Hva som kommer til å stå øverst på søknaden 1. mars, er ikke Rim Hjelde Elmofty sikker på. Her er et knippe av brosjyrene som har dumpet ned i postkassa til Rim.Foto: Kari Oliv Vedvik
Hver elev betyr kroner på konto
Smilende mennesker tar imot ved hver en skoledør i Oslo. Budskapet skal selges: Dette er den videregående skolen du bør søke. Nye elever betyr mer penger i kassa.
I Oslo er det stykkprisfinansiering, og pengene følger eleven. De videregående skolene gjør alt de kan for å sikre seg hver eneste en de kan få tak i. Helst vil de ha elever som gjennomfører. Det utløser enda mer penger. 1. mars sendes søknadene inn, og da er valgene tatt.
Annonse
Videregående skoler i Oslo
2,3 milliarder kroner i totalbudsjett.
Hver elev på studiespesialiserende utløser 72.531 kroner per år. Én elev på musikk gir 157.631 kroner.
Bevilgningene beregnes etter elevtallet per 1. oktober foregående år.
Elever telles i tillegg 1. februar og 1. mai, og disse tellingene påvirker overføringen.
Pr. 01.10.15 var det 15.978 elever ved de offentlige videre-gående skolene.
De private videregående skolene hadde 1670 elever som var bosatt i Oslo.
Skolene får også bevilgninger basert på elever med ekstra behov og bygnings-relaterte kostnader.
Ingen hvileskjær
De mest populære skolene hviler ikke på laurbærene.
– Vi bruker om lag 150.000 kroner på markedsføring, blant annet på kinoreklame, forteller rektor Erlend Skåltveit, der han står midt i mylderet under åpen dag ved Fyrstikkalleen skole, noen kilometer øst for Oslo sentrum. Skolen omtales også som F21.
Siden skolen åpnet for fem år siden, har den ligget i toppsjiktet når elever skal velge skole. Årets tilstrømning under åpen dag lover godt for kommende år også.
– Nyhetens interesse har lagt seg, og vi er bevisst på at vi må prestere og vise oss frem for at vi fortsatt skal være en attraktiv skole, erkjenner rektor Skåltveit.
– Vil du ha en guide? Tredjeklassingen Yaslin Dhillon er én av kveldens guider ved F21. Hun viser rundt og svarer på spørsmål fra nok en gruppe med potensielle elever.
– Jeg trives godt her selv og vil jo gjerne at andre elever skal få en like fin tid på videregående som jeg har hatt, sier Dhillon.
Mange elever ved skolen stiller denne kvelden som guider for potensielle søkere og foresatte. Det å benytte seg av elever som går ved skolen, er et virkemiddel som går igjen ved alle de fem skolene Utdanning er innom.
Penger ut – penger inn
For å tiltrekke seg oppmerksomhet bruker skolene ulike strategier, alt fra kinoreklamer til å lokke med premier av ulik verdi. Alle skolene får laget brosjyrer som de sender ut.
Bare i porto har de videregående skolene i Oslo brukt minimum 1,5 millioner kroner for å sende informasjonsmateriell hjem i postkassene til alle de 5779 elevene som går i 10. klasse i Oslo.
Hva det koster å trykke opp og designe alle informasjonsbrosjyrene de 26 offentlige videregående skolene lager, har ikke Utdanning kartlagt.
«Alle» er på Facebook, også de videregående skolene, men også andre sosiale medier benyttes flittig, som Snapchat, Instagram og YouTube.
Ond sirkel
Alle elevene som søkte Hellerud videregående skole, kom inn i fjor. Skolen er én av de minst populære skolene i Oslo. Her er det mange guider og lærere, men få potensielle søkere og foreldre når Utdanning er innom.
– Våre elever er de beste ambassadørene for å få nye elever til å søke seg hit. Vi har egne brosjyrer og inviterer 10.-klassinger fra nærområdene hit på åpen dag, forteller assisterende rektor Åshild Herredsvela ved Hellerud videregående skole.
Elever og lærere ved studieprogrammet Medier og kommunikasjon har laget videoer med noen av skolens elever, og de oppdaterer også Facebook-siden og hjemmeportalen til skolen.
– Vi satser på å rekruttere elever fra nærområdet. Hver høst er det en del som banker på skoleporten og ønsker seg tilbake til nærskolen, etter å ha prøvd seg på andre skoler. Etter 1. september er det fritt frem for å bytte skole, så sant det er ledige plasser. De som kommer hit, blir intervjuet, og hvis vi finner ut at de ønsker seg hit fordi de er motiverte, tar vi dem inn, sier Herredsvela.
Lærere viser undervisningsopplegg og forklarer hva som venter kommende elever. Her også serveres det noe å bite i.
Hellerud har ikke egen omdømmeansvarlig, men det er det andre skoler som har, for eksempel Nydalen videregående skole.
Ansatt skal sikre skolens anseelse
Nydalen videregående skole åpnet sine dører for fire år siden og har siden vært blant de mest populære skolene i Oslo. Målet er å fortsette med det.
