbeid gjennom et slikt råd, sier Wiik til Utdanning.

Bjørn Wiik har de siste tre årene gjesteforelest om etikk for lærerstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– Alle studentene ved lærutdanningen og mange av dem i barnehagelærerutdanningen har jeg vært så heldig å få forelese for. Tilbakemeldingene fra studentene er at de synes temaet er interessant og at de ønsker å lære enda mer om etikk.

Wiik og flere av medlemmene av fylkesstyret drar ut og forteller om den etiske plattformen. De har blant annet arrangert etikk-kafé for klubber rundt i fylket.

– Det er vesentlig å gjøre plattformen kjent.

 I tillegg bør vi få et råd.

– Hvorfor er det så viktig med et råd?

– Det er en annen verden i skolen i dag enn tidligere. En høy etisk standard bør frem i bevisstheten til alle lærere. Selv om det er noen år siden jeg jobbet som rektor, er jeg fortsatt bevisst min rolle når jeg møter tidligere elever. Jeg har det i meg at jeg ikke kan oppføre meg som jeg vil offentlig, sier Wiik.

– Rådet skal ikke være en vaktbikkje

Et slikt råd bør bestå både av lærerstanden, men også spesialister i etikk, synes Wiik.

– Dette skal ikke være et dømmende råd, men uttale seg i generelle spørsmål. Har rådet uttalt seg på generelt grunnlag, kan det være til god støtte til lærere som kanskje føler at de står alene i visse diskusjoner.

Å forplikte landsmøtedelegatene i Utdanningsforbundet på forhånd vil ikke å skje, sier Wiik

– Debatten vil komme nå og vil gå frem til landsmøtet. Mange andre yrker har ett råd. Nå er det på tide at lærerne også får det.

Fylkesleder Kari Lium i Finnmark har vært usikker på om et etisk råd bør opprettes, men er nå positiv til et råd. Under fylkesårsmøtet sa hun:

– Man burde ikke se på rådet som en vaktbikkje, men snarere som en trekkhund, som kunne hjelpe profesjonen til å komme videre.

Hvorpå delegat Lisa Bellika returnerte til talerstolen og klaget over at bakgrunnsmaterialet for en beslutning om et råd var i tynneste laget.

– Så magert at trekkhunden umiddelbart ville blitt tatt ut av Finnmarksløpet, sa Bellika.

– For tidlig med et råd

Rogaland, Hordaland, Nordland, Møre og Romsdal, Østfold og Sør-Trøndelag sa nei til opprettelsen av et etisk råd.

– Tida er ikke inne for å opprette et råd. Vi må vite mer, sier Rogalands fylkesleder, Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

– Vi trenger ikke et profesjonsetisk råd, selv om advokatene, legene og journalistene har det, sa fylkesstyremedlem Margareth Rønningen fra talerstolen på Sola.

Fylkesstyret i Rogaland har sett på ordningene i Sverige, Danmark og Finland. De er imidlertid ikke blitt overbevist om at dette trengs i Norge. Det er flere årsaker til at styret mener det er en dårlig idé å opprette et råd.

– Dersom man oppretter et råd, vil det jo være fordi det finnes oppgaver som våre tillitsvalgte i dag ikke klarer å utføre. Vi har ikke klart å identifisere disse oppgavene, sier Margareth Rønningen.

Fylkesstyret mener de etiske prinsippene best holdes levende ved at de drøftes og brukes lokalt.

– Etiske spørsmål har ingen fasit. De skal løses av den enkelte og i kollegiet, sa medlem av fylkesstyret Margareth Rønningen.

I Rogaland frykter fylkesstyret at det etiske rådet vil fronte utdanningssaker, i stedet for at forbundet gjør det.

– Vi vil at Utdanningsforbundet skal svare på utdanningsspørsmål i det offentlige. Etikken bør man prate om på arbeidsplassen, sier Rønningen.

Østfold og Hordaland også kritiske 

I Hordaland var fylkesårsmøtet også kritisk til et etisk råd.

