Kvinnelige lærere måtte godta halv lønn

Helt fra 1820-30-tallet hadde unge menn fått gratis lærerutdannelse ved de offentlige lærerseminarene, mens kvinner måtte betale utdannelsen sin selv. De fikk heller ikke lov til å delta på seminarene, som bare var åpne for menn. 

Kvinner hadde bare adgang til å ta kortere kvalifiseringskurs. Disse var av mye lavere faglig kvalitet enn de mannlige lærernes utdanning, skriver nettstedet kvinnehistorie.no.

Anna Rogstad er mest kjent som den første kvinnen som møtte på Stortinget. Men hun var også en foregangskvinne innen pedagogisk teori og i kampen for kvinners rettigheter. Rogstad «var en kraft som ingen kunne stanse før seieren lyste over hennes verk», sa pedagog og fagforeningsleder Anna Sethne i en minnetale om henne.

Hun krevde at lærerseminarene skulle åpnes for kvinner på lik linje med menn. Denne saken fikk hun og hennes meningsfeller gjennomslag for i 1890.

Enkelte lærerinner var mot likelønn

Et annet problem var at lærere og lærerinner fikk ulik lønn for samme arbeid. Lærerinnenes lønn lå ofte på litt under halvparten av det mennene fikk. Anna Rogstad lyktes etter hvert i arbeidet med å heve lærerinnenes lønninger. 

Likevel tok det lang tid å få gjennomslag for prinsippet med likelønn, også blant lærerinnene selv. Mange av dem var redde for å miste jobben dersom lønnen deres ble hevet for mye. De lave lønningene ga kvinnene et konkurransefortrinn, og de fryktet at de mannlige lærerne ellers ville bli foretrukket til alle stillinger.

Først i 1920 fjernet staten muligheten til å lønne statsansatte kvinner etter lavere satser enn mennene.

Halv lønn og en liten hybel

På midten og slutten av 1800-tallet var det også slik at mennene gjerne fikk de mer prestisjefulle jobbene i storskolen, mens kvinner ble satt til å undervise de yngste elevene. 

I Kristiania hadde heller ikke kvinnene adgang til å få overordnede stillinger som rektor eller overlærer før 1909.[1] Mannlige lærere ble også stort sett ansatt i full stilling, mens kvinnene gjerne fikk fylle inn der det var behov. Lærerne ble tildelt leilighet, mens lærerinnene kun fikk en liten hybel. Dessuten var det innført en enkepensjon, men det fantes ikke noen enkemannspensjon.

Få skoler for jenter

Anna Georgine Rogstad ble født 26. juli 1854 på gården Veisten i Nordre Land i Oppland. Da hun var ti år, flyttet familien til Trondheim der faren hadde fått stilling som justissekretær. I Trondheim gikk Anna på den eneste borgerlige realskolen i landet som tok i mot jenter som elever.

I 1869 ble det tillatt for kvinner å ta lærerutdanning, det var kvinner som jobbet som lærere før den tid også, men da ble det vedtatt en lov som gav dem lov til å utdanne seg.

I 1873 tok Rogstad «lærerindeprøve av høiere grad». Da hadde hun allerede et par års yrkeserfaring som lærerinne. Hun underviste ved både offentlige og private gutteskoler i Trondheim fram til hun flyttet til Kristiania i 1877. Her underviste hun både gutter og jenter fra 1.–7. klasse ved Møllergaten, Sagene og Grünerløkken skole. I 1883 meldte hun seg inn i Kristiania Lærerinneforening. Hun var foreningens leder fra 1889 til 1921.

Rogstad var med på å stifte Norges Lærerforening i 1892, og var nestleder fra starten og fram til 1907. Det var hennes fortjeneste at kvinnene i foreningen fikk like mange representanter i styret som mennene. Likevel førte senere uenighet om dette spørsmålet til at hele Kristiania Lærerinneforening, under hennes ledelse, i protest trakk seg ut av Norges Lærerforening i 1911. Året etter tok hun initiativ til å stifte Norges Lærerinneforbund for å kjempe fram kvinnenes rettigheter.

Rogstad var også engasjert i utviklingen av pedagogikken og skrev selv flere lærebøker. Sammen med noen andre frivillige lærerinner organiserte hun også kveldskurs for unge kvinner i husstell, kjolesøm, engelsk og bokføring. Målet var å gjøre de unge kvinnene økonomisk selvstendige. 

Kurset var forløperen til “Fortsettelsesskolen for unge piger”, som hun stiftet i 1900. Fortsettelsesskolen ble overtatt av kommunen i 1909, med Rogstad som skolestyrer.

Stemmerett

Anna Rogstad engasjerte seg også spesielt for stemmerettssaken. I 1884 var hun med på å starte Norsk Kvinnesaksforening, og året etter var hun også med på dannelsen av Kvinnestemmerettsforeningen. Ved kommunevalget 1901 stilte Rogstad til valg for Kvinnestemmerettsforeningens liste i Kristiania, og ble valgt inn som vararepresentant. Hun var også nestleder for Kvinnestemmerettsforeningen i to perioder, fra 1885 til 1897 og fra 1902 til 1913. 

Kilde: Kilden som drifter www.kvinnehistorie.no