«Lærere mangler ofte et profesjonelt språk for etiske problemstillinger»

En forskergruppe har undersøkt hvordan Lærerprofesjonens etiske plattform fungerer i praksis.

I 2009 startet Utdanningsforbundet arbeidet med å utvikle en felles etikk for lærerprofesjonen. Resultatet ble lansert i 2012 som Lærerprofesjonens etiske plattform (heretter Plattformen). Plattformen er et kortfattet dokument som legger vekt på profesjonens grunnleggende verdier og etiske ansvar (se Utdanningsforbundet 2012). Plattformen er ment å være et samlende dokument for barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og skole uavhengig av fagforeningstilknytning (Afdal, H. 2014).

Utdanningsforbundet har fra starten av vært opptatt av at Plattformen ikke må sees på som et mål i seg selv, men snarere som et middel for fremme av profesjonsetikken. For at Plattformen skal virke, må den tas i bruk. Dette poenget har ført til at Utdanningsforbundet både har samarbeidet med ulike skoler (pilotskoler) om implementeringen av Plattformen, og at de har finansiert et følgeforskningsprosjekt. Forskergruppen EtiPP (Etikk i profesjonell praksis) fikk tildelingen og har undersøkt hvordan og i hvilken grad Plattformen brukes, samt hvilken forståelse av profesjonsetikk som finnes blant lærere, barnehagelærere, ledere, pedagogikklærere og studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og hos Utdanningsforbundet. Det har vært et omfattende prosjekt som har inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og observasjoner. Resultatet ble utgitt i en rapport, ferdigstilt i juni 2015 (Afdal, H. m.fl. 2015). I denne artikkelen vil vi presentere læreres forståelse og refleksjoner om Plattformen spesielt og profesjonsetikk generelt. Artikkelen vil kun ta for seg de deler av materialet som omhandler lærere, det vil si lærersvarene på spørreundersøkelsen og fem gruppeintervjuer med lærere på skoler spredt rundt i landet.

Plattformen er viktig, men brukes ulikt

Plattformen er stort sett kjent blant lærerne i undersøkelsen, men det er stor forskjell på i hvilken grad de kjenner den. På noen skoler ser det ut til at Plattformen mest av alt er en plakat som pynter opp på personalrommet. Andre skoler bruker Plattformen aktivt som en del av arbeidet med pedagogisk utvikling. Flere av de skolene der Plattformen er satt på agendaen, bruker Utdanningsforbundets tilleggsmateriell som diskusjonsgrunnlag blant personalet. Det er spesielt caser som omhandler etiske dilemmaer som er tatt i bruk (se Utdanningsforbundet).

Det er stor enighet om både verdien av og innholdet i Plattformen. Av de lærerne som svarte på spørreundersøkelsen, var det bare én prosent som mente at det ikke er viktig med et slikt felles profesjonsetisk grunnlag. Dette bekreftes i lærerintervjuene hvor en typisk kommentar er at Plattformen « ... har satt ord på det viktige.» Det er med andre ord liten eller ingen motstand mot Plattformen. Imidlertid oppfatter de fleste innholdet i den som selvsagt. Selv om innholdet ikke ser ut til å utfordre den profesjonsetiske forståelse, betyr ikke det at lærerne mener at den er overflødig. Tvert imot beskrives Plattformen som en drahjelp i arbeidet med profesjonsetikken.

Motstand mot Plattformen

På en av de skolene som har jobbet aktivt med Plattformen, har det imidlertid vært noe motstand. Enkelte lærere har hevdet at dette arbeidet har de jo alltid holdt på med og at det ikke er noe nytt i Plattformen. I en artikkel om Plattformen skriver Ohnstad (2014) at den ved første raske lesning vil gi inntrykk av det selvsagte, men at en dypere lesning og analyse av Plattformen får opp dilemmaer og vanskelige profesjonsetiske valg.

Dette ser ut til å stemme med lærerintervjuene der vi ser størst motstand i de skolene som har begynt arbeidet med Plattformen, men er på et ganske tidlig stadium av implementeringen.

Ledelsen må med

Hva er det som gjør at arbeidet med Plattformen lykkes bedre på enkelte skoler enn andre? En av lærerne sier at det finnes et enkelt svar på dette spørsmålet. Ledelsen må med. Det å ikke ha med ledelsen i et slikt utviklingsarbeid er, ifølge denne læreren, som å «pisse i motvind, eller krangle med kvinnfolk.» Uttalelsen hans stemmer godt med det inntrykket vi har fra de andre skolene.

