Sammenslåing av fylkeslag starter i august neste år

Representantskapet i Utdanningsforbundet vedtok torsdag rammene for sammenslåingen av fylkeslag, som en konsekvens av at de nåværende fylkene blir færre. Vedtaket innebærer at nye fylkeslag i sammenslåtte fylker i utgangspunktet skal opprettes med virkning fra 1. august 2019. Disse fylkeslagene vil dermed være etablert før landsmøtet senere samme høst, og innen sammenslåingen av de fleste fylkene trer i kraft 1. januar 2020.

– Tanken er å gjøre sammenslåingen så enkelt og så tett opp til vedtektene som mulig. Samtidig skal vi ha overgangsordninger som er smidige, pragmatiske, kloke og demokratiske, sa nestleder Hege Valås da hun innledet som saken på representantskapsmøtet i Hurdal i Akershus.

Glad for dispensasjonsmulighet

Vedtaket innebærer imidlertid at fylkeslag kan få dispensasjon til å slå seg sammen på et senere tidspunkt. Blant disse er Utdanningsforbundets fylkeslag i Hordaland og Sogn og Fjordane, der fylkesstyrene allerede har vedtatt å slå seg sammen fra 1. august 2020.

– Jeg er glad for at representantskapet åpner for dispensasjon, i tråd med innstillingen fra sentralstyret, sier Steinar Strømsli, leder for Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane.

Søknader om dispensasjoner vil bli behandla av representantskapet i forbundet i juni, eventuelt i oktober i år. Representantskapet i Utdanningsforbundet består av sentralstyret, fylkeslederne og 19 andre landsmøtevalgte medlemmer.

Like mange delegater hver

Vedtaket innebærer dessuten at det på stiftelsesårsmøtene skal være 100 delegater fra hvert av de opprinnelige fylkeslagene, i tillegg til fylkesstyrene. Det har stor betydning blant annet for Hordaland og Sogn og Fjordane, som er den av sammenslåingen der det er størst forskjell i medlemstall mellom fylkeslagene. Hordaland er i dag det største fylkeslaget i Utdanningsforbundet, og er har mer enn tre ganger så mange medlemmer som Sogn og Fjordane, som er tredje minst.

– Det er viktig at begge parter føler likeverdighet når to ulike fylkeslag slås sammen. Da får vi gjennomført overgangen på en grei og smidig måte, sier Steinar Strømsli.

Denne fordelingen av delegater gjelder bare på stiftelsesårsmøtene til de nye fylkeslagene. Ved senere årsmøter vil den vanlige fordelingen, basert på lokallagenes medlemstall, avgjøre. Men Steinar Strømsli frykter ikke at sogningene og fjordingene dermed blir slukt av hordalendingene ved neste korsvei.

– Det er jeg ikke. Det er viktig å huske at det vi gjør nå, er å skape et helt nytt fylkeslag, ikke å implementere ett fylkeslag inn i et annet.

Ville ta hensyn til medlemstall

Fordelingen av delegater på stiftelsesårsmøtene har vært en gjenganger i diskusjonene i fylkeslag som er i ferd med å slå seg sammen. Fylkesleder i Sør-Trøndelag, Hans Lieng, foreslo en mellomløsning som innebar at størrelsesforholdet mellom lokallagene skal være grunnlaget for 1/3 av delegatene på stiftelsesårsmøtene. Delegatfordelingen har vært et diskusjonstema også i Trøndelag, der Sør-Trøndelag har nesten dobbelt så mange medlemmer som naboen i nord. Dette forslaget fikk imidlertid bare 4 av 48 stemmer i representantskapet.

– Utdanningsforbundet har verken vedtekter eller retningslinjer for slike sammenslåinger. Delegatene på stiftelsesårsmøtet er der for å opprette et nytt fylkeslag, de tidligere fylkeslagene eksisterer ikke lenger da. Fylkesårsmøtet skal være lokallagenes og medlemmenes arena, og da er det viktig at sammensetningen blir mer i samsvar med lagenes størrelse. Forslaget vårt var ment å ta hensyn til både likebehandling av fylkeslagene og til antall medlemmer, sier Hans Lieng til Utdanning.

Lieng foreslo dessuten å stryke kravet om at leder og nestleder skal komme fra ulike fylkeslag. Dette forslaget fikk tre stemmer.

– Tanken med slik kvotering er god. Men dette binder opp valgkomiteen og gjør at mange medlemmer ikke blir valgbare. Jeg har tiltro til at valgkomiteen og årsmøtene selv klarer å sørge for at de ulike fylkene blir representert på en god måte, sier han.