– Vi har én ansatt i 20 prosent stilling som har ansvaret for å sikre omdømmet vårt. Blant annet har han laget reklamefilm sammen med et byrå, og han har ansvaret for sosiale medier, forteller Grethe Rostad, assisterende rektor ved skolen.
– Hva synes du om at dere må konkurrere med andre skoler om elevene?
– Alle skoler bør finne ut hva de står for. Jeg synes det er nyttig, for det gjør oss mer skjerpet. Vi har satt søkelyset på hva vi er gode til og hva som er vår merkevare. Vi ønsker å være en skole der en kan kle seg slik man vil og være den man er. Her skal alle føle seg hjemme, sier Rostad.
Rektor er opptatt med å holde foredrag og fortelle om skolen til dem som ønsker å høre. Rundt omkring på skolen viser elevene på de ulike linjene frem sine ferdigheter. Lukten av nybakte boller siver ut fra skolekjøkkenet. Elever fra revyen viser frem et nummer med sang og dans, presentasjonsfilmen vises på store skjermer. Den tilmålte tiden potensielle søkere er innom, blir utnyttet fullt ut.
I tillegg til å ha en 20 prosent stilling til omdømmebygging, bruker Nydalen i år om lag 70.000 kroner på å profilere skolen.
I likhet med F21 er ikke Nydalen i sentrum av Oslo, der de andre populære skolene ligger. Foss videregående skole ligger derimot på Grünerløkka, bare to kilometer fra Jernbanetorget.
Børs og katedral
Den katedrallignende bygningen har over 100 år med skolehistorie i veggene. Inn skoleporten på Foss er det også god tilstrømning til åpen dag. Nytilsatt rektor ved skolen, Morten Olsen, kom fra samme stilling ved F21.
– Det ligger en utrygghet i at vi kan miste penger hvis elevene slutter. Vi må være på tå hev, men bruker også mye energi på å tiltrekke oss elever, sier Olsen.
Rektoren ved Foss anslår at de bruker om lag 40.000 kroner på promotering. Skolen annonserer blant annet i aviser og bruker sosiale medier.
– Vi har et godt rykte, og elever som går her eller har gått her, er de beste omdømmebyggerne. Fokuset vårt er å gi god faglig undervisning og vise omsorg for våre elever. Elever som trives og har det bra, lærer mer og slutter sjeldnere, sier Olsen før han må inn og si noen ord til dem som har kommet for å høre om skolen.
Hver halve time kommer det en ny gruppe for å få en liten muntlig innføring i hva Foss kan tilby. Her er det også mest elever, men en og annen kommer sammen med sine foreldre.
Elever fra musikklinja har stilt seg opp for å synge og spille i hver etasje. Inn og ut toger mange besøkende. Tilbudet om gratis pølser og saft har stadig en kø av ungdommer i voksealder foran seg.
Rockestemning
Ved Kuben yrkesarena har de beregnet at om lag 2000 unge kommer til å stikke innom på åpen dag. Her er det full rulle fra første øyeblikk. Ingen går mange meter innenfor dørene før noen tilbyr sin hjelp. Konkurranser på ståhjulinger og quiz via Kahoot-appen er noe av det som blir brukt for å holde på de unges oppmerksomhet. Over høyttaleren får en tilbud om gratis hårvask hos frisør-elevene. Rektor Kjell Ove Hauge har trukket i dress og svarer velvillig på spørsmål.
– Vi ønsker å synliggjøre Kuben og det vi har å by på. Her er det mange tilbud å velge i, og vi jobber hardt med å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Vi er fornøyd med søkningen til enkelte fag, mens andre gjerne skulle hatt flere, sier Hauge.
Også her er ønsket fulle klasser og gjerne flere paralleller, sånn at en kan sikre faglig bredde. Skolen bruker om lag 100.000 kroner på markedsføring og har en egen utviklingsleder som blant annet har ansvaret for sosiale medier.
– Vi har flest følgere på Facebook av alle de videregående skolene i Oslo, sier rektor ved Kuben, tydelig stolt.
Byråden vil ha en gjennomgang
Ordningen med stykkprisfinansiering i Oslo ble innført i 2005, mens Høyre hadde utdanningsbyråden. Arbeiderpartiet og SV krevde i 2012 at ordningen ble utredet. I høst kom ble det et politisk skifte i Oslo.
Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.
– Vi har ikke fått mange negative tilbakemeldinger på ressursfordelingsmodellen for videregående opplæring i Oslo. Men det at det er flere tellepunkter gjennom året, gjør ordningen uforutsigbar for noen skoler, og det har vi fått noen reaksjoner på.
Tellevik Dahl gikk på som byråd etter valget nå i høst.
– I første omgang har vi konsentrert oss om finansieringen av grunnskolen. Her har vi satt i gang en systematisk forskjellsbehandling av skoler for å gi alle elever like muligheter til å lykkes. Frafall begynner allerede i barnehagen og de første skoleårene. Selvfølgelig er vi opptatt av at vi skal ha gode videregående skoler, men det er ikke her kampen mot frafallet står.
– Hvordan ser du for deg at dere skal klare å løfte de skolene som har dårlig søkning og elevgrunnlag med lavere snitt?