På en av de skolene som var veldig aktive, ble det et rektorbytte underveis og prosessen med Plattformen ble mer eller mindre lagt på is. Det er imidlertid en annen person som sammen med ledelsen er sentral for implementeringen, nemlig tillitsvalgte. Der samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte har fungert godt og de har dratt prosessen sammen, har de også kommet lengst i arbeidet med Plattformen.

Lite opptatt av varsling

Det ser ut til at arbeidet med Plattformen på de ulike skolene stort sett starter med punktet om lærerprofesjonens grunnleggende verdier (se Utdanningsforbundet). I tillegg er de svært opptatt av det etiske ansvaret i møte med elever. Den delen av Plattformen som omhandler lærerprofesjonens etiske ansvar på arbeidsplassen og i forholdet til kollegaer, er langt mindre belyst. Dette gjelder spesielt punktet som nevner varsling som i Plattformen formuleres som at profesjonen « … tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander». Ingen av lærerne tar dette opp i gruppeintervjuene, og når vi spør, avvises stort sett muligheten for å varsle.

Dette viser seg i lærernes sterke lojalitet til arbeidsgiver. Dersom ledelsen innfører tidkrevende arbeid som ikke gagner elevene, vil de aller fleste lærere gjennomføre arbeidet likevel, sier de. En av lærerne sier at de generelt er ganske lydige: «Når du sier hopp, så hopper vi.» Dette gjenspeiles også i at lærerne ser ut til å oppfatte handlingsrommet for deltakelse i offentlig debatt som svært begrenset. Problemer og uenigheter skal tas gjennom klubben, ikke i offentligheten. Sandefjordssaken er et godt eksempel på hvor tunge varslingsprosesser kan være og gjør det forståelig at så få lærere står opp mot regler og forordninger de mener strider mot deres pedagogiske mandat (se Afdal, H. m.fl. 2015, kap. 4).

Den samme lojaliteten lærerne viser ledelsen, viser de også hverandre. Samtlige lærere synes det er vanskelig å si ifra til kollegaer som handler etisk uforsvarlig. Her er det imidlertid stor forskjell på de enkelte lærerne. Noen mener at de ikke kan la være å si ifra. Dette er deres klare ansvar. Andre igjen synes det er så vanskelig at de helst ikke sier noe, og at de ved graverende tilfeller går rett til ledelsen. Vi finner en interessant forskjell mellom skolene og barnehagene på dette punktet. Enkelte barnehager rapporterer at de jobber aktivt med det de kaller en tilbakemeldingskultur.

Vanskelig å skille mellom profesjonsetikk og generell etikk

Gjennom forskningsarbeidet har vi fått innsikt både i implementeringen av Plattformen og i mer overordnede forståelser av hva profesjonsetikk er. Når det gjelder begrepet profesjonsetikk, er lærerne usikre på hva det innebærer, og det er vanskelig for dem å definere. I et av intervjuene oppsummeres profesjonsetikken som «den oppgaven vi har fått.» Her legges det vekt på samfunnsmandatet i forståelse av profesjonsetikk, og profesjonsetikken knyttes til rollen som lærer og utøvelsen av denne. Denne rollen er igjen knyttet til verdier og spesielt til læreres forhold til elever. Den skolen i materialet som kanskje har jobbet mest med Plattformen, har blant annet tatt tak i hvordan man snakker om elevene på personalrommet: «At vi ikke omtaler for eksempel elever på negativ måte i lærerrommet som på en måte andre tar med seg og på en måte setter elever i bås.» Dette samsvarer med det generelle inntrykket av at det er menneskeverdet og Plattformens verdisyn som har fått gjennomslagskraft og at det er disse punktene som oppfattes som sentrale for profesjonsetikken i skolene.

Lærerne synes det er vanskelig å skille profesjonsetikk fra generell etikk og mange lander på at profesjonsetikk i grunnen omfatter det meste av det som skjer i skolene. En av lærerne sier: «Den (profesjonsetikken) ligger der hele tiden tror jeg. Vi har et sånt grunnsyn på elevene og sånt.» Det er generelt liten forståelse av faktiske forskjeller i syn på hva profesjonsetikk er og hvordan forskjellige grunnsyn kan føre til konflikter. Den skolen som skiller seg ut her, er den skolen som har tatt grundig fatt i temaet. Der hadde de blant annet blitt klar over at de sitter med ulike menneskesyn og at dette er ganske avgjørende for hvordan situasjoner i klasse, skolegård og på personalrommet oppfattes. Det virker med andre ord som det mangler en del på konkrete diskusjoner av hva profesjonsetikk er og hvordan ulike verdier også oppfattes ulikt.

