«Gir ulik nettilgang en rettferdig eksamen?»

Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å tillate bruk av alle hjelpemidler til eksamen, også internett. Det vil si at våren 2017 kommer alle elever fra Nord-Trøndelag til å ha åpent nett på eksamen i alle fag. Dette åpner for en del refleksjoner og spørsmål, både i rollen som lærer i vgs. og som sensor.

Om vi ser på bakgrunnen for dette, så startet det med et skriv fra Utdanningsdirektoratet i januar 2015 til alle videregående skoler, om bruk av nettbaserte læringsressurser under eksamen. Her åpnes det for at skolene fra våren 2015 kan la elevene bruke utvalgte læringsressurser under eksamen.

NTFK henviser til dette i et brev fra oktober 2015, der vi opplyses om at elever fra våren 2016 skal få tilgang til enkelte nettsteder på eksamen (NTFK 2016).

Og så noe overraskende: Høsten 2016 vedtar NTFK fullstendig åpent nett på eksamen. Det beskrives slik på NTFK sine informasjonssider om «Hjelpemidler til eksamen»:

Modell 1 – Hovedmodell

Alle hjelpemidler er tillatt, også nettbaserte hjelpemidler. All bruk av PC logges under eksamen. Les retningslinjer for logging ved prøver og eksamener.

Det er ikke tillatt med samskriving, chat og andre muligheter for å kunne utveksle informasjon med andre under eksamen. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt i norsk, samisk, finsk som annetspråk, engelsk og fremmedspråk (NTFK 2017).

I en artikkel datert 1.4.2016, om hvorfor Utdanningsdirektoratet ønsker å åpne for nettbaserte hjelpemidler på eksamen, heter det: «Hensikten er å gi elevene tilgang til relevante hjelpemidler, uten å åpne for fri tilgang til Internett». (UDIR 2016). Her presiseres det at det som kan brukes på eksamen kan være enkelte IP-adresser som kan isoleres (ordbøker, lovdata osv.), og dette skal tilpasses hvert enkelt fag og hver enkelt skole. Det har også vært gjennomført et forsøk med åpent nett til eksamen, og i 2015 har 56 videregående skoler og åtte fag inngått i forsøket (Rambøll 2015).

Vi har fått en forståelse av at Nord-Trøndelag fylkeskommune har fattet dette vedtaket ut fra tanken om at nordtrønderske elever ikke skal ha dårligere tilgang på kilder enn andre elever i landet. Vi har prøvd å finne ut hvilke andre fylker som har åpent nett, men vet ikke av flere som har det. Hvis åpent nett er en fordel, hvorfor er det ikke flere fylker som åpner nettet? Var det en slik løsning Utdanningsdirektoratet ønsket?

Når en slik bestemmelse tas: Ligger det en grundig vurdering av om det er en fordel i alle fag å få åpent nett? Er det sikkert at det blir «likt for alle», eller kan det gjøre eksamen i noen fag vanskeligere enn den ville vært uten åpent nett? Er dagens eksamensoppgaver i de ulike fag egnet for åpent nett?

Når det gjelder norskfaget er problemstillingen etter vår mening todelt. På den ene siden er vurderingen av den sentralt gitte skriftlig eksamenen i norsk. Hvordan kvalitetssikres det at alle sensorer, uavhengig av hjemfylke og skole, vet hvilke forutsetninger kandidaten, uavhengig av hjemfylke og skole, har skrevet besvarelsen under? Og hvordan kvalitetssikres felles vurderingskriterier knyttet til kildebruk?

På den andre siden har vi det rent pedagogiske aspektet ved åpent nett. Her ligger et premiss om at åpent nett er bra for kandidaten. Hva ønsker man å oppnå med åpent nett, hvilken kunnskap ønsker vi å måle?

