Oslo-skolene kan få ny inntaksordning

I 2018 kom 63 prosent av elevene inn på sitt førstevalg av videregående skole og program. Rundt 18 prosent av elevene i Oslo-skolen hadde gode nok karakterer fra ungdomsskolen til fritt å kunne velge skole.

– Byrådet sitter ikke med svaret på hvilken inntaksordning vi vil ha. Derfor vil jeg oppfordre utvalget til å bidra med sine kunnskaper i åpen debatt underveis, sa Inga Marte Thorkildsen, byråd for kunnskap og oppvekst da hun ønsket de 14 utvalgsmedlemmene velkommen til første utvalgsmøte.

Utvalgsleder Berit Lødding takket for tilliten på vegne av utvalgsmedlemmene.

– Dette blir en krevende jobb der vi må ta hensyn til mange ulike aspekter. Men med all den kompetansen og erfaringen dere utvalgsmedlemmer besitter og med alle de ulike ståstedene dere representerer, så er jeg sikker på at dette kommer til å bli en interessant oppgave, sa hun.

Thorkildsen fortalte at det har vært veldig stor pågang for å få bli med i utvalget.

– Dere som sitter her, er en eksklusiv gjeng. Her er det selvsagt en overvekt av voksne, men derfor er Elevorganisasjonen de eneste som har to representanter inne, sa byråden.

Byrådsleder Raymond Johansen vil ha slutt på rangeringen

– Vi ser at dagens ordning med karakterbasert rangering av elevene slår svært skjevt ut både for elever og skolene. Derfor ønsker vi å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger om hva som kan forbedres, uttaler byrådsleder Raymond Johansen.

Oslo har i dag byomfattende inntak til videregående opplæring, basert på karakterer. Inntaksutvalget skal vurdere ulike modeller for inntak til videregående skoler i Oslo og anbefale en modell som bidrar til å realisere byrådets mål om at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring.

For store forskjeller

Thorkildsen vil at utvalget skal vurdere både karakterbasert inntak og stykkprisfinansiering. Hun mener dagens inntaksordning har skapt for store forskjeller mellom Oslo-skolene.

Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring varierer fra over 90 prosent på enkelte skoler til om lag 55 prosent på skolene med lavest andel.

Dagens inntaktsordning har skapt for store forskjeller mellom skolene, og gir for lite mangfold i elevgruppa på den enkelte skole, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Mandatet gir utvalget en krevende oppgave

I tillegg til forsker og utvalgsleder Berit Lødding ved NIFU består utvalget av 14 medlemmer. De representerer Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Yrkesopplæringsnemnda, forskermiljøer, kommunalt foreldreutvalg og elevombudet.

Sekretariatet består av ansatte i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Utvalget vil starte sitt arbeid i begynnelsen av 2019 og skal levere sin sluttrapport 15. januar 2020. Utvalget vil i løpet av sitt arbeid legge opp til presentasjoner og diskusjoner med et bredere publikum.

Dagens modell har skapt polarisering

Oslos inntaksmodell er i dag kun basert på karakterer. Det innebærer at hele byen er ett inntaksområde, der søkerne fordeles på utdanningsprogram og skoler etter konkurranse på grunnlag av karakterer. Hovedtrekkene i dagens ordning ble vedtatt av bystyret i 2008, etter at Oslo i flere perioder hadde hatt ulike former for geografisk baserte inntakssystemer.

Kombinasjonen stykkprisfinansiering, der 95 % av tildelingen til skolene følger en fast elevsats per utdanningsprogram, rammer enkelte skoler hardt. Noen skoler har fått mange ressurskrevende elever, uten at tilstrekkelige ressurser følger med. Dette fører til store klasser med mange elever med lavt karaktersnitt, samt en opphoping av sosiale problemer.

Over tid er det skapt en polarisering mellom de videregående skolene i Oslo.

Utvalgets oppdrag

Utvalget skal vurdere dagens modell med karakterbasert inntak opp mot alternative modeller. Modellene skal bidra til:

1. at flest mulig skal fullføre og bestå opplæringen
2. en mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår og kjønn
3. reduksjon av forskjeller mellom skolenes elevsammensetning med hensyn på sosio-økonomiske forhold
4. mindre press hos ungdom om å komme inn på de mest søkte skolene
5. at flest mulig skal komme inn på en ønsket skole