Dette gjør seg også gjeldende i forståelsen av Plattformen. Plattformens verdier oppfattes som viktige, men også som såpass overordnet og teoretisk anlagt at de kan kombineres med det meste. Vi har sett tilfeller der Plattformen oppfattes å passe som hånd i hanske med ulike adferdsregulerende programmer som for eksempel PALS. PALS anses da som en slags konkretisering av Plattformen, og det er lite refleksjoner om pedagogiske og ideologiske forskjeller. Det vil være interessant å følge videre med på hvordan skolene kombinerer slike programmer med Plattformen, og se om arbeidet med Plattformen også vil innvirke på bruken og tilpassingen av slike programmer i skolene.

En forståelse av profesjonsetikk som omfavner det meste som skjer i skolene, kan beskrives som en svært tykk forståelse. Imidlertid har lærerne også en tynn forståelse av profesjonsetikk der profesjonsetikken knyttes tett opp til ulike case fra skolehverdagen (Afdal, H. 2014). Profesjonsetikk blir med andre ord viktig kun idet en etisk utfordring skal løses. Mellom disse to forståelsene av profesjonsetikk som alt eller som knyttet til enkeltcase, er det et stort og åpent rom.

Behov for å utvikle det profesjonsetiske språket

Det har gått tre år siden Plattformen ble lansert. Dette er likevel forholdsvis kort tid for et så omfattende tema som profesjonsetikk. Arbeidet med profesjonsetiske forståelser og praksis tar tid og konkurrerer med andre prosjekter i skolene. Vi fant at det er store forskjeller på hvor mye vekt man har lagt på Plattformen. De skolene som har fungert som pilotskoler har naturlig nok jobbet mer med dette enn andre skoler. Interessant er det også å se at de skolene som har hatt andre prosjekter som de har opplevd at lar seg kombinere med arbeidet med Plattformen, har tillagt Plattformen større vekt. De fleste av lærerne sier at det ikke er noe nytt i Plattformen, men at den kan hjelpe til med å løfte profesjonsetikken i kollegiene. Og profesjonsetikken trenger et løft.

Gjennomgående i materialet er at lærere har et forholdsvis snevert og lite utviklet profesjonsetisk språk. Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at profesjonsetikken som praksis er lite utviklet. Tvert imot kan det se ut som det er mye god praksis i skolene, men at mange mangler et presist språk for å formidle denne. Kanskje er nettopp dette en del av forklaringen på at lærerne oppfatter handlingsrommet for kritikk snevert. Så langt ser det altså ut til at mange skoler har begynt arbeidet med Plattformen og at den har ført til til dels gode og viktige diskusjoner om verdier i praksis og ulike forståelser av disse. Dette arbeidet må videreføres i tillegg til at arbeidet med de mer betente sidene ved det profesjonsetiske ansvar initieres.

• Espen Schjetne er førsteamanuensis i religionspedagogikk ved Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning.
• Hilde W. Afdal er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning.
• Nina Johannesen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold avd. for lærerutdanning og disputere nylig på en avhandling om medvirkning som tiltale i barnehagepedagogikken.
• Geir Afdal er professor i pedagogikk ved Det teologiske Menighetsfakultet.
• Trine Anker er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Det teologiske menighetsfakultet og programleder for lektorprogrammet.

LITTERATUR

Afdal, H. (2014). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen. Et diskurs-analytisk blikk på utviklingen av Lærerprofesjonens etiske plattform. I: Afdal, G., Røthing, Å., Schjetne, E. (red.). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm.

Afdal, H., Johannesen, N., Schjetne, E., Anker, T., Afdal, G. (2015). Etikk i profesjonell praksis: Et følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdanningsforbundets implementering av Lærerprofesjonens etiske plattform. Oppdragsrapport. Høgskolen i Østfold.

Ohnstad, F.O. (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – hvordan lærerutdanning kan bruke den. Bedre skole. nr. 2.

Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Lastet ned 29.09.15, https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_plakat%20A3%20bm_ny%2031.10.12.pdf

Utdanningsforbundet. Filmer om profesjonsetikk på Utdanningsforbundets nettsider, sett 29.09.15. https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Profesjonsetikk/Se-filmer/.