– Vi må tørre å forskjellsbehandle skolene. Vi vil utvikle konseptskoler i videregående med klar profil, der alle har samarbeidspartnere i arbeidsliv og høyere utdanning.
– Ser du noen utfordringer ved stykkprisfinansiering?
– Noen skoler fyller opp klassene til randen, fordi de vet at noen vil falle fra, slik at de har mange nok elever ved første telling. Det er også en utfordring at en del skoler har en opphopning av elever med et svakt faglig grunnlag fra grunnskolen, uten at de nødvendigvis blir kompensert for dette. Vi kommer til å ha en gjennomgang av ordningen, men om det blir en endring, vet jeg ikke, sier Tone Tellevik Dahl.
Elevorganisasjonen er skeptisk
Leder av Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, er kritisk til at det er flere tellinger av antall elever gjennom skoleåret som avgjør bevilgningene, noe som gjør at det er uforutsigbart hvor store bevilgninger den enkelte skole får.
– Det må være tøft å drive skole med så lite forutsigbar økonomi. Det må bli mer forutsigbart hva de enkelte skolene får. Jeg er for at grunnbeløpet til den enkelte skolen øker, og at det blir mindre per elev eller at man fjerner stykkprisfinansieringen helt, sier Hansen.
De skolene som har få søkere, har også mindre penger til å drive med markedsføring.
– Det er positivt at enkelte skoler har anledning til å profilere seg og tilby andre studietilbud. Jeg ser viktigheten av at flest mulig må få informasjon om det. Det som er veldig alvorlig, er at de som har kommet skeivt ut, ikke har mulighet til å heve seg. Da kan vi oppleve at vi får et stort klasseskille vi ikke er tjent med.
Lederen av Elevorganisasjonen minner om at elevene må komme først.
– Jeg forventer at den politiske ledelsen finner løsninger slik at de skolene som har kommet dårlig ut, får hjelp til å komme seg opp på et høyere nivå, sier Hansen.
Advarer mot sterk vektlegging av skolenes omdømme
Det kan gå ut over muligheten til å kritisere forholdene ved sin egen arbeidsplass, advarer professor.
– Innen offentlig sektor har det å bygge omdømme kommet mer på banen de siste ti årene. At det nå skjer på skolenivå, er forholdsvis nytt, sier professor Arild Wæraas.
Wæraas har forsket på omdømmebygging innen kommuner og sykehus og er ansatt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås i Akershus.
– Det er ikke dumt med konkurranse, men er dette det beste systemet? Vil vi ikke at alle skoler skal være gode? En bør passe seg for å prøve å fremstå som bedre enn andre. Det er ikke lett å skulle fremstå som mest attraktiv uten å si noe om hvorfor akkurat denne ene skolen er best.
– Når omdømmet blir så viktig, hvor lett blir det da å si ifra om ting som en mener er feil på egen arbeidsplass?
– Det er åpenbart vanskeligere å si ifra hvis omdømmet betyr så mye. Hvis informasjonen strømlinjeformes så mye at lærere og rektorer ikke kan uttale seg, vil det senere kunne gå ut over omdømmet. Hvis det kommer ut at noen har fått munnkurv, vil det gi veldig dårlig omdømme hvis kritikkverdige forhold blir avdekket, sier Wæraas.
Annonse
Ulik praksis fylkene imellom
I Sør-Trøndelag er det nærskoleprinsippet som gjelder. Hordaland har stykkprisfinansiering, men ordningen skal utredes.
I Sør-Trøndelag kan elevene velge blant de skolene som ligger innenfor seks kilometer fra der de bor, i tråd med nærskoleprinsippet. Har ikke noen av skolene i nærheten den linjen eleven ønsker, kan han eller hun søke utenfor sekskilometergrensen.
– Vi gir elever som søker nærskolen 300 tilleggspoeng, så vi styrer dem inn. Innenfor Trondheim by er det en viss konkurranse, fordi flere elever bor i nærheten av flere skoler. Men i størst mulig grad samarbeider de videregående skolene om å tilby et variert tilbud til både dem som bor i distriktet og i byene, forteller Inger Johanne Christensen, fylkesdirektør for opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Her tildeles skolene midler etter planlagte linjer.
– Det finnes noen som protesterer, men veldig få. Når vi gjør det sånn, får færre elever reiseutgifter, og tilbudene i distriktene opprettholdes i større grad. Dette er et uttalt ønske her, sier Christensen.
Ny utredning
Nils Skavhellen er inntaksleder for de videregående skolene i Hordaland.
– Per nå har vi fritt skolevalg i Hordaland, men det nye flertallet i fylkesstyret har bedt om en utredning av ordningen. Hvordan det kommer til å bli senere, er ennå uvisst, sier Skavhellen.
– Her er det også en viss konkurranse mellom skolene, og jeg har selv observert et par kinoreklamer fra noen av skolene. Det kan virke som det å ha et godt rykte virker inn på søkermassen, men det kan variere noe fra år til år hvem som har det beste ryktet, sier Skavhellen.