– Jeg er definitivt imot. Utdanningsforbundet har vedtatt en profesjonsetisk plattform. Her mener jeg sentralstyret har gjort en veldig god jobb. Sentralstyret må ikke abdisere for et råd som vi ikke vet om taler vår sak, sier delegat Sjur Veim fra Bergen.

I Hordaland mener man at formålet med et råd ikke er godt nok formulert.

– Vi kan ikke ha et råd på siden av forbundet som skal behandle slike saker. Det undergraver tilliten til organisasjonen. Det er mye bedre at vi trekker inn filosofer og andre foredragsholdere som kan veilede oss, sier Anne Karin Dugstad i Utdanningsforbundet i Hordaland.

I debatten under fylkesårsmøtet i Østfold gikk alle talerne mot opprettelsen av et profesjonsetisk råd. De mente det var prematurt, ikke godt nok forankret blant medlemmene og at både økonomi, sammensetning og mandat var uklart.

Mariann Christensen fra Sarpsborg lokallag leverte et forslag om at rådet ikke skulle opprettes nå, men utredes videre. I mellomtiden bør man fortsette arbeidet med å implementere den profesjonsetiske plattformen.

Flere fylker er usikre

Flere fylkesårsmøter konkluderte ikke i spørsmålet om opprettelsen av etisk råd, men sender saken videre til landsmøtet. Vestfold er blant dem. De behandlet saken, og ble enige om å sende den videre til landsmøtet uten anbefaling. Et benkeforslag om å skrinlegge profesjonsetisk råd var imidlertid ikke langt unna å bli vedtatt under årsmøtet i Vestfold.

– Et råd kan lett bli en parkeringsplass for etikken, slik at profesjonen og lærerorganisasjonene tar mindre ansvar for dette, sa Fred Nordseth i Utdanningsforbundet Hof.

Årsmøtet vedtok å sende innspillene i saken til forbundet sentralt for videre behandling i forberedelsene til landsmøtet i november.

Utdanningsforbundet Akershus vil arbeide videre med spørsmålet om et profesjonsetisk råd fram til landsmøtet. Under årsmøtet var delegatene delt i synet på et etisk råd.

Steinar Thoresen fra fylkesstyret var kritisk:

– Lærerne som protesterte mot kommunens pålegg i Sandefjord hadde styrke fordi de hadde Utdanningsforbundet i ryggen. Vi kan risikere at den styrken smuldrer bort hvis et profesjonsetisk råd, ikke organisasjonen, skal ta stilling i slike saker.

Etiske råd for pedagoger i andre land

(Kilde: Tematnotat 5/2014, Utdanningsforbundet)

Finland

Under 1990-tallet opplevde lærernes fagforening i Finland, OAJ, et behov for å styrke finske læreres selvbilde og status i samfunnet.

I prosjektet «Framtiden som livsuppgift», inngikk tiltak som samlet skulle bidra til å løfte lærerprofesjonen og lærings-arbeidet. En satsing på etikk, og et mål om økt oppmerksomhet om etiske spørsmål og dilemmaer var en del av dette prosjektet.

Den etiske komité for lærerprofesjonen i Finland er et uavhengig organ som oppfordrer til debatt om etikk.

Komiteen har gitt ut faglitteratur om etikk og uttaler seg offentlig i saker om læreres yrkesetikk. Komiteen har fem medlemmer.

Sverige

Etisk Råd uttaler seg om etiske dilemmaer som pedagoger havner i. Uttalelsene fra Etisk Råd har generell karakter og kan ikke brukes til å avgjøre saker om enkeltmedlemmer. Rådet arrangerer etikkseminar.

Rådet har fire møter i året, men rådets medlemmer kan delta i temamøter og arbeidsgrupper som handler om pedagoger og etikk. Rådet har seks medlemmer, fire yrkesaktive lærere og to vitenskapelig ansatte i universitet og høyskole.

Danmark

Etisk Råd skal fremme debatten om etikk i det pedagogiske arbeidet.

De skal spre kunnskap om det etiske grunnlaget og skape debatt om etikken både internt i profesjonen og i media.

Det er åtte medlemmer i rådet, fem er ansatte i en pedagogisk stilling og tre er politisk eller tillitsvalgte. Rådet har også to eksterne eksperter.