Vår erfaring er at mange elever på vgs. ikke er modne nok til å bruke kilder på internett. De kan søke, og de har lært å være kritiske til kilder, men å bruke kilder til egne tekster er noe annet. De mener ikke å jukse eller plagiere, men grensen mellom selvstendighet og plagiat er ofte syltynn. Hva er det vi ønsker å måle på en eksamen? Ønsker vi å måle hvor godt eleven klarer å anvende kunnskapen og innsikten vedkommende har tilegnet seg i løpet av skolegangen, eller ønsker vi å måle hvor gode de er til å finne fram på nettet? Vi mener at ved å åpne for fri bruk av internett, oppfordres elevene til å først og fremst finne ut hva andre har skrevet om deres tema, fremfor å tenke selv. Vårt ønske er at vi kan legge opp til en undervisning der elevene i større grad trenes til å bruke sitt eget hode, og sine egne ord, heller enn å lete på nett.

«Vi skal ikke trekke elevene for ikke å ha kildeliste» – var en beskjed gitt på sensorskolering i 2015. Vil det fortsatt være slik at de kan slippe unna uten kildeliste? Eller kan det bli slik at en elev som har en kildeliste som viser at han har hatt åpent nett kan få dårligere uttelling enn en som ikke har åpent nett, rett og slett fordi sensor tenker han har stor fordel av åpent nett – som han ikke har klart å utnytte?

I Nord-Trøndelag har vi loggesystemet MAS fra 3ami som teknisk løsning, noe som i utgangspunktet gir gode muligheter til å overvåke sider elevene bruker. I sammenheng med det er det likevel en del spørsmål som reiser seg: Blir loggevaktene opplært til å se det de må se? Ser de forskjell på et oversettelsesprogram og ei ordbok? Det finnes mange ulike oversettelsesprogram som for eksempel endrer språket fra bokmål til nynorsk. Kjenner eksamensansvarlige/loggevaktene til disse? Kjenner alle lærerne disse?  

Andre utfordringer er: Vet elevene alltid om de beveger seg innenfor det som er lov når de søker og plutselig klikker på en lenke? Kan elevene gå inn på gode fagsider på face book og You Tube, selv om det er sider beregnet for kommunikasjon? Blir regelen om at det ikke er lov med headset på eksamen endret, slik at de for eksempel i matte kan gå inn på en undervisningsvideo på You Tube for å repetere hvordan de løser en oppgave? 

Det kan se ut som vi ønsker å ta opp dette med Nord-Trøndelag fylke, men det er ikke tilfelle. Saken gjelder for hele landet, siden det handler om hvordan ulike fylker velger å tolke skrivet fra UDIR, og det gjelder UDIR, siden det er et skriv derifra som skaper ulikhet.

Hva ligger bak UDIRs beslutning om at det skal være opp til fylkene selv å bestemme graden av nettilgang på eksamen? Hvorfor ønsker de at det skal være forskjeller? Og hvordan skal sensorer forholde seg til disse forskjellene? Bør ikke et hovedprinsipp være at en sentralgitt eksamen skal gis på like vilkår og med like muligheter til å gjøre det bra? Blir det rettferdig med så store forskjeller?

• Anne-Grete Teksum jobber ved Olav Duun videregående skole i Namsos. Innlegget er skrevet på vegne av Nettverket i norsk i Nordtrøndelag. 

Kilder:

1. Brev fra NTFK 2016 (NTFK 2016) Bruk av nettbaserte læringsressurser og ordbøker under eksamen, 16.10.15 signert Ove Austmo (Seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring) og Kristin Gustavsson Klaussen (Rådgiver).
2. Utdanningsdirektoratet (UDIR): Hvorfor har vi åpnet for nettbaserte hjelpemidler til eksamen? Sist endret: 01.04.2016.Hentet 13.03.17 https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/hvorfor-har-vi-apnet-for-nettbaserte-hjelpemidler-til-eksamen/
3. Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK 2017). Hjelpemidler under eksamen. Hentet 13.03.17. http://www.ntfk.no/ep/pceks/Sider/default.aspx
4. Rambøll (2015): Sluttrapport evaluering av forsøk med tilgang til internett på eksamen 2014–2015.Hentet 20. mars 2017 https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sluttrapport-ramboll.pdf